• skrift, harpe
    Photo: Sør-Troms Museum
  • skrift, harpe
    Photo: Sør-Troms Museum
  • skrift, harpe
    Photo: Åmo, Tanja Emilie / Sør-Troms Museum

Fane

skrift, harpe

Created with Sketch.

Merke (fane)

Merke (på norr. merki) var i middelalderen betegnelse på en skipsfløy eller et militært banner eller en fane som ble brukt som felttegn (stridsmerke) i krig. Merker var festet i stavnen på vikingskip eller på en stang (norr. merkisstöng) som ble båret av en merkesmann foran i hæren. Ordet ble også brukt om det adelsmerket som adelsmenn hadde som sitt skjoldmerke, og om fanen som de hadde festet til lansen.Merke. (2012, 4. januar). I Store norske leksikon. Hentet 29. september 2016 fra https://snl.no/merke. Ravnefanen «Ravnefanen», danenes stridsmerke under vikingangrepene mot England i 878, gjengitt på Bayeux-teppet. Det kanskje meste kjente merke eller fane er Ravnefanen som blir først dokumentert under vikingsoverfallene på England i år 878 da en dansk hær av daner kom til Wessex i Devonshire på 23 skip og blir knust i et slag av vestsakserne som fant en fane eller gunfani som disse kalles, med en ravn utpreget på denne. Gunfani betyr krigsfane i engelske kilder med hensyn til kontakt med Skandinavia og skulle senere ment vimpel under lansespissen på en ridders lanse. Beskrivelsen måtte derfor ment at faner i vikingtiden og middelalderen blir hengt på lange spyd eller lanse. Fra annalene nedskrevet ca. 1105 i St.Neots kom det videre opplysninger om ravnefanen som skulle være vevet ferdig på en dag av tre døtre etter Ragnar Lodbrok for deres brødre Ivar Benløs og Ubbe som tok fanen med seg på deres overfall på England. Merkesmannen eller merkebærer skulle bar ravnefanen til seier hvis den bredte seg ut i vind så ravnen liknet en flygende ravn, hvis den hang slapt ned vil det ikke være seier. Ravnefanen var ingen isolerte tilfelle fordi ulike kilder ment at ravnefanen var tatt i bruk av både konger og høvdinger på de fleste kanter vestover fra Danmark og Norge først og fremst for krigsformål. fra en sagn vet vi at Sigurd Digre som orknøysjarl hadde fått laget et fortrollet banner kalt Hrafnsmerki av hans mor som blir båret i slaget ved Clontarf i 1014 der merkesmannen dør så seieren kunne være sikret. Knut den mektige hadde en ravnefane i slaget ved Ashington i 1016 da England blir erobret og underlagt dansk herredømme. Denne ravnefanen skulle være på hvit silke som varslet seier hvis ravnen gapte og flakset. Sivard Jarl i Northumberland før 1054 skal ha ført ravnefane som etter biskop William Ramsey av Crowland før 1180 var het Ravenlandeye som ment ravnen, landets terror og denne betegnelsen fortsetter til Harald Hardrådes felttog mot England i 1066 der han hadde en ravnefane som het Landeydan som ment «ligger land øde» som var brukt under den danske-norske krigen fram til 1063 og i slaget ved Stamford Bridge.Storm (1894): 14 Deretter fra Bayeuxteppet som forteller om Vilhelm Erobrerens erobring av England er det avbildet en ravnefane med blåsvart ravn på lys eller hvitlig bunn i slaget ved Hastings i 1066.

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to