Photo: Fosse, Dag / Kode (Opphavsrett)
Photo: Fosse, Dag / Kode (Opphavsrett)
Photo: Fosse, Dag / Kode (Opphavsrett)
Photo: Fosse, Dag / Kode (Opphavsrett)
Photo: Fosse, Dag / Kode (Opphavsrett)
Photo: Fosse, Dag / Kode (Opphavsrett)
Photo: Fosse, Dag / Kode (Opphavsrett)
Photo: Fosse, Dag / Kode (Opphavsrett)
Photo: Fosse, Dag / Kode (Opphavsrett)
Photo: Fosse, Dag / Kode (Opphavsrett)
Photo: Fosse, Dag / Kode (Opphavsrett)

Farger og ting [Etsning]

Add to folder Add to folder Remove from folder
Order images
Comment
Share
Scan the QR code with a mobile device and view the object in AR/augmented reality.

Read more

About the object

Artist Lund, Lotte Konowsikker
Title Farger og ting
Identifier Kode.00341
Creation date 2023
Materials and techniques Etsning på papir
Dimensions 10 verk á 570 x 380 mm
Acquisition Innkjøpt 2023
Type Fineart

Indexing term Bildende kunst
Specific subject terms Politikk Politisk parti Menneske
General subject term Kunstverk
Title
- NOBFarger og tingoriginal
- ENGColors and Thingsanvendt
Designation Grafikk
Precise designation Etsning
Catalog level Gruppering

Dimensions value
- Høyde570.0 mm (Hovedmål)
- Bredde380.0 mm (Hovedmål)
Materials Papir
Techniques Etsning

Add a comment or suggest edits

History

- Produksjon: 2023
- KunstnerLund, Lotte Konowsikker

Add a comment or suggest edits

Relation

Object/Work – Components 10 related objects
- FineartGrafikk (Kode.00341.001)
- FineartGrafikk (Kode.00341.002)
- FineartGrafikk (Kode.00341.003)
- FineartGrafikk (Kode.00341.004)
- FineartGrafikk (Kode.00341.005)
- FineartGrafikk (Kode.00341.006)
- FineartGrafikk (Kode.00341.007)
- FineartGrafikk (Kode.00341.008)
- FineartGrafikk (Kode.00341.009)
- FineartGrafikk (Kode.00341.010)

Classification

- Bildende kunst (Outline)OU 532

License information

License Copyright
- Opphavsrettsinnehaver Lund, Lotte Konow
- Rettighetsforvalter BONO
Dette verket er beskyttet av opphavsrett, og er gjengitt etter samtykke fra rettighetshaver / BONO. Verket må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig for allmennheten, verken digitalt eller analogt, uten hjemmel i lov eller tillatelse fra rettighetshaver / BONO. Ønsker du å bruke kunstverk?

Ta kontakt med BONO for enkel lisensiering av kunstverk. Ta kontakt med KODE: Kunstmuseer og komponisthjem for mer informasjon om bruk av verket.

Metadata

Identifier Kode.00341
Part of collection Kode
Owner of collection Kunstmuseene i Bergen
Institution Kode
Date published January 18, 2024
Date updated June 17, 2025
DIMU-CODE 0210414188108
UUID 5f1c1412-0717-47ad-84cd-4dca684ab725

Tags

Lotte Konow Lund

Lotte Konow Lund, egentlig Lise Charlotte Konow Lund, (født 27. mai 1967 i Oslo) er en norsk maler, tegner og videokunstner. Lotte Konow Lund vokste opp i Bergen. Hun har sin utdannelse fra Kunstakademiet i Oslo, og er innkjøpt av Museet for samtidskunst og Norsk kulturråd. Hun har bl.a. hatt separatutstillinger på Galleri Wohnmaschine i Berlin, Stenersenmuseet og Galleri Wang i Oslo og vært representert på kollektivutstillinger som Kunstnernes Hus, Moderna Museet i Stockholm, Lousiana Museum of Modern Art, Pratt Manhattan Gallery i New York, Essor Gallery i London, 1st Athens Biennale i Athen, Platform Garanti i Istanbul, Drammen Kunstmuseum, Henie Onstad Kunstsenter, Astrup Fearnley Museet og Museet for Samtidskunst. Lotte Konow Lund startet og drev galleri G.I fra 1997-2007. Hun er innkjøpt av Nasjonalgalleriet, Bergen Museum, Samtidskunstmuseet, og private samlinger. Konow Lund har vunnet hederlig omtale for sin film Babyface Assassin på kortfilmfestivalen i Grimstad, der hun senere har sittet i juryen. Hun har vært styremedlem i UKS, og sitter i dag som styremedlem i Kunstnerforbundet. Eksterne lenker LotteKonowLund.com – Lotte Konow Lunds offisielle hjemmeside Kategori:Norske billedkunstnere

Tory (historisk britisk parti)

For andre betydninger av «tory», se tory (peker). Royal Oak, Den kongelige eik Tory er et historisk britisk parti i Storbritannia, først under kongedømmet England, deretter kongedømmet Storbritannia, fra 1600-tallet og fram til tidlig på 1800-tallet. Betegnelsen «tory» var i begynnelsen et nedsettende økenavn benyttet av politiske motstandere. Som betegnelse på en politisk gruppering og deretter et politisk parti i England dukker det opp tidligste i 1679 under striden om den katolske prins Jakob, hertug av York skulle utelukkes fra tronefølgen til den engelske trone. Tilhengerne av å utelukke en katolsk pretender ble karakterisert som Whig av deres politiske motstandere, toryene. I navnet Tory lå en skjult anklage om katolske tilbøyeligheter, noe som for de fleste engelskmenn var jevngodt med landsforræderi. Etter 1689 ble Tory navnet på et britisk politisk parti som varte fram til ca. 1830 da det ble avløst av det konservative parti. I amerikansk historie betegnet Tory etter 1769 de kolonister som forble lojale til den britiske monarken. Etymologi right| Jakob, hertugen av York, malt i romansk kostyme. Den politiske grupperingen som var lojal til arvefølgen i England, aksepterte en framtidig katolsk konge i form av prins Jakob, hertug av York. Deres motstandere, whigene, betegnet dem nedsettende som irske katolsk røverbander: fra irsk toruighe, «fredløs», særlig en som ranet eller plyndret, et ord som igjen var avledet fra gammelirsk toirighim, «forfølge», beslektet med toracht, «forfølgelse». Denne betegnelse er dokumentert tilbake til 1566. Etter 1646 framsto det som en nedsettende betegnelse for irske katolikker som hadde tapt retten til sine jordbruksområder (og hvor en del av dem ble fredløse overfallsmenn). Online Ethymology Dictionary: «Tory» En gang rundt 1680 ble det benyttet av Exclusioners, de som utelukket den katolske hertugen av York som betegnelse på de som aksepterte hertugen som framtidig konge.Oxford English Dictionary: «With capital T: A nickname given 1679-80 by the Exclusioners (q.v.) to those who opposed the exclusion of James, Duke of York (a Roman Catholic) from the succession to the Crown.»

Politisk parti

Et politisk parti er en sammenslutning av partimedlemmer, som har relativt sammenfallende syn i politiske spørsmål og ønsker å øve innflytelse i de politiske beslutningsprosessene. Dette ved å stille liste med kandidat(er) ved frie politiske valg, eller på andre måter arbeide for retten til å kjempe om politisk innflytelse ved å stille til slike frie valg. Politiske partier organiseres noe ulikt fra land til land. Mange politiske partier er grunnlagt på en bestemt ideologi, noen har endret ideologien sin fra de ble grunnlagt, og andre har endret ideologien sin fra de ble grunnlagt. I demokratier blir politiske partier valgt til å styre av velgere. Noen land har mange politiske partier, som Norge og India, andre har få politiske partier, som USA, og andre land har ett parti, som Kina. Partistrukturer Ulike jursdiksjoner har ulike partistrukturer. Partistrukturene bestemmes av antallet partier i systemet og hvor stor innflytelse hvert parti har. I demokratier styres partistrukturen i stor grad av valgsystemet i jurisdiksjonen. Upartiske systemer Enkelte politiske systemer har ikke politiske partier. I upartiske valg stiller hver kandidat for seg, og det finnes ingen formelle koalisjoner i den lovgivende forsamlingen. Upartiske systemer utvikler seg som regel politiske partier med mindre det eksisterer restriksjoner på partidannelse. De første valgene i USA var upartiske, og mindre land som Tokelau har beholdt en upartisk struktur. Upartisk struktur er mest vanlig på lokalt og regonalt nivå. Ett dominerende parti I ettpartisystemer holder ett parti den politiske makten. Noen systemer tillater mindre partier så lenge de aksepterer det store partiets styre. Strukturene i partiet og staten er ikke nødvendigvis like, men posisjonene i partiet kan ofte være vel så viktige som posisjonene i statsapparatet. De vanligste eksemplene på ettpartisystemer er Nord-Korea og Kina, samt ulike fasciststater som Nazi-Tyskland (1934-45).