Ruts bok
Rut, statue av Heinrich Maximilian Imhof, 1859.
Innhøstingen på markene, illustrasjon av Gustave Doré.
Rut (hebraisk: – Rûṯ; gresk: – Rhoúth) er en av bøkene i Den hebraiske Bibelen (i tredje del av Ketuvim, «Skriftene») og i Det gamle testamente. I den kristne Bibelen er Ruts bok betraktet som en historisk tekst og plassert mellom Dommerne og Første Samuelsbok,Coogan (2008), s. 8. da den foregår «[i] de dager da dommerne styrte»,Nettbibelen: Ruts bok 1,1 skjønt den gammelsyriske kristne tradisjonen plasserer den senere, mellom Forkynneren og Høysangen. Boken har navn etter kvinnen Rut fra Moab, oldemor til kong David.
Boken forteller at Rut aksepterte israelittenes gud Jahve som sin gud, og det israelittiske folket som sitt eget folk. I Ruts bok 1,16–17 forteller Rut til Noomi, sin israelittiske svigermor, at «Dit du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud. Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg begraves.» Nettbibelen: Ruts bok 1,16–17 Boken ble høyt verdsatt av jøder i kategorien «jøder av eget valg», som forklaring på Boas' tilstedeværelse i rabbanittisk litteratur. Ruts bok ble også benyttet liturgisk, da den ble lest under den jødiske høytiden sjabuót («ukene»).Atteridge (2006), s. 383.
Historie
I likhet med Esters bok er Ruts bok et selvstendig skrift, en novelle, mens resten av Det gamle testamente er kunstige oppdelinger av flere historieverk.Svend Holm-Nielsen: Det gamle testamente (s. 35), Gads forlag, København 1969 Fortellingen om Rut kan ha en historisk kjerne. Ellers ville man neppe funnet på å utstyre kong David med en moabittisk stammor. Men i sin nåværende versjon er Ruts bok et sent skrift, og i den hebraiske kanon har den først fått plass i tredje del, skriftene.Svend Holm-Nielsen: Det gamle testamente (s. 112) Trolig har Davids slekt hatt moabittisk-israelittisk opprinnelse, ellers ville en knapt fremlagt en slik påstand. Budskapet er det samme som i Jonas bok: Også andre folkestammer hører Gud til. Ruts bok er også en protest mot Esras og Nehemjas fordømmelse av ekteskap mellom israelitter og fremmede. Siden handlingen utspiller seg i innhøstningstiden, ble boken i senere jødedom festliturgi under pinsefesten.Svend Holm-Nielsen: Det gamle testamente (s. 199)
Struktur
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».