Entartete Kunst
Artikkelen handler om nazistenes syn på «degenerert kunst». Se også Entartete Kunst (utstilling).
Entartete Kunst, på norsk kalt «degenerert kunst» eller «utartet kunst», var de tyske nasjonalsosialistenes betegnelse på modernistisk billedkunst. Det er også slagordet for en ideologisk kampanje som nazistene fra 1935 rettet mot kunst som ikke var naturalistisk eller figurativ.Tschudi-Madsen, Stephan: Entartete Kunst i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 18. april 2021 fra https://snl.no/Entartete_Kunst
Det tyske adjektivet entartet betyr «utartet» eller «degenerert». Nazistene brukte ordet nedsettende om de nye kunstretningene som utviklet seg på 1900-tallet og var mer eksperimentelle, spontane, greseløse og utfordrende enn før. Ifølge nazistisk kultursyn representerte «moderne kunst» en dekadent utglidning og en usunn og samfunnsnedbrytende avsporing fra det tradisjonelle. Kunsten holdt angivelig ikke mål, den var dårlig og fordummende, og vanskelig og uforståelig for folk flest. Nasjonalsosialistene hevdet at denne typen kunst var inspirert av jødedom, marxisme, sinnssykdom og «primitiv kunst» og beskrev den som «ugermansk» og «kulturbolsjevistisk». Slik «ukunst» (Unkunst)Oppslagsordet «Unkunst» i DWDS (Digitales Wörterbuch der deutschen Sprache) var uønsket i det nazistiske Tyskland, og verk ble fjernet fra gallerier, mens kunstnere ble svartelistet og også fengslet.
Entartete Kunst var dessuten tittelen på en propagandautstilling som åpnet i München 19. juli 1937 og siden fortsatte som vandreutstilling.LeMO (Lebendiges Museum Online) om Führer zur Ausstellung "Entartete Kunst" (på tysk) Utstillingene viste 650 beslaglagte kunstverk fra 32 tyske museer og fikk tre millioner besøkende i tolv byer fram til april 1941. Samtidig med utstillinga av «degenerert kunst» ble «Den store, tyske kunstutstilling» (Grosse Deutsche Kunstausstellung), en omfattende samling av «høyverdige» kunstverk, arrangert i det nybygde «Den tyske kunstens hus» like ved.
Omfang
Plansje til minne om de store kunstlagrene med entartete Kunst i Köpenicker Straße 24a i Berlin 1937–1939.
Ernst Barlachs antimilitaristiske Magdeburger Ehrenmal, et minnesmerke over tyske ofre under første verdenskrig, ble reist i Magdeburgs domkirke i 1929, men fjernet 1934 og endelig konfiskert av nazistaten 1937. Barlach beskrev selv figurene nederst som «nød», «død» og «fortvilelse», figurene bak som «krigsføreren», «den som vet» og «den naive». Treskulpturen ble gjenreist i kirken i 1955.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».