Theodor Kittelsen

Theodor Severin Kittelsen (født 27. april 1857 i Kragerø, død 21. januar 1914 på Jeløya) var en norsk maler, tegner og bokkunstner. Som illustratør av norske folkeeventyr ved Asbjørnsen og Moe har han sammen med Erik Werenskiold særlig preget nordmenns forestillinger om troll og andre naturmytiske vesen. Kittelsens troll er groteske og nifs-vakre, inspirert av østnorske og nordnorske landskap. Mange mener at han én gang for alle har avgjort hvordan norske troll «egentlig ser ut». I sin samtid var han like bemerket for de karikaturaktige tegningene vi finner i blant annet Har Dyrene Sjæl?. Han var en utpreget litterær billedkunstner, og skrev tekster i og til mange av bildene. Flere av arbeidene hans kan utmyntes episk. Et høydepunkt er boka Svartedauden. Kittelsen kom fra ustabile økonomiske kår og oppnådde aldri økonomisk sikkerhet. Biografi left|Selvportrett 1888 left|Selvportrett 1891 Kittelsens trolltegninger har preget vår oppfatning av hvordan troll ser ut. Her Trollet som grunner på hvor gammelt det er fra 1911.

Soria Moria slott

Illustrasjon av Theodor Kittelsen til Soria Moria slott Soria Moria slott er et norsk folkeeventyr som ble nedtegnet av Peter Chr. Asbjørnsen på reise i Røyken og trykt i Norske Folkeeventyr i 1843. Det er også en serie av tolv eventyrtegninger av Theodor Kittelsen (1857-1914) laget og utstilt i 1900. Billedserien var også grunnlaget for Kittelsens illustrerte barnebok med samme tittel fra 1911. Teksten er utført i en Asbjørnsen-imiterende stil. Bakgrunnen for navnevalget er ikke kjent. Men eventyret ble til på en tid da bibelhistoriene stod sterkt og var velkjente i befolkningen, og fjellet Moria nevnes i Bibelen, for eksempel i Andre Krønikebok 3,1: Så begynte Salomo å bygge Herrens hus i Jerusalem, på fjellet Moria. Postkort utgitt i serien «Soria Moria» Kittelsens serie «Soria Moria» ble malt på Lauvlia i Sigdal i 1900 og består av tolv malerier. Postkort av motivene ble utgitt av Mittet & Co.

Akershus slott og festning

upright=2.0|Akershus festning i Oslo. Fra høyre: Munks tårn, Jomfrutårnet, Det kongelige mausoleum, Sørfløyen, Romeriksfløyen, Knutstårnet, Det dobbelte batteri og Laboratoriekjøkkenet (hvit bygning). Blåtårnet, Romerikstårnet og Nordfløyen i bakgrunnen. Prins Carls bastion fra 1648 går fra Munks tårn og til høyre mot sjøen. Romeriksbastionen fra 1611 og 1641 i forkant av Knutstårnet Akershus slott og festning (ofte bare Akershus festning) er en av de mest betydningsfulle festningene i norgeshistorien. Den ble opprinnelig bygget som en middelaldersk kongeborg med sete for kongens representanter, strategisk beliggende på Akersneset i Oslo. På 1600-tallet ble den bygget om til et renessanseslott omgitt av en bastionfestning. Den over 700 år gamle borgen har overlevd flere beleiringer, men har aldri blitt inntatt med makt av en fiendtlig, utenlandsk hær.Festningen var under tysk kommando 1940–1945. På denne tiden var ikke lenger festningen et operativt militært anlegg. Den ble ikke inntatt, men kommandoen ble overgitt både i 1940 og i 1945. Den ble først lagt ned som militært anlegg i 1815, men reetablert i perioden 1820–1850. Den gikk endelig ut av operativ militær drift i perioden 1850–1900 og ble da et militært hovedkvarter, skole og depot- og forlegningsområde. Deler av anlegget ble også benyttet som fengsel og straffarbeidsanstalt fra 1820 og var på 1800-tallet det strengeste fengselet i Norge.Yngvar Ustvedt: Slavene på Akershus - Historien om vårt strengeste fengsel, 1999 Festningen har navn etter gården Aker som eide neset hvor borgen ble bygget. Navnet er sammensatt av gårdsnavnet (fra norrønt Akr, åker), og hús i betydningen borg eller kastell. Borgen har så gitt navn til lenet, amtet og fylket Akershus. Gården Aker lå midt i Osloherad og ble valgt til kirkested (Gamle Aker kirke) og dermed fikk sognet og senere herredet også navnet Aker. Området er fortsatt en militær festning underlagt en kommandant, og det daglige vaktholdet ivaretas av Oslo garnisonsforvaltning under avdelingen Forsvarets fellestjenester. Festningen er saluttpliktig og salutterer ved særlige høytidlige anledninger. Forsvarsmuseet, Norges Hjemmefrontmuseum og den integrerte ledelsen av Forsvaret har lokaler på Akershus festning. Etter bombeangrepet på Regjeringskvartalet har også Statsministerens kontor midlertidig tilhold på Akershus festning. Dagens festningsområde upright=2.0|Akershus slott og festning ligger på Akersneset mellom Pipervika (øverst) og Bjørvika innerst i Oslofjorden. upright=2.0|Akershus festning sett fra vest