«Å gå i en annens sko» er et uttrykk som beskriver forsøket på å sette seg inn i en annens situasjon eller en annens liv. Uansett hvilket motiv man har for å lage en skoutstilling, er sko noe som berører og setter tanker og minner i sving hos de som ser dem.
Det kan oppleves som noe intimt og svært personlig å se andres brukte sko og man kan også bli ubehagelig berørt. Utstillingene ved Auschwitz konsentrasjonsleir og “October 7, 6:29am – The Moment the Music Stood Still”, som turnerer i USA, viser sko fra ofre som har opplevd forferdelige handlinger og det kan være utfordrende og nesten uutholdelig å se slike utstillinger.
Vår tilnærming er ikke å stille ut sko knyttet til én historisk hendelse eller en spesiell person, men å vise mangfoldet av hva kvinner har hatt og har på føttene til forskjellige tider og på forskjellige steder.
Hvilken fest har de sorte pumpsene vært på? Var det i det hele tatt mulig å gå i lotussko hvor tærne var bundet opp under foten? Og hvilken kreativitet måtte til for å lage sko av tre og papir i etterkrigsårene? Hvorfor har Crocs blitt så moderne?
Hvilke assosiasjoner får du?