Ur

Lommeur har tilhørt præriepresten, snekkeren og sjømannen Ole Ivarsen Sætre (1853-1931).

Ole ble født på gården Sætre på Radøy, 18. august 1853. Foreldrene, Ivar Nilsen Sætre og Marta Larsdatter Sætre, var selveiere på et lite gårdsbruk på Sætre. Bruket var ikke stort nok til å livnære en hel familie, og derfor var Ivar også avhengig av annet arbeid, blant annet fiske. Som vanlig på den tiden måtte også barna bistå i arbeidet. I 1867 døde Ivar, noe som trolig førte til enda trangere levekår for resten av familien.

Bergen ble deretter adressen til Ole fra november 1869. Der hadde han også tidvis bodd alt fra 12-årsalderen hos søstera Ingeborg. I byen fikk han småjobber, også i øvre barneår. Trolig var det der han fikk øvd seg i snekkerfaget, en erfaring han senere fikk bruk for som kirkebygger i USA og Canada.

Som 16-åring dro Ole til sjøs – i utenriksfart. Han var hjemom i Bergen i 1873, og under dette oppholdet fikk han et gjennombrudd til kristen tro. Som sjømann «hoppet han av» i New York i 1875. Drømmen og kallet var prestetjeneste for norske immigranter, som da var med i strømmen av nykommere vestover på den amerikanske prærien. Ole hadde spart seg opp litt midler. Han skaffet seg kunnskaper, og fikk etter hvert studieplass ved det norsk-svenske presteseminaret Augustana. Ole ble i 1881 ordinert til prest i Den norske kirken i Amerika, og ble straks aktiv med å etablere mange «norske» kirkelyder. I tiden 1881-1887 var han råd som grunnlegger av 16 slike menigheter i Midtvesten.

Som prest fikk han ord for å være en god sanger, en lyttende sjelesørger og taler som på ekte haugiansk vis understrekte at omvending var nødvendig. Orgelmusikk var det av økonomiske grunner ofte lite av i de første emigrantkirkene. På utradisjonelt vis tok Ole gitaren sin i bruk, og slik ledet han menigheten gjennom sang og salmer. Ole tjente som prest helt til han åndet ut i 1931, 78 år gammel. Han ble gravlagt i Kincaid, Saskatchewan i Canada, hvor han sist hadde prestetjeneste.

Eierskap: 1881 - 1931 (ca.)

Produksjon