Plantekasse

About the object

• about
  Plantekasse for barrotplanter til plantefelt i skogen. Plantekassa er lagd av plast. Sjølve beholderen er kvit. Sett ovenfra er formen rektangulær, riktignok med lett avrundete hjørner. Standflata er 32 centimeter lang og 17 centimeter bred. I overkant er det 47,6 centimeter mellom ytterendene i lengderetningen og 19,9 centime... Plantekasse for barrotplanter til plantefelt i skogen. Plantekassa er lagd av plast. Sjølve beholderen er kvit. Sett ovenfra er formen rektangulær, riktignok med lett avrundete hjørner. Standflata er 32 centimeter lang og 17 centimeter bred. I overkant er det 47,6 centimeter mellom ytterendene i lengderetningen og 19,9 centimeter i bredderetningen. Høyden på sjølve plantekassa er 20 centimeter. På undersida (kassebotnen) er det fire plastribber, som er plassert vinkerlrett på plantekassas lengdeakse. I overkant er det påsatt en bærehank, lagd av svart plast. Festepunktene er noenlunde sentrerte i forhold til kassas lengderetning, og sammenføyinga er løst ved at handtaksendene er gradet inn mellom ribber øverst på kassas yttersider. Inne i plantekassa er det 9 vertikale ribbepar, plassert med cirka 2,3 centimeters innbyrdes senteravstand på langsidene. Mellom disse ribbene kunne det stikkes inn ei kvit plastplate med skrådd overkant, der der var pålimt en noenlunde rektangulær klut som skulle fuktes og brukes som dekke over planterøttene. Her er ikke denne skilleplata med dekklut intakt. Årsaken til at plantekassene ble delt i to ved hjelp av slike flyttbare komponenter var at den ene delen av plantekassa skulle inneholde et begrenset antall barrotplanter, den andre skulle romme «fylljord». Dette var masse plantøren supplerte med der det var steinete mark, slik at det var lite humus å plassere planterøttene i. Fylljorda sikret samtidig en viss næringstilgang til plantene og bidro til å holde på fuktighet, noe som var viktig for at plantene skulle overleve den vanskelige startfasen på kulturfeltene. Kluten ble fuktet når kassa var i bruk for den skulle hindre tørkeskader på de sårbare røttene på barrotplantene.
  Expand text Collapse text
• Designation Plantekasse
• Identifier SJF.14300
• Indexing term Skogkultur Transport Bæreredskaper Skogplanting
• Type Thing

• Dimensions value
  • Bredde«Hyller» - ytterkant51.0 cm
  • BreddeHoftebøyle43.0 cm
  • Høyde100.0 cm
  • Vekt770.0 g

• Materials Plast

• Other information
  Under den nordiske skogkonferansen i Finland i 1970 ble nordiske skogbrukere kjent med at finnene hadde innført en ny metode for produksjon av dekkrotplanter til kulturarbeider i finske skoger. Plantene ble dyrket fram i sekskantete japanske papirpotter med noe varierende diameter. Papirpottene, som ble levert sammenlimt i en struktur som minte om den vi finner i bikuber, ble plassert på plastbrett med perforert botn. Disse fungerte som «handteringsenheter» i planteskolene. Papirpottene ble fylt med ei blanding av torv og gjødsel. Deretter ble det sådd ett eller et par frø i hver hylse. Til denne prosessen hadde finnene utviklet såmaskiner. Brettene med tilsådde papirpotter ble satt i plastveksthus, der de etter ett år hadde oppnådd samme størrelse som toårige frilandsplanter. Dermed kunne papirpottene, med de perforerte plastbrettene som underlag, stables i stålstativer med hyller og kjøres til kulturfeltene med lastebiler. Der ble plantinga utført med planterør, som dette. Dyrkinga av dekkrotplanter i papirpotter innebar en betydelig effektivisering av produksjonen i skogplanteskolene. Også utplanting med planterør framsto som mindre tids- og arbeidskrevende enn de etablerte metodene ved planting av barrotplanter med ulike hakketyper. Derfor var om lag halvparten av de skogplantene som ble omsatt i Finland omkring 1970 papirpotteplanter. Også i andre nordiske land ble det gjort forsøk med slike planter, i Norge blant annet i Hurdal i 1973. På denne tida startet imidlertid også forsøkene med den såkalte «Kopparfors-metoden» - produksjon av dekkrotplanter i plastbrett med påfølgende utplanting ved hjelp av hullpiper. Slike «pluggplanter» ble raskt populære i Norge, og produksjonen av skogplanter i papirpotter fikk følgelig aldri noe stort omfang her til lands.
  Expand text Collapse text