Hoftebelte

About the object

• about
  Hoftebelte med festebrakett for pottebrett med pluggrotplanter som skulle brukes til å etablere nye skogbestand. Pottebrettene ble festet vertikalt, på ei vinklert lettmetallplate som er 25 centimeter bred og snaut 20 centimeter høy. "Hylla" nederst på denne plata er 8,2 centimeter bred. For å få et standard pottebrett, som måle... Hoftebelte med festebrakett for pottebrett med pluggrotplanter som skulle brukes til å etablere nye skogbestand. Pottebrettene ble festet vertikalt, på ei vinklert lettmetallplate som er 25 centimeter bred og snaut 20 centimeter høy. "Hylla" nederst på denne plata er 8,2 centimeter bred. For å få et standard pottebrett, som måler 40 X 30 centimeter, til å sitte fast på denne braketten, er det montert bøyler med vinklete endeledd, både på undersida av "hylla" og på baksida av den noe større plata. Den sistnevnte er fjærbelastet. Ytterst på overkantene av den store plata er det påsveiset litt skråstilte, om lag 15 centimeter lange stag, også de av samme type metallplate. I ytterendene av disse stagene er det festet et oransjefarget, gummiert lerretsstykke som delvis omslutter en lysegrønn skumgummitbit. Lerretet skulle ligge an mot hofa til brukeren, og skumgummibiten skulle tjene som pute og hindre gnag. I den øvre enden av lerretsbiten er det påsydd og fastnaglet et 4,7 centimeter bredt tettvevd belte av svartfarget syntetisk materiale. Dette beltet skal føres rundt plantørens hofter og festes med et endebeslag i en krok i det ene staget på braketten. Lengden på beltet er justerbar, slik at hoftebeltet kunne brukes av skogkulturaktører med ulik livvidde.
  Expand text Collapse text
• Designation Hoftebelte
• Identifier SJF.14304
• Indexing term Skogkultur Transport Bæreredskaper Skogplanting
• Type Thing

• Dimensions value
  • BreddeBrakett25.0 cm
  • HøydeBrakett20.0 cm

• Materials Jern - Rammeverk Tekstil - Beholder, ytterhud

• Colour oransje Svart

• Other information
  Under den nordiske skogkonferansen i Finland i 1970 ble nordiske skogbrukere kjent med at finnene hadde innført en ny metode for produksjon av dekkrotplanter til kulturarbeider i finske skoger. Plantene ble dyrket fram i sekskantete japanske papirpotter med noe varierende diameter. Papirpottene, som ble levert sammenlimt i en struktur som minte om den vi finner i bikuber, ble plassert på plastbrett med perforert botn. Disse fungerte som «handteringsenheter» i planteskolene. Papirpottene ble fylt med ei blanding av torv og gjødsel. Deretter ble det sådd ett eller et par frø i hver hylse. Til denne prosessen hadde finnene utviklet såmaskiner. Brettene med tilsådde papirpotter ble satt i plastveksthus, der de etter ett år hadde oppnådd samme størrelse som toårige frilandsplanter. Dermed kunne papirpottene, med de perforerte plastbrettene som underlag, stables i stålstativer med hyller og kjøres til kulturfeltene med lastebiler. Der ble plantinga utført med planterør, som dette. Dyrkinga av dekkrotplanter i papirpotter innebar en betydelig effektivisering av produksjonen i skogplanteskolene. Også utplanting med planterør framsto som mindre tids- og arbeidskrevende enn de etablerte metodene ved planting av barrotplanter med ulike hakketyper. Derfor var om lag halvparten av de skogplantene som ble omsatt i Finland omkring 1970 papirpotteplanter. Også i andre nordiske land ble det gjort forsøk med slike planter, i Norge blant annet i Hurdal i 1973. På denne tida startet imidlertid også forsøkene med den såkalte «Kopparfors-metoden» - produksjon av dekkrotplanter i plastbrett med påfølgende utplanting ved hjelp av hullpiper. Slike «pluggplanter» ble raskt populære i Norge, og produksjonen av skogplanter i papirpotter fikk følgelig aldri noe stort omfang her til lands.
  Expand text Collapse text