Photo: Berge, Marius / Maihaugen
Photo: Berge, Marius / Maihaugen
Photo: Berge, Marius / Maihaugen
Photo: Berge, Marius / Maihaugen

Hest. Hingsteutstilling på Stampesletta. "Ålbu", repro.

About the object

Identifier SS-MAB-0948
Avbildet sted Norge Oppland Lillehammer Smestadmoensikker
Specific subject terms Hester Utstillinger Menn.
Subject Hest. Hingsteutstilling på Stampesletta. "Ålbu", repro.
Type Photograph

Add a comment or suggest edits

History

- Fotografering: 1930 - 1940 (ca.)
- FotografBerge, Mariussikker

Add a comment or suggest edits

Classification

- Husdyrhold (Outline)OU 230
- Utstillinger (Outline)OU 543

License information

License Contact owner for more information

Metadata

Identifier SS-MAB-0948
Part of collection Maihaugen
Owner of collection Maihaugen
Institution Maihaugen
Date published June 20, 2014
Date updated June 22, 2024
DIMU-CODE 011014113413
UUID 01df03d4-31a8-4dc4-921d-6fbe9b58c2c6

Tags

Skieur d’Or

miniatyr|Marcel Hirscher har blitt tildelt Skieur d’Or fire ganger fra 2012 til 2018. Skieur d’Or er en utmerkelse som fra 1963 deles ut årlig av International Association of Ski Journalists (Association Internationale des Journalistes de Ski – AIJS). Utmerkelsen kalles også Serge Lang Trophy, oppkalt etter den første presidenten i AIJS, franskmannen Serge Lang. Han regnes som initiativtakeren til verdenscupen i alpint. AIJS-journalistene velger ved en avstemning den beste alpine skiutøver den foregående vinteren. Vanligvis legges det til grunn sportslige prestasjoner, som olympiske seire, verdensmesterskapstitler eller verdenscupseire, men andre forhold kan også spille inn, slik som da Matthias Lanzinger fikk prisen etter sin alvorlige ulykke i 2008. Det har blitt utdelt én pris per år, bortsett fra i 1964, 1990 og 2015, da det ble utdelt to priser. Skieur d’Or ble tidligere utdelt på slutten av sesongen i forbindelse med Arlberg-Kandahar-rennene; Nå utdeles trofeet i oktober i forbindelse med sesongåpningen i Sölden. Skieur d’Or har til og med 2019 blitt tildelt 25 menn og 16 kvinner fra 13 land. De fleste prismottakerne kommer fra Østerrike (19) og Sveits (11). Sveitseren Pirmin Zurbriggen og østerrikeren Marcel Hirscher har blitt tildelt Skieur d’Or fire ganger. Karl Schranz, Ingemar Stenmark og Alberto Tomba har blitt tildelt trofeet tre ganger hver, og Stenmark er den eneste hittil som har mottatt prisen tre år på rad. Tre nordmenn har mottatt prisen: Kjetil André Aamodt i 1993 og 2000, Lasse Kjus i 1999 og Aksel Lund Svindal i 2007. Prisen blir på norsk noen ganger kalt «Gullskien».«'Gullskien' til Lasse Kjus»; NTB 29. okt. 1999«Presse-heder til Aamodt»; Aftenposten 28. okt. 2000 Prisvinnere

Ordenen O.R. Tambos følgesvenner

miniatyr|Spaserstokken er et av ordenstegnene for Ordenen O.R. Tambos følgesvenner Ordenen O.R. Tambos følgesvenner (afrikaans: Orde van die Metgeselle van OR Tambo, engelsk: Order of the Companions of OR Tambo, ndebele: UNongorwana wesiTjhaba wabaLingani baka-OR Tambo, nord-sotho: Sefoka sa Companions sa OR Tambo, sesotho: Kgau ya Metswalle ya OR Tambo, swazi: Umklomelo Webangani ba-OR Tambo, tsonga: Sagwati ra nxiximo wa Xinakulobye xa OR Tambo, tswana: Letshwao la balekane ba ga OR Tambo, venda: Tshiala tsha Khonani dza OR Tambo, xhosa: IMbasa yaMahlakani ye-O R Tambo, zulu: Isimiselo sabahlobo baka OR Tambo) er en sørafrikansk orden. Ordenen ble innstiftet 6. desember 2002. Den er oppkalt etter Oliver Tambo, en av kjempene i kampen mot apartheid og leder for African National Congress fra 1969 til 1991. Ordenen O.R. Tambos følgesvenner utdeles av Sør-Afrikas president. Inndeling Ordenen er inndelt i tre klasser:«The Order of the Companions of O.R. Tambo» , fra Sør-Afrikas president. 1. klasse: Øverste følgesvenn av O.R. Tambo, gull (Supreme Companion of OR Tambo (Gold)). 2. klasse: Storfølgesvenn av O.R. Tambo, sølv (Grand Companion of OR Tambo (Silver)). 3. klasse: Følgesvenn av O.R. Tambo, bronse (Companion of OR Tambo (Bronze)).

HMCS «Bras d'Or» (FHE 400)

HMCS «Bras d'Or» (FHE 400) var et canadisk krigsskip konstruert med hydrofoiler for å teste nytteverdien av et sjøgående hydrofoilskip til anti-ubåtkrigføring. Skipet var kalt opp etter Lake Bras d'Or på Nova Scotia, som var stedet hvor Alexander Graham Bell eksperimenterte med hydrofoildrevne båter tidlig på 1900-tallet. Konstruksjon «Bras d'Or» ble konstruert av aluminium for å lette vekten så mye som mulig. Det ble bygget opp-ned (i likhet med mange katamaraner og triamaraner), og skroget ble snudd den 22. januar 1966, og skipet ble så bygget ferdig. Selve hydrofoilene ble konstruert i stål. «Bras d'Or» ble bygget ved Marine Industries Limited, og hovedleverandøren var de Havilland Canada. Hydrofoiler «Bras d'Or» hadde to hydrofoiler, slik det er vanlig; en stor, bærende akterut, og en mindre hydrofoil, hvis oppgave kun var å løfte forskipet, forut. Hydrofoilene ble konstruert i stål, dekket av neopren for å hindre korrosjon. Det viste seg at denne måten å hindre rust og slitasje på ikke virket, og det dannet seg sprekker i hydrofoilene etter en tids bruk. Maskineri «Bras d'Or» hadde to framdriftsmaskinerier: ett for hydrofoilflukt, og ett for vanlig skrogseilas. Totalt var der fire maskiner: to United Aircraft of Canada FT4A-2 gassturbiner på til sammen 25 000 hestekrefter ved 21 500 rpm som drev to General Electric trebladete superkavitasjonspropeller. Det skrogmonterte maskineriet bestod av to Davey Paxman Ventura 16YJCM sekstensylindrede dieselmotorer, som drev to variable pitchpropeller (vridbare propellblad).

Maihaugen ⁺

Hest. Hingsteutstilling på Stampesletta. "Ålbu", repro.

About the object

History

Fotografering: 1930 - 1940 (ca.)

Classification

License information

Metadata

Machine generated article suggestions from Wikipedia

Skieur d’Or

Ordenen O.R. Tambos følgesvenner

HMCS «Bras d'Or» (FHE 400)

Add a comment or suggest edits

Send an inquiry

Add to a folder

Select the images you want to order

Berge, Marius

History

Fotografering: 1930 - 1940 (ca.)

Classification

License information

Metadata

Skieur d’Or

Ordenen O.R. Tambos følgesvenner

HMCS «Bras d'Or» (FHE 400)

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?