• Damplokomotiv 26c 411 med veterantog på Haugastøl stasjon
    Photo: Berntsen, Ulf Arne / Norsk Jernbanemuseum
  • Damplokomotiv 26c 411 med veterantog på Haugastøl stasjon
    Photo: Berntsen, Ulf Arne / Norsk Jernbanemuseum

Damplokomotiv 26c 411 med veterantog på Haugastøl stasjon

Created with Sketch.

Bergensbanen

Fra en spisevogn på Bergensbanen i åpningsåret Bergensbanen brukes både om togtrafikk som går mellom Oslo og Bergen, og om den konkrete jernbanelinjen (infrastrukturen) som dekker størstedelen av strekningen bergensbanetogene går på. Denne artikkelen handler først og fremst om Bergensbanen som infrastruktur. Bergensbanen var opprinnelig den 485 km lange jernbanestrekningen mellom Christiania og Bergen over Drammen og Nesttun.Store Norske leksikon om Bergensbanen Kong Haakon VII foresto den siste offisielle åpningen av Bergensbanen den 27. november 1909. Den eldste delen er Vossebanen fra Voss til Bergen som åpnet i 1883 og ble ombygd til normalspor i 1904. I dag er Bergensbanen 371 kilometer lang fra Hønefoss til Bergen.jernbaneverket om Bergensbanen Banen er knyttet sammen med Randsfjordbanen og Roa-Hønefossbanen. Noen parseller er moderne, men det meste av banen følger samme trasé som ved åpningen i 1909. Den følger Hallingdal opp til Hardangervidda med høyeste punkt 1237 moh. vest for Finse før den går nedover mot Vestlandet forbi Myrdal og følger Raundalen ned til Voss og derfra langs fjordene ut til Bergen. Det er omkring 200 tunneler på strekningen, Finsetunnelen på over 10 km er den lengste. https://snl.no/Bergensbanen Bergensbanen er den fjerntogstrekningen i Norge som har størst trafikk. Bergensbanen gjorde det mulig å reise mellom Bergen og Kristiania på en dag eller en natt. Alternativet var en strevsom reise over Filefjell og langs Sognefjorden, eller 2-3 dager med tidens raskeste båtskyss rundt kysten (ruten med daglige avganger brukte 54 timer). I 1847 brukte dampbåten Christiania-Bergen over 5 døgn. Under første verdenskrig sperret Tyskland kontakten over sjøen mellom Storbritannia og Russland som var allierte. Bergensbanen gjorde det mulig for diplomater og kurerer å reise til St. Petersburg via Kristiania og Stockholm og med båt over Østersjøen (direkte eller via Åbo)Bjørnland, Dag: Innenlands samferdsel 1800-1850. Oslo: Grøndahl/TØI, 1977

Hønefoss stasjon

Hønefoss stasjon er en jernbanestasjon som ligger på Hønefoss i Ringerike kommune. Stasjonen er et sentralt knutepunkt for togtrafikken på Østlandet. Den ligger på oversiden av Ådalselva, rett ovenfor Hønefossen og selve bysentrumet (ca. 500 meter unna). Stasjonen ligger og ble åpnet i 1868 da Randsfjordbanen ble forlenget fra Tyristrand til Randsfjord. Nåværende stasjonsbygning ble tatt i bruk i 1909, i forbindelse med åpningen av Bergensbanen. Stasjonen er utstyrt med en tømmerterminal med tre lastespor. Historie Siste halvdel av 1800-tallet medførte en betydelig teknologisk utvikling for Hønefoss og distriktene rundt byen. Fra å være et lite samfunn med næringsvirksomhet knyttet til fossefallet og sagbrukene, ble tilknytningen til Drammen via jernbane i 1868 viktig for byens industri og handel fram mot 1900-tallet. Tanken om en slik jernbane ble lansert alt i 1846, da Land herredsstyre gjorde en henvendelse til Indredepartementet og ytret ønske om bedre kommunikasjon mellom Drammen, Tyrifjorden og Randsfjorden. Det skjedde imidlertid ikke noe den gangen. I 1853 nedsatte imidlertid Drammen formannskap en komité for å utrede en forbindelse til Opplandene. Den gang ble også kanal utredet, men siden denne bare kunne benyttes halve året, ble den uaktuell. I 1857 fikk så sivilingeniør C. A. Pihl i oppdrag fra Indredepartementet å utrede hvorvidt det var mulig å anlegge en jernbane mellom Drammen og Randsfjorden, og rapporten hans forelå allerede den 31. mai 1858. Der konkluderte han med at dette var fullt mulig å bygge Randsfjordbanen, og han hadde dessuten kostnadsberegnet prosjektet til å koste Dette var oppløftende nyheter, og Drammens formannskap kalte inn til møte om prosjektet i Hønefoss den 12. september 1859, der det ble enighet om å gå igang. Den 11. juni 1863 vedtok Stortinget med 65 mot 44 stemmer å bygge banen. Den 31. oktober 1866 ble første del av strekningen åpnet. Den knyttet Vikersund og Drammen sammen. Den 1. desember 1867 ble så Skjærdalen på Tyristrand knyttet til strekningen. Etter hvert ble også arbeidene med å bygge en jernbanestasjon på Hønefoss ferdig, og den 12. oktober 1868 kunne toget rulle helt fra Drammen til Randsfjord stasjon ved Randsfjorden. Randsfjordbanen, som den ble hetende, var den femte jernbanestrekningen i landet. Persontrafikken ble nedlagt fra 26. mai 1968, etter 100 års drift. Den 7. januar 2001 ble så all lokaltrafikk på banen nedlagt, etter 133 års drift.

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to