1.mai 1938 i Østre Toten. Demonstrasjonstog på daværende R.v. 33, mellom Hoff Arbeidersamfunn og Festivitetslokalet. Serie på 11 bilder.

Created with Sketch.

Mai 1968

For andre hendelser i mai 1968, se 1968. Maiopprøret 1968 i Frankrike («Mai ’68») er betegnelsen på en rekke med samfunnsmessige uroligheter og påfølgende hendelser i Frankrike som startet med et studentopprør i Paris i mai 1968. Det hele utviklet seg til en generalstreik, okkupasjon av universiteter og fabrikker, som lammet deler av landet og medførte politisk krise for de Gaulle-regjeringen. På høyden av opprøret ble hele den franske økonomien brakt til opphør.«Situationist International Online» Protestene nådde et punkt hvor de etablerte politiske lederne fryktet borgerkrig eller revolusjon; den nasjonale regjering i seg selv opphørte å fungere en tid da president Charles de Gaulle i hemmelighet forlot landet for noen få timer. Opprøret var en del av samfunnsmessige prosessen på 1960-tallet som endret en del av de gamle låste og stereotypiske normer som var framherskende på denne tiden. Protestene forgreinet seg til en kunstnerisk bevegelse, med sanger, fantasifull graffiti, slagord, postere og plakater.«Mai 68 - 40 ans déjà»DeRoo, Rebecca J. (2014): The Museum Establishment and Contemporary Art: The Politics of Artistic Display in France after 1968, Cambridge University Press. ISBN 9781107656918. «Mai ’68» hadde en virkning på det franske samfunn som hadde ettervirkninger i flere tiår etter. Det er betraktet til denne dag som en kulturell, samfunnsmessig, og moralsk vendepunkt eller et vannskille i landets historie. Som Alain Geismar, en av lederne på denne tiden, senere pekte på, bevegelsen lyktes «som en sosial revolusjon, ikke som en politisk.»Erlanger, Steven (29. april 2008): «May 1968 - a watershed in French life», New York Times. Uroen begynte med at studenter gjorde en rekke okkupasjoner i protest mot kapitalisme, konsumerisme, amerikansk imperialisme og tradisjonelle institusjoner, verdier og orden. Det spredte seg deretter til fabrikker med steiker som involverte 11 millioner arbeidere, mer enn 22 prosent av den totale befolkningen i Frankrike på denne tiden. Det hele varte i to sammenhengende uker. Bevegelsen var preget av sin spontanitet og desentralisert ville streiker; det skapte kontrast og tidvis også konflikt mellom opprørerne på den ene siden og det etablerte samfunnet, fagforeningene, og det franske kommunistpartiets ledere på den andre siden. Det var den største generalstreik noen gang i Frankrike og den første landsomfattende ville generalstreiken. Studentokkupasjonene og de ville streikene som ble satt i gang over hele Frankrike ble møtt med voldelige konfrontasjoner av universitetenes administrasjon og politiet. Myndighetenes forsøk på å knuse opprørerne og de streikende med politiaksjoner bare oppflammet situasjonen ytterligere. Det første til gatekamper med politiet i Latinerkvarteret i Paris, fulgt av en utstrakt streikebølge og okkupasjoner over hele Frankrike. De Gaulle reiste til en fransk militærbase i Tyskland, og etter at han kom tilbake ble Frankrikes nasjonalforsamling oppløst, og han utlyste nyvalg den 23. juni 1968. Volden forsvant bort imot like raskt som den oppstått. Arbeiderne vendte tilbake til sitt arbeid, og da valget ble gjennomført i juni, ble gaullistpartiet sterkere enn noen gang tidligere. Maiopprøret ble beskrevet av den franske innenriksministeren Christian Fouchet som «det verste politiet har vært med på siden 1936.»Bjøl, Erling (1975): Världshistorien efter 1945 2 : De rika länderna, Stockholm : Bonniers och Utrikespolitiska Institutet (dansk original 1972), s. 298 Samtidshistorikeren Pierre Viansson-Ponté uttalte så tidlig som på begynnelsen av 1970-tallet at hendelsene under mai 1968 var mer omtalt enn hva tilfellet var med den franske revolusjon.Hägglöf, Gunnar (1975): Minnen inför framtiden : 1961-1971, Stockholm. Norstedts förlag, s. 206

Bat Ye'or

Bat Ye'or (hebraisk: , i betydningen «Nilens datter», født i 1933 i Egypt) er et pseudonym for Gisèle Littman, født Orebi, en egyptiskfødt, britisk forfatter og politisk kommentator som skriver om historien til Midtøstens kristne og jødiske dhimmier som lever under islamsk styre.Griffith, Sidney H. (november 1998): «The Decline of Eastern Christianity under Islam: From Jihad to Dhimmitude, Seventh-Twentieth Century (review)» i: International Journal of Middle East Studies (Cambridge University Press) 30 (4): 619–21. doi:10.1017/S0020743800052831. Hun har forfatter åtte bøker, inkludert Eurabia: The Euro-Arab Axis (2005), Islam and Dhimmitude: Where Civilizations Collide (2001), The Decline of Eastern Christianity: From Jihad to Dhimmitude (på fransk i 1991, engelsk i 1996), og The Dhimmi: Jews and Christians Under Islam (på fransk i 1980, engelsk i 1985). Siden meget av hennes forfatterskap bygger på originalforskning som ikke er i tråd med vitenskapelig konsensus, er hun blitt beskyldt for å være en konspirasjonteoretiker.Adi Schwartz i Haaretz.com: 'The protocols of the elders of Brussels' Liv Bat Ye'or (Gisèle Littman) ble født i en jødisk familie i Kairo i Egypt i 1933, men sammen med sine foreldre forlot hun Egypt i 1957 etter Suezkrisen i 1956,Gilbert, Martin (1997): A History of the Twentieth Century: 1952-1999. HarperCollins. ISBN 068810066X. s. 142. Sitat: «Most of those who went elsewhere did so as ‘stateless refugees, among them Gisele Orebi (later Gisele Littman), who was to become the acknowledged expert on the plight of Jews and Christians in Muslim lands, and their vigorous champion: her book The Dhimrni. Jews and Christians under Islam, written under the pen name Bat Ye’or, brought the issue of continuing discrimination to a wide public.» kom til London som statsløse flyktninger.Darmon, André (juli 2007): Israel Magazine. Interview with Bat Ye'or Bat Ye'or. Sitat: «- I was born in Egypt, in Cairo, into a family of the Jewish bourgeoisie, of an Italian father and a French mother. My grandfather, to whom Egyptian nationality was accorded by exception, was crowned Bey by the Ottoman sultan. My father decided to renounce Italian nationality as a result of Mussolini's racist laws, but when Nasser came to power, my mother's goods were confiscated because she was French and my father's because he was Jewish. We were forced to stay home, we were chased out of public places and at that moment we decided to flee Egypt. Many fled secretly from fear of being imprisoned. We were forced, like all Egyptian Jews, to sign papers according to which we renounced all our goods, our passport and our nationality, for those who had it, since the Jews had been for the most part Ottoman subjects and not Egyptian. The Jews promised in writing not to demand anything of the Egyptian State. The only right we had was to take one suitcase, which was searched and thrown to the ground and 20 Egyptian pounds that were taken from us anyway by the customs officials, not to mention the insults and acts of terror in front of my parents, both of whom were invalids.» I 1958 begynte hun på Instituttet for arkeologi ved University College i London, men flyttet til Sveits i 1960 for å fortsette sine studier ved Universitetet i Genève,Whitehead, John W. (9. juni 2005): «Eurabia: The Euro-Arab Axis An interview with Bat Ye'or». The Rutherford Institute. men fullførte aldri sin akademiske grad,«Eurabiske vers» Morgenbladet 19. august 2011 og har heller aldri holdt en akademisk posisjon.Byrnes, Sholto (8. oktober 2011): «History rewritten». The National. Hun har beskrevet sine erfaringer på følgende vis: Hun ble gift med den britiske historikeren og menneskerettsadvokaten David Littman i september 1959 og fram til hans død i mai 2012. Mange av hennes utgivelser har vært i samarbeid med ektefellen. Hennes britiske statsborgerskap ble oppnådd via ekteskapet.Duin, Julia (30. oktober 2002): «State of 'dhimmitude' seen as threat to Christians, Jews». The Washington Times. De flyttet begge til Sveits i 1960 og fikk tre barn før 1964.Bat Ye'or: Curriculum Vitae Hennes første bokutgivelse var på fransk i 1971, Les Juifs en Egypte, i Genève. Hun har gitt korte orienteringer til De forente nasjoner og den amerikanske kongressen, og har gitt forelesninger og presentasjoner ved større universiteter som Georgetown, Brown, Yale, Brandeis, og Columbia.Poller, Nidra (7. februar 2005): «The Brave New World of Eurabia». The New York Sun.

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to