I 2025 markeres det at det er 80 år siden andre verdenskrig tok slutt. Siden den gang har vi fått mange historier om okkupasjon og motstandsarbeid fra dem som opplevde begivenhetene. En av motstandsfolkene som fortalte sin historie i både bøker og film, var Oluf Reed Olsen. Under krigen var han med på å sende meldinger til de allierte fra hemmelige radiostasjoner på Sørlandet.
Med sin tjeneste i britisk etterretning og mange farefylte opplevelser, må Reed Olsen være noe av det nærmeste man kommer en norsk «James Bond»-skikkelse innen den sørlandske motstanden. I filmen «Kontakt!» (1956) spiller Reed Olsen og andre motstandsmenn rollene som seg selv. Han ga også flere av gjenstandene han hadde brukt under krigen, til Vest-Agder-museet. I denne artikkelen skal vi ta et dykk ned i hans karriere som illegal – der dekknavn, dramatiske fallskjermhopp, flyslipp og flukt fra væpnede motstandere er noen av stikkordene.
Oluf Reed Olsen kom fra Bestum, ved Ullern i Oslo. Friluftsliv, klatring og Speideren var noen av hans store interesser, og ikke minst fly. Han utdannet seg til pilot hos Widerøe, og i årene før krigen fløy han i trafikk i Nord-Norge – og helt til Svalbard, noe få hadde gjort før ham. Da krigen kom til Norge 9. april 1940, engasjerte Reed Olsen seg i motstandsarbeid nærmest fra første stund. Han bestemte seg for å dra ut av Norge for å fortsette kampen utenfra. Ferden gikk til «Little Norway»-flygeskolen i Canada, før han seinere dro til Storbritannia og fikk opplæring som agent og telegrafist hos SIS (Secret Intelligence Service, også kjent som MI6).
Reed Olsens første store SIS-oppdrag i Norge var å gjenopprette radiokontakten mellom Storbritannia og Sørlandet. Der hadde den organiserte motstanden brutt sammen, etter en knusende runde med massearrestasjoner og razziaer. Sørlandskysten og særlig området ved Kristiansand havn var strategisk viktig, og de allierte ønsket seg mer etterretning herfra.
I april 1943 ble Reed Olsen fløyet til Norge og sluppet i fallskjerm i en skog nord for Drammen. Det ble en dramatisk start på oppdraget. En sele ble hengende fast i flyet, og Reed Olsen landet i et tre med kneet ut av ledd. Med store smerter klarte 24-åringen å få kneet i ledd igjen, før han kom seg til nærmeste bygd og suste videre på sykkel. Heretter het han offisielt Karl Fredrik Johansen, også kjent som Kalle.
Oluf Reed Olsens kompass, nå i Vest-Agder-museets samling. Slike kompass var standardutstyr til alle SIS-agenter som ble sluppet over Norge. Bilde: Vest-Agder-museet
Vel framme i Agder begynte Reed Olsen og medhjelperen Rolf Millang å lete etter et egnet sted for radiostasjonen, som hadde kodenavnet «Aquila». Den første basen var bare to kilometer fra Kjevik flyplass. Karene oppnådde raskt kontakt med Storbritannia. Gleden var stor, og Reed Olsen ropte «Contact!» litt høyere enn han hadde tenkt. Heretter måtte de være mer forsiktige.
Tyskerne ble fort klar over denne illegale radiostasjonen, og et peilefly ble stadig sendt ut fra Kjevik for å lete. Heldigvis for Reed Olsen og Millang hadde de fin utsikt til flyene som lettet fra flyplassen, og kunne gjemme seg under trærne i god tid før flyet nærmet seg. Det var nesten litt underholdende å drive denne gjemselleken og lure flyet trill rundt, mintes Reed Olsen seinere. Da var det verre med tyskerne som kom til fots for å se seg om. En av dem passerte rett under antenna, men med blikket naglet til skogbunnen.
For ikke å bli oppdaget ble stasjonen flyttet flere ganger, i området rundt Tveit og Birkenes. Under arbeidet fikk Reed Olsen og Millang god hjelp av sitt kontaktnett med kurerer og lokale medhjelpere. På gårdene i nærheten bidro folk med husly og mat til de to agentene, som offisielt var «studenter». En stund hadde de base i en hytte på Snaremyr i Birkenes. På kong Haakons fødselsdag 3. august 1943 fikk de et ekte festmåltid med laks på hytta de lånte.
Den 19. august tok agentene imot et flyslipp på Snaremyr, der det ble sluppet en ny radiosender, våpen, utstyr og proviant. Tyskerne fant ut av hva som foregikk, og tidlig neste morgen tok de opp jakten. Det ble en dramatisk flukt for agentene, nedover et berg og gjennom skogen. Etter dette ble «Aquila»-radiosenderen flyttet til Oslo. Da høsten kom, fikk Reed Olsen beskjed om å vende tilbake til Storbritannia. Under den hektiske reisevirksomheten rakk han også å gifte seg med forloveden i Canada. Men våren 1944 var han i Norge igjen, enda en gang med fallskjermhopp.
Store smil etter flyslippet på Snaremyr, men slippet skulle få et dramatisk etterspill. Oluf Reed Olsen (t.v.) og Rolf Millang. Bilde: Fra museets utgivelse Motstandsbevegelsen på Agder 1940-1945.
Den nye radiosenderen hadde kodenavnet «Makir». Den var i drift i Vågsbygd, på Homstean og på den høye toppen «Den omvendte båt». Denne toppen var et egnet sted. Der var det strålende utsikt over havna i Kristiansand, og over en stor del av Sørlandskysten når det var klart vær. Motstandsmennene kunne spane på konvoiene med kikkert og sende meldinger kort tid etter. En ulempe med «Den omvendte båt» var at det var tysk aktivitet i nærheten, som så mange andre steder. Derfor måtte karene være på vakt døgnet rundt. «Den omvendte båt» var også et populært turmål for folk i området. Flere ganger måtte Reed Olsen spille rollen som turgåer med sekk og niste på toppen, for så å forsvinne og dukke opp igjen.
Oluf Reed Olsen i aksjon ved radiosenderen ved "Den omvendte båt". Bilde: Fra museets utgivelse Motstandsbevegelsen på Agder 1940-1945.
«Makir» sendte meldinger fram til oktober 1944. Da nedla Reed Olsen radiostasjonen og dro til Sverige sammen med medhjelperen Jan Tenvik. Mens de var der, fikk de også en tragisk påminnelse om hvor farlig arbeidet deres var. En god venn av Reed Olsen som var med i nettverket, Carl Sigurd Elligers, var blitt skutt og drept av tyskerne under en razzia.
Mot slutten av krigen reise Reed Olsen til USA og holdt foredrag om det okkuperte Norge og motstandskampen der. Etter at freden kom, mottok han britiske og norske utmerkelser for innsatsen. Ukene og månedene i kalde granbarskjul og ensomme hytter hadde på ingen måte tatt fra ham gleden over friluftsliv. Reed Olsen engasjerte seg i speidersaken og var med på å arrangere leire og aktiviteter i mange år. Han sørget også for å ta vare på minnene fra agenttjenesten, gjennom to bøker og en film.
Teltstenger til kamuflasjetelt, brukt av Reed Olsen. Nå i Vest-Agder-museets samling. Bilde: Vest-Agder-museet
Her på digitaltmuseum.no kan man utforske gjenstander med tilknytning til krigen og hjemmefronten i Vest-Agder-museets samling. En måte å gjøre dette på er å søke på emneord som «hjemmefronten», «motstandsbevegelsen» eller «krig», og deretter skrive inn «Vest-Agder-museet» i feltet «søk etter samling».
Kilder og litteratur:
Bjørn Rørholt og Bjarne Thorsen: Usynlige soldater. Aschehoug 1990.
Åsmund Knutson: Krigsåra 1940-1945 i Birkenes. Birkenes kulturstyre 1981.
Oluf Reed Olsen: Contact. På hemmelig oppdrag i Norge. Erik Qvists forlag 1946.
Berit Eide Johnsen: Motstandsbevegelsen på Agder 1940-1945. Vest-Agder fylkesmuseum, 1992.
Norsk biografisk leksikon om Oluf Reed Olsen.
