• Nixon Visions  [Collage]
    Photo: Kode (Opphavsrett)
  • Nixon Visions  [Collage]
    Photo: Fosse, Dag / Kode (Opphavsrett)
  • Nixon Visions  [Collage]
    Photo: Fosse, Dag / Kode (Opphavsrett)
  • Nixon Visions  [Collage]
    Photo: Fosse, Dag / Kode (Opphavsrett)
  • Nixon Visions  [Collage]
    Photo: Fosse, Dag / Kode (Opphavsrett)
  • Nixon Visions  [Collage]
    Photo: Fosse, Dag / Kode (Opphavsrett)
  • Nixon Visions  [Collage]
    Photo: Fosse, Dag / Kode (Opphavsrett)

Nixon Visions [Collage]

Created with Sketch.

Kjartan Slettemark

Kjartan Slettemark i burka, 2007. Kjartan Slettemark i kongepuddel-kostyme, Tensta konsthall, Stockholm 11. januar 2008. Kjartan Slettemark (født 6. august 1932 i Naustdal, død 13. desember 2008 i Stockholm) var en svensk-norsk kunstner, særlig kjent for sine kontroversielle bilder på 60- og 70-tallet. Han var utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole 1956–1959 og Statens kunstakademi i Oslo 1959–1960, deretter ved Gerlesborgskolan og Konsthögskolan i Stockholm. Slettemark ble svensk statsborger i 1966. Slettemarks offentlige debut som kunstner kom i form av en collage stilt ut foran Stortinget i 1965, i en monter disponert av Unge Kunstneres Samfund. Bildet, med tittel «Av rapport fra Vietnam: Barn overskylles av brennende napalm. Deres hud brennes til svarte sår og de dør», består blant annet av en rød munn, et amerikansk flagg og en barnefigur. Verket vekket debatt, og ble utsatt for hærverk. Det ble gitt som gave til Nasjonalgalleriet i 1982, i forbindelse med en retrospektiv utstilling som representerte et gjennombrudd av allmenn anerkjennelse. Slettemark har senere blitt regnet som en av Norges mest sentrale kunstnere, og «Av rapport fra Vietnam» er kåret til et av Morgenbladets 12 viktigste kunstverk. Slettemark søkte i hele sin virksomhet å benytte og utforske nye medier og uttrykk. Fra 1964 arbeidet han med plaststøping og plastfolie. På 1970-tallet arbeidet han med «Nixon visions», en serie manipulerte bilder av den tidligere amerikanske presidenten Richard Nixon. Slettemark reiste da rundt i Europa med et bilde av Nixon, med Slettemarks skjegg og frisyre, i passet sitt.http://www.flickr.com/photos/43686206@N00/426134446/ I den samme perioden gjennomførte Slettemark flere performancer, med et selvlaget hvitt kongepuddel-kostyme, og med andre kostymer. Han fikk idéen til å opptre som puddel etter at inspektøren ved Stockholms sosialtjeneste hadde bedt ham om å melde seg i «hundemottaket» i stedet for «kundemottaket». Han reiste også rundt i Europa og USA med et pass med bilde av Nixon, med sitt eget hår og skjegg manipulert inn i fotografiet.http://www.flickr.com/photos/43686206@N00/426134446/in/set-72157600008019734/ Fra 1978 og framover arbeidet Slettemark også med videokunst. I 2003 laget han serien «Selvportrett som Marilyn», en Warhol-inspirert serie collage-variasjoner. På midten av 60-tallet var Slettemark lærer ved Grundskolan för konstnärlig utbildning i Stockholm, hvor han la seg ut med ledelsen fordi han nektet å gi elevene karakterer. For å løse problemet, delte Slettemark ut små fargerike tegninger i stedet. Han ble følgelig oppsagt, og måtte søke det lokale sosialkontoret om livsopphold. På sosialkontoret ville man ha avklart om Slettemark var vanlig arbeidsledig eller sinnslidende før han fikk tildelt stønad. Slettemark selv stod fast på at han var kunstner, men fikk diagnosen borderline, og resept på Hibernal, et medikament mot psykose. I stedet for å ta tablettene, brukte Slettemark dem i sine kunstverk. Under happeningen «Lektion i konsten att falla» balanserte han på line i Stockholm i 1969. Balansestaven var laget av Hibernal-tabletter. Fotografen Brita Olsson tok bilde av happeningen.

Richard Nixon

Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1968. Røde stater stemte for Hubert Humphrey, grå for den uavhengige George Wallace, og blå for Richard Nixon, som seiret med 301 valgmannsstemmer, mot 191 for Humphrey og 46 for Wallace. Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1972. Blå stater stemte for George McGovern, røde for Richard Nixon, som seiret med 550 valgmannsstemmer, mot 17 for McGovern (Massachusetts) og 1 for libertarieren Joseph Hospers. Richard Milhous Nixon (født 9. januar 1913 i Yorba Linda i California, død 22. april 1994 i Park Ridge i New Jersey) var en amerikansk republikansk politiker. Han var USAs 36. visepresident 1953–1961 og landets 37. president 1969–1974. Han er den eneste som noen gang er valgt to ganger til visepresident (1952 og 1956) og president (1968 og 1972). Nixon var også den eneste visepresident som senere ble valgt til president uten å etterfølge den sittende president, fram til Joe Biden gjorde det samme i 2020. Richard Nixon gikk av fra sitt verv som følge av Watergate-skandalen i 1974, da Kongressen kom stadig nærmere å skulle reise riksrettstiltale mot ham. Han er den eneste amerikanske presidenten som har fratrådt frivillig. Bakgrunn Richard Milhous Nixon ble født i Yorba Linda i California 9. januar 1913 av Francis Nixon og Hannah Milhous, morens slekt nedstammet fra en tysk familie med navnet Milhausen. Foreldrene var begge strengt religiøse kvekere, og i hele sitt voksne liv omtalte Nixon moren sin som en kvekerengel. Han hadde fem brødre, hvorav to døde av tuberkulose i ung alder. Utdannelse og militærtjeneste Nixon gikk på Fullerton High School 1926-1928 og begynte deretter sine jusstudier ved Whittier College der han gikk ut som nummer to i sitt årskull i 1934. Han fikk deretter fullt stipend ved Duke-universetetet hvor han fikk sin grad som nummer tre i sin klasse. Han tjenestegjorde som logistikkoffiser i den amerikanske marinen under andre verdenskrig. Der ble han for øvrig kjent som «Nick» og gjorde store penger på poker, som han brukte til å finansiere sin første valgkamp til Kongressen. Her møtte han, og ble god venn med, sin fremtidige utenriksminister William Pierce Rogers.

1 comment

  • this is the best thing I've seen today

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to