(Navngivelse-Del på samme vilkår (CC BY-SA))

Geelmuyden, Ola Andreas Stang (1858 - 1944)

About the object

Name Geelmuyden, Ola Andreas Stang (1858 - 1944)
lifespan 1858 - 1944
Gender Mann
Nationality Norge (Land)
Name Geelmuyden, Ola Andreas Stang
Last name Geelmuyden
First name Ola Andreas Stang
General subject term Fotograf , Person
Type Person

History

- Født 22.06.1858 - død 05.11.1944
  Maler. F. på gården Brandtenborg ved Drammen, d. i Bærum. Sønn av siv.ing. og gassverksbestyrer Bernhard Fredrik de Lange-Geelmuyden og Petronelle Maren Olava Stang. G. i Würtemberg i 1885 med Bertha Piston. Utdannelse: Elev av Carl August Reinhardt i Loschwitz 1879. Den kgl. Tegneskole under Chr. Krohg 1880-81. Kunstak. i Karlsruhe under Gustav Schönleber og Hermann Baisch 1881-84, elev av Olav Rusti i Maulbronn, Würtemberg 1885. Académie Julian i Paris under William Adolphe Bouguereau, Jules Lefebvre og Tony Robert Fleuri vinteren 1885. Malte i Barbizon sommeren 1885. Geelmuyden måtte først utdanne seg som arkitekt ved høyskolen i Dresden før han kunne få begynne å male. Sin første undervisning fikk han imidlertid hos den gamle Dresdenmaler August Reinhard i Loschwitz i 1879 og samtidig fikk han anledning til å kopiere bilder av Jacob Ruisdael og Meindert Hobbema i galleriet i Loschwitz. Etter vinteren på Tegneskolen under Chr. Krohg malte han våren med Frits Thaulow i Slottsparken og ved fiskebryggen. I München hadde han kontakt med Arne Garborg, Jahn Ekenæs, Sigurd Lilloe og en rekke tyske forfattere og malere. Fra 1890 bosatte han seg atter i Norge, først i Fredrikshald, fra 1895 i Kristiania, hvor han var meget aktiv innen byens kunst- og kulturinstitusjoner. Geelmuydens maleriske formspråk forble uforanderlig naturalistisk, og motivene var de idylliske landskaper, genrebilder, interiører og enkle hverdagssituasjoner. Han har også tegnet mønstre til sølv- og emaljearbeider, og stiliserte illustrasjoner. I Østfold fylkes billedarkiv finnes glassplater med motiver fra Østfold og Tyskland. Han skal også ha fotografert en del hos Hulda og Arne Garborg på Kolbotn i Nord-Østerdalen. Det er uvisst hvor disse bilder befinner seg, eller om de fortsatt eksisterer. (Oslo Bymuseum har tre av disse glassplatene.)
  
  Virkested:
  1895-1944: Oslo
  1890-1895: Halden
- Fødsel: 1858
- Død: 1944
- Livsrolle
- Har verk/objekt på
- Oslo Museum (Museum)
- Har verk/objekt på
- Norsk Folkemuseum, stiftelsen (Museum)

36 objects

Sildefiske på Hvaler ca. 1890. Noen av fiskerne har på seg skotteluer, de seilte på Skottland og England. Vadfiske. Kan muligens være vedøstre Damholmen?

Maleri av Ola Geelmuyden med tittelen ''Smaabygate''. Motivet viser to trehus med grunnmur som står tett sammen. En trapp går mellom husene og en steinmur på venstre side og danner et skille. To personer møtes i trappen.

Rishaugen, Idd med Stor-Holm i bakgrunnen sept. 1890.

Hagasundet, med Sundstua i Rømskog. Fergemannsbolig ca. 1892. Her ble seinere anlagt ei flytebrygge av torv., Foto brukt som grunnlag for maleri av samme sted, se ØFB.1983-00944A.

Våningshuset på gården Sundsrud i Rømskog, "Arstua", 1893. Fra venstre: Hanna Sundsrud, Margrete Sundsrud (1890-1981), Julie Sundsrud (1866-1940), Anders Sundsrud (1820-1903), Julius Sundsrud (1855-1934), Mina Sundsrud, lærer Martinsen, Fina Haugen, ukjent, ukjent, Anna Haugen, ukjent, ukjent, Karel Sundsrud, ukjent, ukjent, Halvor Sundsrud, Oskar Hagan, Karel Haugen, Johan Hagan og Mina Sundsrud.

Gravningssundet med salteriet Skuteholmen, Hvaler ca.1890. Helt til venstre ei Hvalerskøyte. I midten er muligens en tollkrysser på vei ut, mens en tomastet galeas (frakteskute) går for sakte fart inn sundet.

Gravningssundet med salteriet Skuteholmen, Hvaler ca. 1890.

Arbeidspause, gutt med brødblings og spillkum, Halden 1889.

Knardal ved Halden ca. 1890. Landevei. Kvinne og barn, ukjente.

Knardal ved Halden ca. 1890. Landevei.

Ola Geelmuyden ved staffeliet.

Egnundfossen 1890 se også NØT. 1523

Panorama Fredrikshald - Norge 1.

Rød herregård i Halden ca. 1890.

Framferdens hjemkomst [akvarell]

Nordpolfarernes ilandstigning i Pipervika er frem- stilt i et 3 mm rutemønster. Muligens forlegg for et tekstil. I midtfeltet selve ilandstigningen. Rundt denne en bord med menn i ...

Nordpolfarernes ilandstigning i Pipervika er frem- stilt i et 3 mm rutemønster. Muligens forlegg for et tekstil. I midtfeltet selve ilandstigningen. Rundt denne en bord med menn i båt fisk og vinkende menn og kvinner. Mønsterbord rundt den.