Anno Domkirkeodden +

Klokketårn på Hedmarken

354 objects

Klokketårnet på Åsen nedre fra 1990. Åsmarka, Ringsaker.

Klokketårnet på Hommerstad øvre har saltak og enkle utsmykninger. Tårnet står på stabburet, og er i dårlig stand. Stabburet er bygget ca. 1850.

På Nashaug finnes det ikke noe klokketårn i dag, men fram til ut på 1950-tallet hang klokka i et stativ i tunet. Det forrige klokketårnet brant ned i 1897 som følge av at stallgutten skulle tømme asken i en av ovnene i drengestua. Det utviklet seg en brann som siden tok med seg hele bygningen. Det som var igjen av den gamle klokka ble tatt vare på og smeltet om til det som i dag er klokka på gården. Istedenfor et tradisjonelt klokketårn ble klokka plassert i et klokkestativ i tunet.

Klokketårnet på Sæther har sveitserstildetaljer og hjelmformet tak. Det står på stabburet, og er ikke blitt byttet ut etter at det ble bygget. Tårnet er i god stand. Værhanen ble skutt i stykker i april 1940, og har sju kulehull. Selve klokken har påskriften «STØT AF H SVENSKERUD PAA THOTEN AAR 1887». Klokken ble brukt som matklokke frem til 1958. I dag brukes den i høytider og ved selskap. Folket på gården forteller følgende historie om klokketårnet: «Sæther gård hadde på femtitallet en hest som het Brona. Når matklokken ringte, stoppet hesten med én gang. Det var helt umulig å få hesten til å gå en eneste meter før den ble spent ifra for pause. Om plogen stod midt på jordet, var det bare å begynne påny der de stoppet før klokken ringte». Tårnet er synlig på bilde nr. 0412-04325, 0412-04327 og 0412-02686 i Digitalt museum (Domkirkeodden).

Klokketårnet på Trætengen har buet telttak og er enkelt utformet. Tårnet står på stabburet, og er i middels stand. Værhanen er blitt brukt som blink. Tidligere brukte folket på gården klokken for å varsle om måltider og om brann. Klokken har følgende inskripsjon: «Klokken støbt af BERNT FORSET I SINGSAAS 1844». Tårnet har ingen initialer eller årstall, og det er ukjent hvem som bygget tårnet og om det er byttet ut eller fornyet. På gamle bilder av gården ser det imidlertid ut som om det står et annerledes klokketårn på en annen bygning på tunet. Stabburet har ikke klokketårn på dette gamle bildet.

Klokketårnet på Fjæstad vestre har kryssformet saltak og er i sveitserstil. Tårnet står på stabburet, og er i middels stand. Værhanen har initialene «OHD» og årstallet 1910 påskrevet. Dagens klokketårn er bygget i 1996, som en replika av det opprinnelige tårnet.

Hoel, Nes, Ringsaker. Hoel, Nes, Ringsaker. Klokketårnene på Hoel er majestetiske og utpeker seg fra andre tårn i distriktet. Begge tårnene er plassert på låven i sveitserstil som danner et stort tun foran hovedbygningen. Bygget med tilhørende tårn stod ferdig etter en toårs- byggeperiode i 1873-74.

Hoel, Nes, Ringsaker. Klokketårnene på Hoel er majestetiske og utpeker seg fra andre tårn i distriktet. Begge tårnene er plassert på låven i sveitserstil som danner et stort tun foran hovedbygningen. Bygget med tilhørende tårn stod ferdig etter en toårs- byggeperiode i 1873-74.

Klokketårnet på Dahl østre har hjelmtak og står på låven. Årstallet 1836 er skrevet på værhanen. Klokketårnet og låven ble restaurert i 1890 av en snekker fra Lillehammer. I dag er tårnet i middels til dårlig stand. Klokken har trolig inskripsjonene «Hans O. Dahl» og et ukjent årstall.

Dagens klokketårn står plassert på låven, etter en rivning av stabburet på gården. Det forrige tårnet kunne dateres til 1878. Klokketårnet har et telttak med svung, noe som understreker den ellers elegante formen på tårnet. Da stabbur og det gamle klokketårnet ble revet ble far til dagens eier brukt som mal for å vise dimensjonene på tårnet. Bildene viser et stort tårn hvor bare taket er på rundt 180 cm. Stilen til tårnet er en ren sveitserstil med helling mot empire. Som en avsluttende kant nedenfor takkanten er det laget en bord med dekor. Dagens tårn er tekket i kobber i vannrette striper, noe som gir inntrykk av å være trespon. Matklokka på gården kan dateres til 1816, at det derfor har vært et tårn tidligere er derfor grunn til å tro. På gården har klokka i stor grad blitt benyttet som matklokke, men også til å varsle om ulykker. Den blir også brukt hver Pinse, en lang tradisjon på gården. Tårnets konstruksjon er hvit, med grønn og rød dekor.

Klokketårnet på Røhne østre har hjelmtak. Det står på låven, og er i middels til god stand. Både klokketårnet og låven er bygget i 1946. Byggeåret er markert på værhanen (formet som en hest), sammen med initialene «P.C.R.», som står for Per Christian Røhne.

Klokketårnet på Sørbryhn har telttak og er utført i en enkel stil. Tårnet står på stabburet, og er i middels til god stand. Taket på klokketårnet ble beslått med blikk i 1986. Årstallet 1848 står på værhanen.

Klokketårnet på Hein har buet telttak og er i enkel stil. Tårnet står på stabburet, og er i middels til god stand. Stabburet er ifølge Norske gardsbruk: Hedmark fylke II (1969, s. 281) fra rundt 1700, og flyttet til gården fra Hørsand. Værhanen har påskriften «OH 1940».

Hovinsholm, Nes, Ringsaker. Lukket klokketårn med illuderte urskiver på fire sider. Klokketårnet har et lavt hjelmformet kobbertak. Tårnet er plassert på en rød sokkel.

Klokketårnet på Berg Store (Nordberg) har telttak. Det står på et bolighus på tunet. Dette bolighuset er bygget i 1912. Trolig er dette bygget den drengestuen som boken Slekter og gårder i Brøttum sogn (1965, s. 38) referer til. Klokketårnet har både urverk med tallskive og matklokke. Tårnet er i god stand, og er ikke blitt forandret. Værhanen har årstallet 1912 påskrevet. Dette året ble bygningen som tårnet står på, satt opp. Klokken har følgende inskripsjon: «Bekostet af Marthinus og Agnethe Berg Aar 1841». Klokken er 34 cm høy. Diameteren er 45 cm. Et bilde fra 1876 viser et annet klokketårn på gården. Dette stod på en bygning som i dag må være revet eller flyttet. Tårnet hadde hjelmformet eller buet telttak. Kanskje kan det være bygd i 1841, ettersom klokken i det nye tårnet er laget dette året.

På Dehli er det et stort og høyt klokketårn i rik Sveitserstil plassert på kårboligens midtre del. Den har kryssformet saltak med et høyreist kjegleformet midtparti. Klokketårnets værhane har initialene HD 1908. Det er derfor grunn til å tro at klokketårnet ble satt opp dette året. Tårnet er i god stand og blir i dag brukt i forbindelse med pinse. Tidligere ble klokken brukt til å kalle inn arbeidsfolket til pause og mat og ved eventuelt brann.

Klokketårnet på Hommelstad er i sveitserstil og har buet telttak. Klokketårnet står på stabburet. Tårnet ble restaurert ca. 1985, og er i god stand. Stilen ble ikke endret. Stabburet var tidligere hvitt, men pusset ned og malt i rødt på midten av 1970-tallet. Værhanen har initialene «KHLH» påskrevet. De står for Karen Hommelstad og Lars Hommelstad. Årstallet 1889 står også skrevet på værhanen.

Klokketårn i empire-/klassisisme-stil med hjelmtak tekt med tre. Klokketårnet står på stabburet, og er god stand. Stabburet ble flyttet innad på tunet og restaurert ca. 2010. Værhanen har initialene «CW» og årstallet 1841 påskrevet. CW står for Christian Wold. 1841 er mulig byggeår for stabburet. Værhanen er utsmykket med en soldat. Tårnet er sannsynligvis bygget av en lokal snekker.

Klokketårnet er enkelt utformet og har buet telttak. Det er i middels til god stand. Tårnet står på et stabbur, bygget ca. 1750.

Klokketårnet på Stenberg søndre har kryssformet saltak (lanterneform) og innslag av sveitserstil og empirestil. Klokketårnet står på stabburet, og er i middels stand.

Metadata

  • Date published September 25, 2018
  • Date updated May 7, 2020
  • DIMU-CODE 021097920263
  • UUID b91c09b0-ff2e-42b2-a8ec-908df6657c28

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

You are not logged in –

Share to

Add to a folder

If you want to keep your stuff, you need to .