Gården blir pensjonat
Etter mange år som legebolig, ble gården igjen et sted der folk kunne få servering. Den neste eieren ble Inger Alme, som sammen med søsteren Borghild, skulle drive pensjonat og spisested der. Inger Alme har sannsynligvis leid huset av dr. Hvoslef i noen år, for eiendommen ble ikke overført til henne med skjøte før i 1919.
På den tiden var det innlagt vann og strøm i bygningen. Vann fikk den fra det nyetablerte Lier-Jahren Vandselskap (senere Lierbyen Vannverk), og ca. 1913 ble det lagt inn strøm. Vi kjenner lite til driften i årene som fulgte. Telefonkataloger fra 1920-årene viser at stedet ble drevet under navnet ”Frøknene Alme, pensjonat”, senere som ”Almes Pensjonat”.
Etter at Inger Alme døde i 1948, ble gården ved testamentarisk gave overdratt til Hans Enger fra Midtre Enger i Sylling. Borghild var nå blitt 68 år og fikk fri bolig i huset, brensel, melk og grønnsaker. Hun døde i 1965.
Hans Enger var lite engasjert i driften. Han hadde med seg søsteren Ragna Enger som hadde ansvaret for kjøkkenet og bevertningen. Dessuten besto betjeningen av to-tre medhjelpere. På denne tiden bodde det noen faste gjester der, enkelte over flere år. Men pensjonatet var også et populært sted hvor folk kunne kjøpe lunsj og middag. Konservesfabrikken var en av de faste og gode kundene. I en del år ble landbruksdelen knyttet til gjestgiveriet drevet av Asbjørn Hafskjold.
I 1953 overdro Hans Enger gården til brorsønnen, Rolf Enger, men forbeholdt seg borett i huset. Rolf drev hagebruk på eien-dommen, som blant annet omfattet en stor eple- og plommehage. Gyda, hans hustru, var kokke i pensjonatet, og hadde Marion Henriksen som avløser.
I 1960 kjøpte entreprenørfirmaet Brødrene Lyhus eiendommen der hensikten var å bruke den som base for egen næringsvirk-somhet. Men driften av gjestgiveriet ble fortsatt opprettholdt i noen år.
En stund etter at den nye eieren overtok, går det gamle huset med gjestgiveri, embets-mannsbolig og pensjonat over i historien. Men langt der framme skulle det likevel gry en nydag.
Gründeren Helge Skare og Skatron
Fra 1975 ble bygningen brukt av bedriften Skatron som gründeren Helge Skare hadde startet i 1971. Før innflyttingen ble rommene kledd med sponplater, nytt elektrisk anlegg installert og toalett lagt inn.
Skatrons virksomhet gikk ut på å montere instrumenter til laboratorier. Det fremste av disse var Cell Harvester; et instrument som ble brukt i forbindelse med måling av hvor fort celler deler seg. Det største markedet var USA, men Harvester’n ble solgt til laboratorier fra Svalbard i nord til New Zealand i sør.
Behovet var enormt. Skatron maktet ikke å dekke etterspørselen med produksjon i Norge og måtte supplere med lisensproduksjon i noen år. Produksjon av vaskemaskiner for å vaske lymfocytter og dispensere for mikroplater var også betydelig.
Dessuten leverte og monterte bedriften teknisk utstyr for NRK. Reportasjebilene til NRK radio kjørte rundt med utstyr fra Skatron. Annen produksjon var lyd- og videokabler og en del annet av den tekniske innmaten til de nye distriktskontorene. I 1976 flyttet Litron AS inn i bygningen; en bedrift som leverte alarm og videoovervåkning.
I november 1982 etablerte begge bedriftene seg i det nye industriområdet Dølasletta på Tranby. Den siste leietakeren var Sparebanken Buskerud som hadde lager i huset.
Bygningen tas ned
Demonteringen startet våren 2000, men en rekke forberedelser til flyttingen ble gjort lenge før. Innvendig var det et stort arbeid å få fjernet lettvegger og alt annet uoriginalt materiale som ikke skulle følge huset videre. Deretter fulgte merking med et nummerert metallskilt spikret på hver tømmerstokk og hvert bord på utvendig panel. Neste skritt var å fjerne takplater og tak før ei stor kran ble brukt til å løfte ned de største sperrene, som ble kjørt bort med lastebil. Et stort arbeid utført på dugnad av medlem- mer fra Lier Historielag! Veien mot Lier Bygdetun hadde begynt.
Rotaryklubbenes innsats for bygningen. Sent på året 2000 var gjestgiveriet gjenreist og kommet under tak, men mye gjensto. Det første var å gå løs på en omfattende innven-dig oppussing; et arbeid som ble utført av medlemmer fra Lier Rotary Klubb og Lier Øst Rotary Klubb.
Arbeidet startet sommeren 2001 med å skrape og pusse bort gamle lag med maling på tømmervegger og paneler. Dugnadene fortsatte året etter med sparkling av store sprekker i tømmervegger og spikerhull i paneler. Alle rom ble deretter grunnet og malt med linoljemaling, tilnærmet i de samme fargene som det innerste laget viste. Et unntak var skjenkestua som aldri har vært malt. Rommets mangeårige funksjon som kro hadde satt sine spor i tømmerveggene. Tykke lag med sot fra parafinlamper og røyk fra utallige krittpiper, måtte fjernes. Det ble derfor et langvarig arbeid å få rengjort rommet.
På sensommeren 2003 ble arbeidet intensivert av en kjerne som besto av seks med-lemmer. Disse drev også arbeidene fram til alt sto ferdig på ettersommeren 2005. Da var rundt 2400 bokførte timer dugnadsinnsats lagt ned.
I tillegg til dugnadsarbeidene, har rotary- klubbene gitt kr 620 000 i økonomisk støtte til gjenreisning og kjøp av inventar til salen og deler av første etasje. Gaven er inntekter fra utgivelse og salg av to lokalhistoriske bøker, ”Langs åsene mot nord” (1995) og ”Sånn var det den gangen” (1999).
Sammen med Inner Wheel har Lier Rotary Klubb dessuten samlet inn penger til delvis finansiering av den innvendige trappen. Bygningen var blitt malt utvendig i 2005. Etter hvert satte sol, vær og vind sine spor i veggene. Fra 2014 ble én vegg malt hvert år inntil den siste sto ferdig i 2017. Arbeidet ble utført på dugnad av medlemmer fra Lier Øst Rotary Klubb.
Lier Husflidslags engasjement
Laget, som er stiftet i 1989, holdt de første årene til rundt om i kommunen før lokaler i Lier Sykehus ble et fast møtested. Men våren 2000 måtte laget flytte. Styret, med daværende leder Berit Ubbe Olsen, sendte derfor en henvendelse til Stiftelsen Lier Bygdetun om det var mulig å få benytte lokaler i bygningen. Styret i stiftelsen var velvillig, og høsten 2001 kom tilbudet om å disponere det fremtidige kjellerlokalet.
Avtalen ble at husflidslaget skulle innrede og bygge opp rommet, og som en motytelse få fri leie de første årene. Laget opprettet en huskomité, og mange dugnadstimer ble lagt ned. Navnet ble “Husfliden” og tatt i bruk høsten 2004 som vevstue, kurs- og aktivitetsrom. I tillegg til foreningslokalet benyttes 2. etasje til større arrangementer og temamøter.
Husflidlaget med sine 150 medlemmer er en aktiv kulturformidler innenfor husflid og håndverk i Lier og samarbeider med Lier Bygdetun om flere arrangementer i løpet av året.
Rommene og inventaret
Det ble lagt vekt på at alle rom skulle utstyres med tidsriktige møbler og inven-tar slik et hus av denne typen kunne være innredet i første halvdel av 1800-tallet. Det samme prinsippet er fulgt i fargevalg i gulv, vegger, dører og tak. Fargene er de samme som de opprinnelige.
Skjenkestua
Det var mange som ferdes langs Konge- veien den gangen den var hovedvei mellom Kongsberg og Christiania – folk som vandret eller kjørte skyss, og lasskjørere som fraktet trelast eller andre varer. Da kunne det være naturlig å stanse ved Heg Gjestgiveri, kjøpe mat, vin, et trestaup brennevin, eller kanskje helst ei flaske bayersk øl, finne fram krittpipa og få høre siste nytt fra bygd og grend. På den tiden hadde gjestgiveriene landhandler-bevilling, så vi må gå ut fra at noen utvalgte varer også har blitt solgt der.
Veggene var umalte. De ble nok bare brukt til å feste plakater med aktuell informasjon, som for eksempel gjestgiverienes pristaks- ter eller en innkalling til sesjon. På en av veggene finner vi initialene T.S, et annet sted T. Svendsen. Det er trolig Teodor Adolf, sønnen til gjestgiver Otter Svendsen, som har satt sine merker med kniven.
Inventaret var nok sparsomt og utført i grove trematerialer. Vi regner med at bord- ene hadde tilnærmet samme form som dem vi har fått laget til rommet. Rundt disse satt folk på krakker. Det er ukjent hvilken type ovn som sto i rommet. Det kan muligens ha vært en fra Hassel Jernverk, lik den som er plassert der nå.I dag brukes skjenkestua til mindre sel-skaper og noe møtevirksomhet.
Det ”blå rommet”
Da panelet i skjenkestua ble fjernet ved demonteringen av bygningen, kom luka mellom de to rommene til syne. Det var en viktig oppdagelse. Gjennom den bestilte folk mat eller drikke som ble båret inn fra kjøkkenet.
Brannmuren er marmorert av en dekorasjonsmaler. Ovnen er produsert ved Hassel Jernverk, men ikke koblet til pipe. Rommet brukes ofte som et supplement til skjenkestua når den er fullsatt.
Finstua
Rommet har med vekslende eiere vært brukt som finstue. Den fremstår slik en standsmessig stue kunne være innredet i første halvdel av 1800-tallet. Møbler og annet inventar har ikke tilhørt huset, med unntak av de to konsollspeilene.
Klaveret er et gammelt hammerklaver fra verdens første pianoprodusent, Ignace Pleyel i Paris. Det har mekanikk og lyd omtrent som i instrumenter brukt på 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet. Klaveret kan ikke brukes før det blir restaurert.
Portrettene på veggen over klaveret vis-er Magdalene Margrethe Gude og hennes mann, presten Johan Henrik Gude. Hun var født i Lier i 1801 og datter av sogneprest i Lier prestegjeld Thorbjørn Lechve og hustru Christine Lovise. Magdalene giftet seg i 1820 med Johan Henrik Gude, som var farens personellkapellan. Bildene er malt rundt 1825 av datidens kjente portrettmaler, drammenseren Peter Petersen.
Akvarellen av Frederiks kirke i København (med marmor fra Gjellebekk i den nederste delen av byggverket) er malt i 1826, trolig av den danske kunstneren Heinrich Gustav Ferdinand Holm, også kalt ”Fattigholm”. Store deler av sitt voksne liv levde han i fattigdom. Derav tilnavnet. I dag er hans akvareller etterspurte klenodier.
Brannmuren er marmorert av en dekorasjonsmaler etter fotografier og prøvebiter fra den opprinnelige muren. Ovnen er produsert på Hassel Jernverk. Legg merke til de høye fotlistene med steinimitasjoner langs veg-gene, et typisk trekk fra empiren. Finstua benyttes ved selskaper og andre sammenkomster.
Salen
Rommet er sparsomt innredet slik det nok opprinnelig har vært. Vi regner det som sik-kert at bordene på den tiden hadde tilnærmet den samme formen som dem vi har fått laget. I tidligere tider satt folk på krakker, men fordi salen skulle leies ut til møter og selskaper, falt valget på stoler med ryggstø. Belysningen er gjort så diskret som mulig med nøytrale lampetter.
Tegningene i rammer på veggene er en fremstilling av den islandske sagaen om Fridtjov den Frøkne, som ifølge sagaen var konge av Ringerike og Sogn. De er utført av kunstneren Hamilton som illustrasjon til Esaias Tegnérs romantiske skildring i dikt-form fra 1820-30. Boka inneholdt 24 kapitler med en tegning i hvert av dem. Sagaen ble populær i Skandinavia og Tyskland.
I 1913 reiste keiser Wilhelm II av Tyskland en statue av Fridtjov den Frøkne på Vangsnes i Sogn og Fjordane, som med sokkel er 22,5 meter høy.
Rommet leies ut til møter, konferanser, selskaper og andre sammenkomster. Faste leietakere er Lier Rotary Klubb, Lier Øst Rotary Klubb og Lier Lions Club som har møtene sine der.
Kjøkken med grue
Rommet er det opprinnelige kjøkkenet i huset. Grua er murt etter en tegning av den opprinnelige. Skapet i hjørnet er et matskap. Legg merke til luftehullene i dørene. Rommet innenfor var opprinnelig et kammers. I dag inneholder det et moderne kjøkken.
Underetasjen
Den er innredet med garderobe, toaletter, kjølerom og vevstue for Lier Husflidlag. Denne delen er et tilbygg som var nødvendig for å kunne romme disse funksjonene, men også for å få bedre forbindelse med etasjene og gi sikrere rømningsvei.
