Er dette en gjenstand?

Både Norges Fiskerimuseum og Det Hanseatiske Museum er gamle museumsinstitusjoner i Norge, stiftet henholdsvis i 1880 og i 1872. Museumsgjenstandene de forvalter har vært i samlingene i snart 150 år. Informasjonen om tidlige, og senere, ervervelser er ofte mangelfulle, eller mangler helt. Kunnskapen om hvem som har eid, laget og brukt gjenstandene, ble kanskje aldri nedskrevet et sted, og opplysningene om det enkelte objekt er gått tapt i årenes løp. Vi kjenner ikke til hvordan tingene er kommet til museet og ingen kilder i museet omtaler dem. De er delvis eller helt uten proveniens, en kjent historie om seg selv.

Andre gjenstander kan også ha vært lenge, eller kort, i museet. Man kjenner noen flere fakta om dem, for eksempel hvordan gjenstandene er blitt brukt i museet, hvordan og hvorfor de ble anskaffet. Det kan ha vært i forbindelse med en utstilling eller et forskningsprosjekt. Til felles har de at de aldri er blitt vurdert for museets samling. Det var ikke det som var intensjonen den gangen de ble hentet inn, men de er blitt tatt vare på. Tidens tann har hatt en positiv effekt på en del av disse gjenstandene, og etter tiår på tiår ser man dem i et nytt lys. Det kan være de formidler noe som engang var almen kjent, men som nå er i ferd med å forsvinne fra den kollektive hukommelsen. De nyere gjenstandene, kan være viktige i et samtidsdokumentasjons-perspektiv.

I et av magasinene våre var det en blanding av slike gjenstander, gamle og nye, kjente og ukjente. I tillegg var det her mange objekter som allerede var innlemmet i samlingen, og samvittighetsfullt registrert i museets samlingsdatabase Primus. Noen var allerede vurdert og innlemmet i samlingen, men ikke registrert i databasen. De innføringene som fantes i Primus var allerede over 15 år gamle og klare for en oppdatering på historikken, altså det som har skjedd med gjenstanden etter at den ble innlemmet i samlingen (og siden titulert som museumsgjenstand - eller bare gjenstand blant de ansatte).

Dette magasinet, der alle disse gjenstandene ble oppbevart, tømmes og fraflyttes. Det er et pågående arbeid der det i tillegg til museumsgjenstander også er magasinert arkiv, foto og bibliotekmateriale. De to avdelingene i Museum Vest har gått gjennom alle gjenstandene i magasinet og spurt seg selv: «Er dette en gjenstand?». Hver gjenstand for seg, der man har måttet svare: «Nei, dette er ikke en gjenstand», ble så vurdert mot innsamlingsplaner, fokusområder og historiske fakta, med oppfølgingsspørsmålet «Er denne gjenstanden «verdig» en plass i samlingen?»

De gjenstandene som ikke kom seg gjennom nåløyet, er tilbudt til nye eiere eller tildelt status som rekvisitt (bruksgjenstand) i museet. I denne mappen kan du kikke på de objektene som er systematisk behandlet som del av samlingsutviklingsarbeidet som har foregått i «Nedpakkingen av Bontelabo». Etter at gjenstandene ble identifisert og om nødvendig vurdert og registrert, ble de rengjort, pakket og transportert til nytt magasin der de så ble fotografert og tilstandsvurdert av konservatorer ved Bevaringstenestene. Samlingsforvaltning i museum er viktig for bevaring av kulturarven vår, en del av dette arbeidet er å tilgjengeliggjøre hva som finnes for publikum. Museum Vest finner det meningsfullt å vise disse gjenstandene i den konteksten de har inngått og formidle innstasen som ligger bak en slik publisering.