Photo: Norsk vegmuseum
Photo: Norsk vegmuseum
Photo: Norsk vegmuseum
Photo: Norsk vegmuseum
Photo: Norsk vegmuseum
Photo: Norsk vegmuseum

Engerodden Skysstasjon ved Norsk vegmuseum

Bilde 1) Engerodden Skysstasjon på Norsk vegmuseum slik bygningen står i dag. Foto: Ole Arvid Flatmark. Datert 15.08.2008. Bilde 2) Engerodden skysstasjon før flytting fra Ådalen ...

Bilde 1) Engerodden Skysstasjon på Norsk vegmuseum slik bygningen står i dag. Foto: Ole Arvid Flatmark. Datert 15.08.2008.
Bilde 2) Engerodden skysstasjon før flytting fra Ådalen ved Sperillen i Buskerud. Ukjent når bilde er tatt. Foto: Ukjent fotograf.
Bilde 3) Engerodden skysstasjon ca. 1900. Foto: Ukjent fotograf.
Bilde 4) Under gjenreisingen av Engerodden. Foran musemsdirektør Geir Paulsrud. Bak bilene Erik Johnsen fra vegkontoret på Hamar. På bildet står en traktor, 1970 modell BM Volvo T 650 med bakmontert tømmerkran. Foran en 1975 modell rød Renault 12 TL .
Foto: Aslak Stø, 1987.
Traktoren ble anskaffet og brukt under byggeperioden på Norsk vegmuseum og ble senere innlemmet i samlingen, se gjenstandsnummer NVM 00-G-02315 i Relasjon lenger ned på siden.
Bilde 5) Halvor Anton Sletmoen og Per Stø under gjenoppbyggingen av Engerodden på Norsk vegmuseum. Foto: Aslak Stø, 1987.
Bilde 6) Aslak Stø under riving av Engerodden i Ådalen ved Sperillen i Buskerud. Han var ansvarlig for prosjektet.

About the object

Identifier NVM 00-F-15022
Avbildet sted Norge Oppland Lillehammer Oppland Fåberg
Specific subject terms Museum Norsk vegmuseum Statens vegvesen Bygninger Skysstasjon Skysstasjoner Landhandel Stakittgjerde Gjestgiveri BM Volvo Traktorer
Subject
Bilde 1) Engerodden Skysstasjon på Norsk vegmuseum slik bygningen står i dag. Foto: Ole Arvid Flatmark. Datert 15.08.2008.

Bilde 2) Engerodden skysstasjon før flytting fra Ådalen ved Sperillen i Buskerud. Ukjent når bilde er tatt. Foto: Ukjent fotograf.

Bilde 3) Engerodden skysstasjon ca. 1900. Foto: Ukjent fotograf.

Bilde 4) Under gjenreisingen av Engerodden. Foran musemsdirektør Geir Paulsrud. Bak bilene Erik Johnsen fra vegkontoret på Hamar. På bildet står en traktor, 1970 modell BM Volvo T 650 med bakmontert tømmerkran. Foran en 1975 modell rød Renault 12 TL .

Foto: Aslak Stø, 1987.

Traktoren ble anskaffet og brukt under byggeperioden på Norsk vegmuseum og ble senere innlemmet i samlingen, se gjenstandsnummer NVM 00-G-02315 i Relasjon lenger ned på siden.

Bilde 5) Halvor Anton Sletmoen og Per Stø under gjenoppbyggingen av Engerodden på Norsk vegmuseum. Foto: Aslak Stø, 1987.

Bilde 6) Aslak Stø under riving av Engerodden i Ådalen ved Sperillen i Buskerud. Han var ansvarlig for prosjektet.
Type Photograph

Add a comment or suggest edits

History

- Gården Engerodden fra Ådalen på østsiden av innsjøen Sperillen i Ringerike kommune, Buskerud fylke.
  
  Engerodden skysstsjon kommer fra Ådalen ved Sperillen i Buskerud. Stedet var fra 1861 landhandel og brennevinsutsalg. Det var stor aktivitet i området med jernbaneanlegg til Hen sør for Sperilen. Denne stod ferdig i 1868. Det ble også laget elvekanal mellom Hen og Sperillen, og den første dampbåten gikk gjennom kanalen samme år. Veganlegg var også på gang, så handelsstedet var viktig.
  
  Skysstasjonen ble etablert i 1866, samme året som vegen ble åpnet. Engerodden var en av fire skysstasjoner mellom Hønefoss og Aurdal i Valdres.
  
  Bygningen ble påbygd i 1894, samtidig med at den ble nedgradert til aneksbygning. Påbyggingen var kjøkken og kammers i 1. etasje. Kjøkkenet ble brukt til baking og steking som et eldhus eller grovkjøkken. I 2. etasje ble det herredstyresal, tingsal, overnatting for lasskjørere, og framhaldskole med konfirmasjonsforberedelser.
  
  Skysstasjonen ble nedlagt i 1924 til fordel for det mer forretningsmessig lønnsomme gjestgiveriet/pensjonat. Denne driftsformen fortsatte til opp mot 1960. Stedet hadde også drosjedrift.
  
  Bygningen ble revet i 1986, og gjenreist på NVM som den første antikvariske bygningen her. Arbeidet med gjenreisningen startet i 1987. Denne ble basert på opplysninger om den opprinnelige bygningen fra 1840 årene, og med senere påbygninger i 1850 og 1866. Siste oppussing var i 1890 årene. Innredningen på NVM er langt på veg slik den var i 1890.
  
  Flere opplysninger finnes i"Gjestgiveri - Skysstell - Hvilested", utgitt av Norsk vegmuseum. ISBN: 978-82- 91130-9
  
  Ansvarlig for prosjektet var Aslak Stø.
  
  Gjestegiveri-skysstell-hvilested Norsk vegmuseum
  
  Introduksjon til Friluftsmuseet.
  
  Arkiv NVM
  
  (Kilde: Norsk vegmuseum)
- Fotografering: 1987
  Engerodden under gjenreisingen på Norsk vegmuseum i 1987
- Fotografering
  Engerodden slik den står i dag på Norsk vegmuseum 2008

Add a comment or suggest edits

Relation

Classification

- Veier og broer (Outline)OU 491

Placement

Show map

License information

License Contact owner for more information

Metadata

Identifier NVM 00-F-15022
Part of collection Norsk Vegmuseum
Owner of collection Norsk Vegmuseum
Institution Norsk vegmuseum
Date published September 17, 2021
Date updated November 8, 2023
DIMU-CODE 0210111128300
UUID 6901e793-bc03-49f6-b1bf-36a1a8dc2b93

Tags

Ordenen O.R. Tambos følgesvenner

miniatyr|Spaserstokken er et av ordenstegnene for Ordenen O.R. Tambos følgesvenner Ordenen O.R. Tambos følgesvenner (afrikaans: Orde van die Metgeselle van OR Tambo, engelsk: Order of the Companions of OR Tambo, ndebele: UNongorwana wesiTjhaba wabaLingani baka-OR Tambo, nord-sotho: Sefoka sa Companions sa OR Tambo, sesotho: Kgau ya Metswalle ya OR Tambo, swazi: Umklomelo Webangani ba-OR Tambo, tsonga: Sagwati ra nxiximo wa Xinakulobye xa OR Tambo, tswana: Letshwao la balekane ba ga OR Tambo, venda: Tshiala tsha Khonani dza OR Tambo, xhosa: IMbasa yaMahlakani ye-O R Tambo, zulu: Isimiselo sabahlobo baka OR Tambo) er en sørafrikansk orden. Ordenen ble innstiftet 6. desember 2002. Den er oppkalt etter Oliver Tambo, en av kjempene i kampen mot apartheid og leder for African National Congress fra 1969 til 1991. Ordenen O.R. Tambos følgesvenner utdeles av Sør-Afrikas president. Inndeling Ordenen er inndelt i tre klasser:«The Order of the Companions of O.R. Tambo» , fra Sør-Afrikas president. 1. klasse: Øverste følgesvenn av O.R. Tambo, gull (Supreme Companion of OR Tambo (Gold)). 2. klasse: Storfølgesvenn av O.R. Tambo, sølv (Grand Companion of OR Tambo (Silver)). 3. klasse: Følgesvenn av O.R. Tambo, bronse (Companion of OR Tambo (Bronze)).

HMCS «Bras d'Or» (FHE 400)

HMCS «Bras d'Or» (FHE 400) var et canadisk krigsskip konstruert med hydrofoiler for å teste nytteverdien av et sjøgående hydrofoilskip til anti-ubåtkrigføring. Skipet var kalt opp etter Lake Bras d'Or på Nova Scotia, som var stedet hvor Alexander Graham Bell eksperimenterte med hydrofoildrevne båter tidlig på 1900-tallet. Konstruksjon «Bras d'Or» ble konstruert av aluminium for å lette vekten så mye som mulig. Det ble bygget opp-ned (i likhet med mange katamaraner og triamaraner), og skroget ble snudd den 22. januar 1966, og skipet ble så bygget ferdig. Selve hydrofoilene ble konstruert i stål. «Bras d'Or» ble bygget ved Marine Industries Limited, og hovedleverandøren var de Havilland Canada. Hydrofoiler «Bras d'Or» hadde to hydrofoiler, slik det er vanlig; en stor, bærende akterut, og en mindre hydrofoil, hvis oppgave kun var å løfte forskipet, forut. Hydrofoilene ble konstruert i stål, dekket av neopren for å hindre korrosjon. Det viste seg at denne måten å hindre rust og slitasje på ikke virket, og det dannet seg sprekker i hydrofoilene etter en tids bruk. Maskineri «Bras d'Or» hadde to framdriftsmaskinerier: ett for hydrofoilflukt, og ett for vanlig skrogseilas. Totalt var der fire maskiner: to United Aircraft of Canada FT4A-2 gassturbiner på til sammen 25 000 hestekrefter ved 21 500 rpm som drev to General Electric trebladete superkavitasjonspropeller. Det skrogmonterte maskineriet bestod av to Davey Paxman Ventura 16YJCM sekstensylindrede dieselmotorer, som drev to variable pitchpropeller (vridbare propellblad).

Côte-d'Or (geologi)

Forkastningen ved Fixin, nær Dijon Côte d'Or landskap: vingårder ved Lavaux Côte d'Or (norsk: gyllen skråning) er en kalksteinforkastning i Burgund, Frankrike som gir navnet til departementet som befinner seg rundt den. Den strekker seg fra Dijon nord for elven Dheune, til sør med utsikt over Saônedalen til øst. Den østvendte skråningen av Côte d'Or er hjemmet til noen av de største navnene blant Burgundervin, som Gevrey-Chambertin, Clos de Vougeot, Meursault og Montrachet. Den nordlige delen, Côte de Nuits rundt (Nuits-Saint-Georges) produserer nesten utelukkende rødvin. Côte de Beaune, rundt Beaune i sør, produserer en blanding av hvite og røde viner. Route des Grands Crus (Route Nationale 74) forløper i dalen nedenfor forkastningen og er populær blant turister. Historie Området var opprinnelig keltisk og romertiden er veldokumentert for området. Senere kom det under Hertugene av Burgund, og Cisterciensere fra klosteret i Cîteaux spillet en viktig rolle i utviklingen av vinmarkene. Geologi

Norsk vegmuseum ⁺

Engerodden Skysstasjon ved Norsk vegmuseum

About the object

History

Fotografering: 1987

Fotografering

Relation

Classification

Placement

License information

Metadata

Machine generated article suggestions from Wikipedia

Ordenen O.R. Tambos følgesvenner

HMCS «Bras d'Or» (FHE 400)

Côte-d'Or (geologi)

Add a comment or suggest edits

Send an inquiry

Add to a folder

History

Fotografering: 1987

Fotografering

Relation

Classification

Placement

License information

Metadata

Ordenen O.R. Tambos følgesvenner

HMCS «Bras d'Or» (FHE 400)

Côte-d'Or (geologi)

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?