Dronning Blanka av Namür (ca. 1320 – 1363)

Blanka var grevedatter fra Namür i dagens Belgia og ble gift med norsk-svenske kong Magnus 7. Eriksson i 1335. Bryllupet sto antakeligvis på Tunsberghus.

Tunsberg i morgensgave

Da hun giftet seg, fikk Blanka Tunsberghus og Tunsberg fehirdsle (skattedistrikt) i morgengave. Inntektene fra en morgengave var egentlig øremerket for underhold av en dronning om hun skulle bli sittende igjen som enke. I virkeligheten utviklet slike morgengaver seg til en slags «dronningriker». Selv om Blankas morgengave ble byttet med Borgarsysla (dagens Østfold) og Båhuslen i 1353, residerte hun de siste årene av sitt liv på Tunsberghus.

Blanka fikk to sønner – Erik (f.1339) og Håkon (f. 1340). Kildene er sparsomme, men hun antas å ha oppholdt seg mer i Sverige enn i Norge i 1340-årene. Den norske grensefestningen Båhus var et viktig oppholdssted for kongeparet. Fra slutten av 1350-årene var Blanka kong Magnus’ representant i hans norske riksdel som hadde Tunsberghus som forvaltningssentrum.

Blanka døde på Tunsberghus i 1363 kort tid etter at hun hadde vært i København og feiret bryllupet mellom sønnen Håkon og Margrete Valdemarsdatter.

Svertekampanje

Dronning Blanka og kong Magnus ble utsatt for en massiv svertekampanje av det svenske aristokratiet etter at Magnus var avsatt som svensk konge, og ikke minst av den hellige Birgitta som kjente kongeparet godt. De ble begge beskyldt for å være utro med en svensk ridder, og Blanka ble anklaget for å ha myrdet sønnen Erik og svigerdatteren Beatrix. Bildet av giftmordersken Blanka ble stående til langt inn i moderne tid.

Unionsdronning

Blanka er den første av en lang rekke unionsdronninger i Norden som trådte inn og satte sitt preg på nordisk historie. Den mest kjente av dem er Blankas svigerdatter Margrete som ledet Kalmarunionen i dens første fase.

Beskjedent bo

Boet Blanka etterlot seg da hun døde i 1363, fremstår som beskjedent:

• To tøystykker stripet fløyel, begge 12 alen lange
• 1 tøystykke blå fløyel, 8 ¼ alen langt
• 1 tøystykke med gull på blå bunn, 6 alen langt
• 1 hvitt tøystykke baldakin (en silke fra Bagdad) 2 ¼ alen langt
• 1 messehagel
• 1 alterduk med en bord
• 1 vevd eller brodert teppe til utsmykking av alterbordets forside
• 1 stola (langt, brodert silkebånd båret av geistlige under embetshandling) med manipulus (liturgisk plagg) og et løst tøystykke
• 2 tøystykker til fram- og baksiden på en messeserk
• 1 lite tøystykke til et hodelin
• 2 små gullstukne tøystykker
• Parissilke (garn) til 7 ½ øres vekt
• 10 dokker (bunter) grovt silke (garn)
• 1 tøystykke rødt «setar» (fint lintøy)
• 2 bordkniver
• 1 liten bolle av lønnetre med lokk av sølv
• Dronningens store segl
• 4 prydete sølvskjeer i et hus
• 1 lite skrin med tre smaragder
• 1 pund 4 ørtuger (måleenhet) kryddernellik, 3 pund pepper, 4 pund ingefær, 3 pund kanelbark, 1 pund 1 øre hvalrav
• 1 liten bøsse med teriak (gammelt legemiddel)
• 2 bordduker «som ofte har vært på bordet»
• 2 linlaken «som ofte har vært i senga»
• 1 fotklede vevd med «skjold»