Låven er oppført av laftet tømmer. Den er satt sammen av to bygninger. Den sørlige delen er en type trekelåve som var utbredt på mindre gårder på Hedmarken. Den er sekslaftet, det ...
Låven er oppført av laftet tømmer. Den er satt sammen av to bygninger. Den sørlige delen er en type trekelåve som var utbredt på mindre gårder på Hedmarken. Den er sekslaftet, det vil si at tømmerveggen krysser hverandre på seks punkter. Planen er tredelt. En låvebru fører opp til treskegulvet, et smalt rom med tett gulv, der treskinga foregikk. Den andre delen av låven har også tredelt plan. I underlåven, i siderommet mot nord, er det en stall. Det andre siderommet har i nyere tid tjent som vognskjul. Kjørebrua går opp til et midtrom med glugger inn til siderom som er blitt brukt til lagring av for til hestene. Bygningstypen var vanlig på mindre gårder og ble kalt stall-låve.
Bygningen har saltak med teglstein.
About the object
about
Låven er oppført av laftet tømmer. Den er satt sammen av to bygninger. Den sørlige delen er en type trekelåve som var utbredt på mindre gårder på Hedmarken. Den er sekslaftet, det vil si at tømmerveggen krysser hverandre på seks punkter. Planen er tredelt. En låvebru fører opp til treskegulvet, et smalt rom med tett gulv, der tr...
Låven er oppført av laftet tømmer. Den er satt sammen av to bygninger. Den sørlige delen er en type trekelåve som var utbredt på mindre gårder på Hedmarken. Den er sekslaftet, det vil si at tømmerveggen krysser hverandre på seks punkter. Planen er tredelt. En låvebru fører opp til treskegulvet, et smalt rom med tett gulv, der treskinga foregikk. Den andre delen av låven har også tredelt plan. I underlåven, i siderommet mot nord, er det en stall. Det andre siderommet har i nyere tid tjent som vognskjul. Kjørebrua går opp til et midtrom med glugger inn til siderom som er blitt brukt til lagring av for til hestene. Bygningstypen var vanlig på mindre gårder og ble kalt stall-låve.
Bygningen har saltak med teglstein.
Tre, lafteverk, tømmer eller planker
Bygningen er oppført av laftet tømmer. Taket har åser med stikksperrer nederst for takutstikket. Bygningen står på syllsteiner.
Låven ble oppført i den formen den har i dag rundt midten av 1800-tallet på Stav i Furnes, trolig av Peder Anderssen.
Stav var leilendingsgård under Storhamar frem til 1760, da Ole Anderssen fikk skjøte på eiendommen. Stavlåven er sammensatt av to eldre låvebygninger, som basert på håndverksmessige detaljer ble oppført på begynnelsen av 1800-tallet. Begge bygningene viser tegn til gjenbruk av eldre materialer og til å ha blitt flyttet. Da treske- og stallåven ble satt sammen, ble den ene gavlveggen på stallåven skåret bort.
Stavlåven har gjennomgått en utvikling som gjenspeiler skiftende driftsprinsipper i eldre jordbruk. Frem til 1800-tallet var det vanlig med mange og spredte driftsbygninger. Gangavstanden mellom dem gjorde stellet av dyrene tungvint, og vedlikeholdet av så mange bygninger var både arbeidskrevende og lite rasjonelt. Sammenbyggingen av treske- og stallåven må sees som et uttrykk for økt driftsrasjonalisering.
Bygningen ble gitt til Hedmarksmuseet i 1968 av Johannes Engstad. Den ble gjenreist på museet i 1969.
Oppføring: (Håndverksmessige detaljer)
Begge de to opprinnelige låvebygningene ble oppført omkring 1800.
Flytting: 1840 - 1850
(Arkivmateriale)
Begge bygningene ble flyttet og sammenbygd til en låve med flere funksjoner trolig omkring 1843.
Aksesjon: 1968
(Hedmarksmuseets årsberetninger)
Gitt til Hedmarksmuseet i 1968 av Johannes Engstad
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».