Collett

Collett er en opprinnelig engelsk slekt som kom til Norge med kjøpmann James Collett (født 1655 i London, død 1727 i Christiania).Brian Collett, collettfamilyhistory.net med utførlig beskrivelse av den norske gren«Mulighetenes land?» utstilling av Norsk Folkemuseum om innvandring til Norge. __NOTOC__ Etter et kortvarig besøk 1677 slo James Collett seg ned som handelsmann i Christiania 1683, i den norske trelasthandelens storhetstid. Man kjenner ikke James Colletts foreldre, men han førte samme våpen som en ansett slekt i England, som var utbredt fra 1300-tallet og trolig av normannisk opprinnelse, og antas å ha tilhørt denne slekten. Han giftet seg i 1686 med Karen Leuch (1666–1745). Slektene Collett og Leuch har siden den tid vært tett sammenvevd. Han døde 1727 som byens rikeste mann. Det collettske handelshus, opprinnelig Collett & Leuch, senere Collett & Søn, ble fortsatt frem til 1821 i fire generasjoner. Den norske linjen av Collettslekten har også forgreninger i Sverige og Danmark. I Danmark skriver familiemedlemmer siden 1800-tallet navnet Collet. Den danske grenen eier godsene Lundbygård på Sjælland og Katholm i Jylland, og eide Rønnebæksholm. Slektsmedlemmer har også eid en rekke eiendommer og andre virksomheter i Norge, herunder Buskerud hovedgård, Store Ullevål gård, Flateby, Økern gård oa. Firma Albert Collett ble etablert av Albert Collett og var og er en av Norges største grunneiere. Slekten har mange kjente medlemmer, blant dem statsmannen Jonas Collett. Familiemedlemmer Albert Collett (1842–1896), brukseier og godseier, Firma Albert Collett og Buskerud hovedgård

Christian Boeck

Christian Peter Bianco Boeck (født 5. september 1798 i Kongsberg, død 11. juli 1877 i Kristiania) var en norsk lege, zoolog og fjellklatrer. Bakgrunn og virke Etter oppveksten på Kongsberg, studerte han fra 1817 medisin ved Det Kongelige Frederiks Universitet sitt Anatomisk institutt (UiO), etablert 1815 i Kristiania. Han virket også som lærer ved Krigsskolen fra 1819. Boeck deltok i en «fysiografisk forening» med jevngamle Niels Henrik Abel, Balthazar Mathias Keilhau, Jens Johan Hjort, Christen Heiberg og Bernt Wilhelm Schenck. Han ble en pådriver for en botanisk motivert ekspedisjon mot Jotunheimen, med utgangspunkt i gården Skrebergo i Øystre Slidre. Turen sammen med Baltazar Mathias Keilhau resulterte i førstebestigning av Kalvehøgdi den 12. juli 1820, Falketind den 14. juli 1820 og Nordre Skagastølstind i juli 1820. I ettertid er ekspedisjonen kalt «Jotunheimens oppdagelse», og ble av Johannes Heftye (1849–1907) benevnt «Aarhundrets første norske fjellbestigere». Boeck kom aldri tilbake til dette området. Han fikk sin cand.med. i 1824 og drog den sommeren med Matthias Numsen Blytt til Dovre og Nord-Trøndelag, de studerte diverse husdyr, for Boeck var utpekt til å utrede en ny veterinærskole, noe Stortinget hadde bestemt seg for i 1818. I september 1825 dro han med studentvenner for å studere alpenes geologi; det var matematikeren Niels Henrik Abel, filosofen Nicolai Benjamin Møller og det som ble misjonæren Otto Tank. De var innom Berlin, Dresden, Wien, Graz, Praha, Trieste, Venezia, Padova, Bolzano, Innsbruck, Zürich og Basel. Etter to år som militærlege, tok han 1827-28 reiser til Europa for å studere andre lands veterinærtjenester. Giftet seg gjorde han i 1828. Derpå var han lektor innenfor veterinærvitenskap ved Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo fra 24. april 1828 til juli 1840. Boeck ble i denne tiden kjent for sin nyvinnende måte å studere vev på, ved bruk av polarisert lys.

Robert Collett

Robert Collett (født 2. desember 1842 i Christiania, død 27. januar 1913 i Kristiania) var en norsk zoolog. Han arbeidet med flere dyregrupper, særlig norske virveldyr, og mest med fisker, men også de virvelløse, blant annet edderkoppdyr. Robert Collett var sønn av jurist og professor Peter Jonas Collett og forfatter og kvinnesaksforkjemper Camilla Collett. Liv Familie, barndom og oppvekst Moren Camilla og faren Peter Jonas Collett var aktede personer i Kristiania. Hjemmet deres var et samlingssted for intellektuelle. De var begge interesserte i kunst og vitenskap. Naturen var også viktig for paret. Blant annet var Roberts far, i 1830-årene, en av de første fotturistene i Norge. Robert Colletts foreldre fikk et kort ekteskap da faren plutselig døde, av lungebetennelse, etter bare 10 års ekteskap. Robert var eldste sønn i en søskenflokk på fire. Faren døde i 1851, da Robert var 9 år gammel. Det ble vanskelig for moren Camilla å forsørge alle barna. Familiegården i Christiania ble solgt. Moren valgte å sette Robert og broren Alf Collett bort til sin deres onkel ekspedisjonsekretær Johan Christian Collett (senere ble Johan Christian amtmann). left|Amtmann Johan Christian Colletts hus.