Tyrifjorden med sine fire armer sprikende i hver retning, er Norges femte største innsjø med et areal på 137.28 km2. Innsjøen har 68 øyer, holmer og skjær ifølge boka «Øy på landet» av Fred Harald Nilssen. Fred Harald Nilssen m.fl. - Øy på landet (Heftet) - Lokalhistorie - BokLibris AS
Tyrifjorden er som nevnt Norges femte største innsjø i utstrekning. Rundt fjorden ligger kommunene Ringerike, Hole, Lier og Modum, som alle ligger i Buskerud fylke. Egentlig er Tyrifjorden Norges fjerde største, men Røssvatnet er kunstig oppdemmet og regnes nå som Norges fjerde største. (Wikipedia)
Dikteren Per Sivle mente nok Ringerike når han i sangen beskriver hvor fagert landskapet rundt Tyrifjorden er. Men for oss Liunger som bor på sørsiden av Tyrifjorden er opplevelsen av fjorden like fantastisk og eventyrlig. Tenk bare på hva som står i vår egen Liersang; «En dal seg åpner fager, rik og stor», ja, hvor i verden kan man ha det bedre?
De fleste innsjøer er lange og smale (Randsfjorden, Sperillen m.fl.) mens Tyrifjorden skiller seg fra de fleste norske innsjøer ved at den består av en hoveddel med flere fjordarmer som Nordfjorden, Steinsfjorden og Holsfjorden, mens hoveddelen, Storfjorden, er ganske vid og egentlig er et gammelt elveleie fra før istiden. Det betyr jo kort og godt at Sylling ligger på en avsetning fra istida, smeltingen av isbreen stoppet opp etter en periode med litt kaldere klima. Før istida rant da en stor elv fra Sylling nedover Lierdalen. Når det gjelder antall liter med vann er Tyrifjorden ifølge samme Wikipedia den neststørste i volum. Når vi så nevner at Tyrifjordrapporten fra 1981 sier at vannets kjemiske sammensetning er nær perfekt som drikkevann, så sier det noe om fjordens betydning både for oss som bor rundt og de øvrige kommunene som har Tyrifjorden som drikkevann. Du kan lese mer om Tyrifjorden på wikipedia her; Tyrifjorden – Wikipedia.
På Tyrifjorden har det sikkert vært båt-trafikk så lenge menneskene har bodd rundt fjorden. Opp gjennom tidene har elver og innsjøer vært viktige ferdselsårer for folk, dyr og gods. Fjordene og elvene bandt bygdene sammen helt fram til veiene ble bedre og bil- og togtrafikken tok over den oppgaven på 1900-tallet.
De eldste minnene om båt-trafikk på Tyrifjorden er helleristningene i Hole, der er det funnet tre felt med båtfigurer på tre ulike steder. De er datert til bronsealderen. (I Sør- og Midt-Norge dateres bronsealderen til 1700-500 før vår tidsregning)
Det fruktbare lavlandet rundt Tyrifjorden og Randsfjorden ble tidlig bosatt og er rikt på fortidsminner og kjente historiske steder, så vi vet at det historisk har vært stor trafikk på innsjøene. På gården Lore i Hole ble det i 1980-årene funnet en båtgrav på flat mark. Vi kjenner alle til vikingenes ferder over Tyrifjorden via konge-sagaene. Vi snakker altså om at både Olav den Hellige, hans halvbror Harald Hardraade og flere av de andre sagnomsuste vikingkongene har ferdes på Tyrifjorden både sommer- og vinterstid. I kong Håkon Håkonssons saga forteller Snorre om ribbungene og birkebeinerne som dro båter fra Drammensfjorden opp i Tyrifjorden og videre til Randsfjorden. Eia var vi der!
Vestsiden av fjorden har mest sannsynligvis vært fjordens hovedside, siden navnet på fjorden mest sannsynlig er gitt fra vest (Tyri-Tyrvi-Furusjøen) og den historiske hovedveien gikk langs Drammensvassdraget. Men mye trafikk har også gått via Svangstrand, det har vi godt belegg for å påstå. Blant annet kan vi lese i en artikkel av Jon Rømmesmo, Hole historielag, at Vestsida av Tyrifjorden var «en gammel transportveg mot Oslofjorden og havet og tilbake mot innlandet. Senere ble veien over Lier mest brukt». I boka «Hadelands Glassverk» av statsarkivar Christiansen kan vi lese at glassverkets produkter ble levert på Branes (Bragernes), det meste ble fraktet på isen vinterstid. I 1770-årene ble det på ett år sendt 784 lass fra glassverket og 277 lass med råmateriale motsatt vei. I boka «Valdres Bygdebok IV» kan vi lese om handelsrutene fra og til bygdene i Valdres. De reiste via Svangstrand til Branes og Christiania.
Flåter og robåter i ulike fasonger har vært brukt på fjorden til frakt og fiske. I boka Lier Herred 1814-1914 av residerende kapellan I. Riddervold kan vi lese følgende; «Det foregår en del Fiske i Holsfjorden. Inntil for ca 40 Aar siden var der megen Ørret, men senere kom Gjedden og ødela Fiskebestanden. Der fiskes nu for Tiden i Holsfjorden væsentlig Sik. Dette Fiske foregår i Juli og August. Matrikulkommissionen av 1885 opgir Antallet Gaarder i Sylling som har Fiskerettigheter til 5.» Tømmer fra skogene har alltid blitt utnyttet til å bygge hus og båter og i flere hundre år var vannveiene eneste alternativ når man skulle frakte tømmer eller plank. Før dampskipene kom på midt på1800-tallet brukte man såkalte føringsbåter med råseil og årer, Roerne ble kalt røyerter. Tømmeret ble nok i hovedsak fraktet via Drammensvassdraget, men ved de mange sagene rundt Tyrifjorden ble det skåret plank. I en bok av «Drammensvassdragets fellesfløtningsforvaltning» kan vi lese at alle bordene fra Tyrifjorden skulle til Bragernes, men det var to ruter å velge, via Vikerfossen eller Svangstrand. Til begge steder var det fire mil og bordførerne var forpliktet til å gå den retning der vinden og værlaget tillot. En liten kuriositet, i boka til nevnte I. Riddervold kan vi lese at det i 1905 var dampsag omtrent her du står. Svangstrand Sag hadde ti mann i arbeid i 22 uker av året. Dampmaskin hadde en effekt på 15 hestekrefter. Planken lå i vannet rett utenfor der du står, ble dratt opp fra vannet av en kjerrat og så fraktet med hest og kjerre/slede gjennom Lierdalen fram til Lierbanen kom i 1904.
Mer om denne tidligere transporten kan man blant annet lese i boka «Fra bygdevei og sætersti» av Theodor Caspari . Han skriver: «Nedover den bakkete veien fra den høitliggende Syllinggrænden ende ned til Holsfjorden, ramler tre fuldlastede fraktvogner med hver sin kjørekar paa toppen av lasset. Det er kort og godt datidens godstog til Valdres. I nattens løp har de gjort fra sig den første lange turen fra Branes til Holsfjorden.»
Boka kan du lese digitalt på Nasjonalmuseet sine sider.
Dampskipenes tidsalder fra 1837 til midten av 1960-åra. Her er en kortfattet oversikt over dampbåtene og motorbåtene som har fartet rundt på Tyrifjorden siden D/S Kong Ring ble sjøsatt sommeren 1837.
D/S Kong Ring Den første norskbyggede dampbåt (hjuldamper), bygd på Øya nedenfor Hønefossen. Sjøsatt på Storelva i 1837 for å frakte tømmer, ble etter kort tid ombygd til passasjerbåt, i drift i 10 år, ble hugget opp i 1851.
D/S Halfdan Svarte Hjuldamperen ble bygd på Jevnaker i 1837, men ble vinteren 1839 ved muskelkraft trukket ned til Tyrifjorden for å bistå D/S Kong Ring. Båten ble hugget i 1854 og maskineriet ble brukt i D/S Sigurd Syr. D/S Sigurd Syr. Hjuldamperen ble satt i drift 2. august 1854 som passasjerbåt. Båten hadde gammel motor, gikk sakte og ble raskt kalt Sega-Sjur. Gikk som passasjerbåt Averøya-Svangstrand-Averøya. (ti timer tur/retur)
D/S Anna Colbjørnsen Bygd ved Akers Mek. i 1861 og satt i rute som passasjerskip fra 1862. Båten ble solgt, ombygd og satt i drift på Randsfjorden under navnet D/S Harald Haarfager fra 1871. Båten ble hugget i 1913 eller 1914.
D/S Tyrvi Satt i drift i 1869, gikk på Tyrifjorden fram til 1900. Sesongen 1874 skal båten ha fraktet 6700 personer. Solgt og satt i drift på Randsfjorden i 1899/1900 og gikk fram til 1960-åra under navnet D/S Trygve.
D/S Høvding Slepebåt bygd i Kr.sand i 1882, solgt til Anders Schindrud i Hole i 1903. Slepebåten kunne ta 44 (50) passasjerer og gikk i rute på Tyrifjorden fram til 1924. Den kunne legge ned pipa.
D/S Grev Wedel Bygd som slepebåt ved Nyland Mek. i 1874/75, kunne frakte 80 personer, dro tømmergrimer over fjorden i 80 år. Sommeren 1949 dro den over to mill. stokker over fjorden, i 1953 erstattet av M/S Greven.
D/S Ringerike Bygd ved Akers Mek. i 1903, ble fraktet med jernbanen til Vikersund og klinket sammen og satt i fart av A/S Lierbanen i 1904. Båten hadde plass til 120 passasjerer og hadde bevilling til skjenking av både øl og vin. Båten gikk i rute mellom Sundvollen og Svangstrand fram til 1925. Ble hugget i 1926 og dampkjelen ble solgt til Sylling Ysteri som trengte ny dampkjele.
**D/S Activ ** Dampskipet ble bygd I Tønsberg i 1892 for å frakte ferskvann til seilskutene i Drammensfjorden. Ble i 1904/1906? solgt til Lierbanen, gikk i rute på Tyrifjorden til 1909. Båten hadde plass til 50 passasjerer.
D/S Jarl D/S Jarl ble bygd som slepebåt på Glommen Verksted i 1911 og hadde sin første tur på Tyrifjorden i mai året etter. Den skulle assistere Grev Wedel med tømmersleping. Sank muligens ved Skjærdalen i 1930-åra
M/S Fix Motorbåten M/S Fix ble bygd i Norderhov rundt 1905, og gikk i rundtfart mellom Hønefoss, Sundvollen og Åsa. Fix hadde plass til 24 passasjerer. Båten var i drift bare i fire år og ble hugget i 1950-åra.
M/S Krepsen Slepebåten kom til Tyrifjorden fra Drammenelva i 1930, ble ofte brukt til å hente tømmer som hadde «forvillet» seg. I midten av 1960-åra var det slutt på tømmerslepingen og båten tilhører i dag en familie i Åsa.
M/S Greven/ Den nye Greven. Motorbåten erstattet D/S Grev Wedel som tømmersleper i 1953. Båten gikk på fjorden i ca 10 år, fram til det ble slutt på tømmerfløtningen. Båten ble i 2005 kjøpt av veteranbåtforeningen Greven i Vikersund.
Hvis Jørgen Rytterager (godseier på Storøya) har rett, så var den svenske Kong Oscar1 på besøk i Sylling kirke 1. juli 1852, samme året som den nye kirken vår ble åpnet. Ifølge kongens biografi var han i alle fall i Oslo sommeren og høsten 1852, se bildet nedenfor.
-Kilder kan ha feil opplysninger og vi i Lier Historielag kan ha tolket og forstått kildene feil, så vi tar forbehold om at artikkelen kan inneholde feil. Hvis leseren oppdager feil, så vil vi gjerne ha beskjed, så vil feilen bli rettet opp.
-Hole-kalenderen 2003 og mye annet om båttrafikken skrevet av Margit Harsson fra Hole Historielag. Historielaget har gitt oss tillatelse til å kopiere det de har av opplysninger på nettet, tusen takk, gode venner på andre sida av fjorden. kalender2003.pdf
-Lier Historielags arkiver med en spesiell takk til Arne Chr Karlsen som har samlet informasjon og bilder om Lierbanen og Lierbanens dampbåter gjennom en årrekke.