Kvinnene fra Osebergskipet (d. 834)

I 834 døde to helt spesielle kvinner i Vestfold. De ble gravlagt sammen i ei oppredd seng. Senga sto i et gravkammer som var plassert i det 22 meter lange Osebergskipet. Skipet var lastet til randen av gravgaver og offerdyr. Over skipet ble det lagt en haug, som seinere ble kalt Revehaugen. Denne skipsgraven, reist over disse to kvinnene ble avdekket på Oseberg gård i Tønsberg i 1903, og gravd ut året etter. Siden har denne kvinnegraven blitt symbolet på selve vikingtida.

Hva vet vi om Osebergkvinnene?

Hvem var de to kvinnene i haugen? Kunne den ene kvinnen virkelig være dronning Åsa, som Snorre Sturlasson skriver om i Ynglingasaga? Hun som var mor til Halvdan Svarte og bestemor til Harald Hårfagre? Og hva med den andre kvinnen? Var hun en trell, som ble lagt i graven sammen med sin herskerinne? Det har vært vanskelig å finne svar, men DNA-analyser viser at begge var fra overklassen, og at dette faktisk kan være en mor og hennes datter. Den eldste var et sted mellom 70 og 80 år og hadde vært syk gjennom hele sitt liv. På sine gamle dager hadde hun alvorlig brystkreft. Den yngste av kvinnene var litt over 50 år, og hadde god helse.

Mot i vikingtid

Men var disse to kvinnene modige? Var de uredde? Turte de å utfordre seg selv og andre? Det norrøne ordet móðigr betyr uredd, eller tapper. Utfra det arkeologiske materialet er det vanskelig å si om Osebergkvinnene var modige. Men hva er det motsatte av å være modig? Da er du feig. Skriftlige kilder som eddadikt og skaldekvad, som vi tror avspeiler vikingtidas idealer og fortellinger, er alle samstemte om at den største vanære var å være feig. Du skulle være stolt og kjempe for din og ættas ære. Den norrøne litteraturen er fulle av fortellinger om mektige og fryktede kvinner, og man antar at disse mytologiske kvinnene var rollemodeller for vikingtidas kvinner.

"Domen over den daude"

Oseberggraven er den mest storslåtte begravelsen vi har funnet til dags dato. Gravgodset viste at de kunne reise til vanns og til lands, i skip, vogn og slede. De hadde hester, hunder og kyr med seg. Gravgavene viste også at de kunne holde storslåtte selskaper og hadde utstyr, prydgjenstander og billedvever med mytologiske motiver. Eddadiktene er av våre viktigste kilder til norrøne myter. I Eddadiktet Håvamål, eller Odins tale, er beskjeden klar: «Fe døyr, frendar døyr, ein sjølv døyr på same vis. Men eg veit om noko som aldri døyr: domen over den daude.» Osebergkvinnenes begravelse er i seg selv et vitnemål på at deres mot og ære.

• https://www.vikingtidsmuseet.no/samlingene/oseberg/kvinnene-i-oseberggraven
• https://vestfoldfylke.no/no/meny/tjenester/kultur/kulturarv/kulturarvartikler/oseberg/
• https://www.nrk.no/viten/dronning-asa-av-oseberg-1.3405117