• 5. - 7. trinn: Samfunnsfag (SAF01-04)

I 1829 anla kjøpmann Anders Lund en fabrikk på en holme nederst i Tistedalsfossen. Fabrikken og holmen fikk navnet Cathrineholm etter hans kone, Cathrine. På fabrikken ble det i de tidlige årene produsert spiker, kjetting, stangjern og støpegods.

Etter hvert ble det også produsert landbruksartikler og ovner. Råjernet Cathrineholm trengte til produksjonen ble i hovedsak importert fra Värmland i Sverige.

Jernverket brukte trekull som energikilde. Trekullet brant fabrikken selv ved kullmilene som lå langs med elva. Flis til kullmilene fikk fabrikken fra sagbrukene. Å frakte flis til kullmilene var arbeid for kvinner og barn.

På 1800-tallet var det vanlig at barn helt ned i 8 års alderen var i arbeid ved Haldens fabrikker. I 1872 var halvparten av alle barn bosatt i Tistedal, i arbeid. De jobbet lange dager i fabrikkene. Dette begrenset tiden de hadde til lekselesing og fritid. Arbeidet var fysisk krevende og kunne skade helse og utvikling.

"Det var slik at det var formiddag- og ettermiddagsundervisning på skolene den gangen. Om formiddagen var det skolegang fra klokka 8-12. Så gikk vi da hjem og spiste, og etter det måtte vi da jobbe fra 2-6 om ettermiddagen. Når vi hadde ettermiddagsundervisning jobbet vi fra 6 om morgenen til 12 middag." – Aksel Eriksen til Halden Arbeiderblad 6. november 1961.

I 1892 ble en lov innført som forbød barn under 12 år å jobbe i fabrikker og begrenset arbeidstiden for dem mellom 12 og 14 år til seks timer om dagen. Nattarbeid ble også forbudt for alle under 18 år.

Selv med denne loven fortsatte mange barn å arbeide i fabrikker på grunn av behovet for billig arbeidskraft og barnefamilienes behov for inntekt.

I årene mellom 1850 og 1880 økte produksjonen ved fabrikken jevnt og trutt. I 1870 produserte Cathrineholm Jernværk blant annet 800 tonn stangjern og 320 tonn spiker og kjetting.

Størst produksjon hadde fabrikken i begynnelsen av 1880-årene. Da var 235 personer ansatt ved jernverket – den største fabrikken av sitt slag i landet.

Ved opphevelsen av mellomriksloven i 1897 ble det innført toll på varer mellom Norge og Sverige. Dette skulle få alvorlige konsekvenser for en fabrikk som allerede var under press grunnet økt konkurranse.

Cathrineholm utvant ikke jern selv, og var avhengig av import av råjern fra Sverige. Innføringen av tollsatser gjorde i realiteten at Cathrineholm ble avskåret fra råvaremarkedet, noe som igjen påvirket produksjon og konkurransedyktighet.

I 1906 la fabrikken ned produksjonen av stangjern, mens støperiet og det mekaniske verkstedet fortsatte virksomheten fram til 1950-tallet.

Fra 1907 siktet Cathrineholm seg inn på et nytt marked, og fra 1910 begynte masseproduksjonen av emaljerte jernvarer under det nye navnet A/S Cathrineholms Mekaniske Verksted, Støperi og Emaljefabrik. Arbeiderne produserte skilt, sanitær- og kjøkkenutstyr.

"Det var et godt miljø på Cathrineholm [...] Vi hadde ingæ ambisjonær om å komme vårs no aent ste." – Adele Hansen forteller i boka Bak fabrikkporten (2000) av Ivar Bjørndal.

Å arbeide ved Cathrineholm var gjerne noe som gikk i arv gjennom generasjonene. Familier bidro ofte med tre eller fire generasjoner med fabrikkarbeidere. Det var heller ikke uvanlig at hele familier arbeidet ved fabrikken.

Mange av arbeidsoppgavene på Cathrineholm var både tunge og ensformige, og de fysiske belastningene kunne føre til slitasjeskader. Farlig kunne det også være. På stanseriet mistet for eksempel Otto Lettenstrøm hånda si til pressa.

Fagforeningen sto i alle år svært sterkt på Cathrineholm. Å melde seg inn i klubben var obligatorisk for alle som ble ansatt ved fabrikken. I tillegg til å fronte fabrikkarbeidernes sak for ledelsen ved fabrikken, arrangerte også klubben turer og utflukter for sine medlemmer.

I 1954 inngikk Cathrineholm et samarbeid med formgiver Grete Prytz Korsmo (senere Kittelsen). Kombinasjonen av hennes erfaring med emalje på sølv, og bedriftens kompetanse la grunnlaget for et moderne designeventyr på 1960- og 1970-tallet. De fargerike og enkle produktene ble enormt populære. 

Cathrineholm ble det eneste firma i verden som produserte gjenstander i rustfritt stål med gjennomskinnelig emalje. 

Emalje er knust glass tilsatt ulike metalloksider, som gir farge.

Designeren og kunstneren Arne Clausen jobbet som dekoratør på Cathrineholm. Han tegnet den kjente lotusdekoren.

Kombinasjonen av hans design, Prytz Kittelsens formgivning og bedriftens kompetanse la grunnlaget for et moderne designeventyr på 1960- og 1970-tallet. De fargerike og enkle produktene ble enormt populære.

I dag er det danske firmaet Lucie Kaas som har tillatelse fra Clausens familie til å produsere designet

På slutten av 1950-tallet ble det etablert frihandelsavtaler mellom land i Europa. Medlemslandene fikk tollfri tilgang til hverandres markeder. Toll er en avgift myndighetene i et land kan legge på utenlandske varer, slik at de blir dyrere. For at norsk industri skulle få tilgang på det europeiske markedet, undertegnet norske myndigheter EFTA-avtalen i 1960.

Dette fikk skjebnesvangre konsekvenser for en allerede presset Halden-industri. På slutten av 1960-tallet opplevde haldenserne et ras av konkurser. Perioden blir gjerne kalt Halden-krisa.

I 1964 produserte Cathrineholm 150 000 kasseroller, men kokurransen i markedet var økende. Blant annet fra Finland og USA.

Etter en brann i stanseriet i 1968 besluttet styret å flytte fabrikken til nye lokaler på Sørlifeltet. Det ble investert i nye moderne fabrikklokaler, men investeringen førte til at bedriften satte seg i for stor gjeld. Etter flere år med underskudd, gikk fabrikken konkurs i 1972.

Dermed var en 143 år lang industrihistorie over.

I 1965 feiret Halden by 300 års jubileum. I den sammmenheng ble det laget en liten hyllest til byen i form av en film. Her er et lite utdrag, med fokus på byens industri.

1829 – Kjøpmann Anders Lund anlegger Cathrineholm Jernværk

Ca. 1850 – 1880 Jevnt økende produksjon ved fabrikken. 235 personer ansatt i begynnelsen av 1880-årene

1890 – Økt konkurranse fra Sverige fører til dårligere tider

1897 – Mellomriksloven oppheves, det innføres tollgrenser mellom Norge og Sverige

1906 – Fabrikken stopper produksjonen av stangjern

1907 – Norges første emalje- og fortinningsverk bygges på Cathrineholm

1910 – Jernværket nedlegges, Cathrineholm Mekaniske Verksted, Støperi og Emaljfabrik oppstår

1916 – Etterspørselen etter emaljerte varer fra Cathrineholm er større enn produksjonsevnen

Ca. 1920–1935 – Nedgangstider: økt konkurranse, lavere etterspørsel, manglende råvarer

1936 – Oppgangstider. Produksjon på 329 tonn emaljevarer

1945 – Etterkrigstid. Varemangel og gode salgstall

1950-tall – Samarbeid med dyktige designere = produkter med ikonisk utforming

1957 – Mottar gullmedalje på brukskunstmønstringen Triennalen i Milano

1964 – Fabrikken produserer 150 000 kasseroller

1968 – Storbrann på fabrikken. Stanseriet brenner ned

1970 – Flytter til moderne fabrikkbygg på Sørlifeltet

1972 – Cathrineholm går konkurs. Det amerikanske selskapet Standard International overtar verket

1974 – Fabrikken legges ned for godt

Test deg selv her