Fotograf Kaja Margrete Pedersen
Kaja Margrete Pedersen (g. Jacobsen) ble født 29. april 1896 i Fredrikstad. Hun arbeidet i en årrekke som fotograf på Rjukan og i Notodden.
Kaja Margrete Pedersen (g. Jacobsen) ble født 29. april 1896 i Fredrikstad. Hun arbeidet i en årrekke som fotograf på Rjukan og i Notodden.
Kaja var femte barn i en rekke av syv søsken, hun var eneste jenta i søskenflokken. Kaja var, på tross av å være kvinne på denne tiden, tidlig opptatt av å komme seg ut å få seg en utdanning. Det var aldri aktuelt for henne å være hjemmeværende husmor.
Allerede som 14 åring, i 1910, gikk Kaja i lære hos fotograf Gustav Adolf Gerold i Fredrikstad. Senere reiste hun til Bergen og gikk i lære hos Jacobsen. Da hun som 17 åring i 1913 reiste til Notodden for å starte eget fotoatelier hadde hun allerede en solid erfaring som fotograf, men hun hadde ingen formell utdannelse.
Hun drev fotoforretningen på Notodden i 6 år. Her traff hun også sin kommende ektemann, Hangry Jacobsen fra Skien. Hangry var handelsbetjent i butikken til Lars O. Ramberg på Notodden. I 1919 bestemte Kaja seg for at hun ville ta mesterbrev i fotografifaget. Dette var absolutt ikke vanlig for en kvinne tidlig på 1900-tallet, men for Kaja var utdanning og karrière et viktig valg. Hun ble dermed en av de første kvinnene i landet med mesterbrev i fotografifaget.
Det er uklart eksakt når og hvor Kaja tok sitt mesterbrev, men vi vet at hun i en periode mellom 1919 og 1921 var i Skien og Sandefjord. 14. mai 1921 gifter Kaja og Hangry seg i Notodden og i 1922 fikk de sitt første barn Lars Hangry (Lasse), senere kom Grethe og Nina. Kaja var derfor en periode nå ikke så aktiv som fotograf, men hun jobbet en periode for andre fotografer. I 1926 overtok Kaja fotoforretningen i Aasnes gården og igjen var hun driver av eget fotoatelier i Notodden.
I Notodden fotograferte Kaja mye portretter, men det er grunn til å tro at hun også her fotograferte noe for Norsk Hydro. Men da lite av hennes samling er bevart er det vanskelig å fastslå dette med sikkerhet.
Kaja fortsatte hele tiden å være yrkesaktiv til tross for at hun var blitt mor og det på den tiden var forventet at hun skulle være hjemmeværende. Hennes yrkeskarrière var hele tiden en viktig del av hennes liv og hverdag.
I 1930 var det nedgangstider i Norge, men på Rjukan var det fremdeles stor industrialisering og nærmest en Klondyke stemning. Kaja bestemte seg derfor for å flytte til Rjukan for å forsøke å etablere seg der. I 1930 tok hun med seg sin eldste sønn Lasse på 8 år og yngste datter Nina og flyttet til Rjukan. Mannen Hangry og deres mellomste datter Grethe ble igjen i Notodden. Noe som nok en gang var et utradisjonelt valg for en kvinne på den tiden. Men Kaja var klar i sin sak, hun kunne ikke klare å ha ansvar for tre barn alene mens hun etablerte seg som fotograf på Rjukan. Den økonomiske tryggheten ved å ha Hangry med fast inntekt i Notodden spilte nok også en viktig rolle i familiens valg. Hangry er nå handelsbestyrer og driver sin egen fiskeforretning på torget i Notodden, denne fortsetter han å drive frem til han nesten tre år senere flytter til Rjukan.
Familien var nok en gang gjenforent og i 1934 tok Kaja over fotoatelieret etter fotograf Emil Hanssen i Arbeidergata på Rjukan. Ektemannen Hangry jobbet den første tiden på Rjukan i Hydro, men startet etterhvert å jobbe i fotoforretningen til Kaja.
Til tross for at Kaja var gift Jacobsen beholdt hun navnet Kaja Pedersen i sitt fotografiske virke, og butikken het "Fotograf Kaja Pedersen" helt til sønnen Lasse tok over butikken i 1970. Den skiftet da navn til Fotograf Lasse Jacobsen, noe Kaja ble fornærmet over. Lasse begynte å jobbe i firmaet til sin mor med en gang han vær ferdig med fotografutdanningen. Den siste tiden Kaja var yrkesaktiv var det Lasse som tok de bildene som ble tatt utenfor fotoatelieet, mens Kaja jobbet inne.
I denne perioden bodde Kaja og Hangry, samt Lasse med kone og sønn Bjørn i tredje etasje i fotoforretningen i Arbeidergata. Her var forretningen i første etasje, der Hangry jobbet, og fotoatelieet var i tredje etasje der familien bodde. Når det skulle fotograferes måtte møbler og private ting ryddes unna. Først da Lasse fikk sitt andre barn, Sissel, flyttet familien ut.
Kaja jobbet hovedsakelig som portrettfotograf, men hun tok også på seg en del oppdrag for Norsk Hydro. I sitt virke fremstod hun som en profesjonell, engasjert og svært dyktig fotograf. Hun hadde et blikk for detaljer og hadde flotte komposisjoner i sine bilder. Det er imidlertid få av bildene hennes som er bevart for ettertiden. Under flytting fra gammelt fotoatelier til nytt i Rjukan sentrum i 1970 ble så godt som alt fra hennes fotoarkiv kastet.
Ved en ryddeprosess på loftet i Aasnes gården dukket det helt plutselig opp over 1000 glassplater uten noen historie knyttet til seg. Disse ble det heldigvis sett verdien av å bevare av Notodden Historielag, og de fant også ut ved å se på enkelte bilder og sammenligne med signerte eksemplarer av samme bilder at dette var Kaja Pedersens glassplatesamling fra hennes første tid på Notodden. Samlingen ble gitt til Norsk Industriarbeidermuseum, her er den blitt rengjort, digitalisert og katalogisert. Noen av platene var ødelagte av tidens tann, dårlig oppbevaring, fukt og støv og kan pr. i dag ikke digitaliseres, men de er allikevel bevart. Mens 1376 av bildene i denne gaven nå er publisert og kan sees på Digitalt Museum.
Totalt er det da katalogisert og publisert 1547 glassplatenegativer av Kaja Pedersen på Norsk Industriarbeidermuseum. Det finnes også en del positiver spredt på både institusjoner og i privat eie av hennes arbeider.
Kaja døde på Rjukan i 1978.
publisert på DigitaltMuseum.