Frukthagen på Leikvin

Antagelig gjorde Cochranene en del med hagen. De dyrket i alle fall utelivet og fikk ordnet med en overbygd veranda på vestveggen av Leikvinstøgu ved kapellet. Da måtte det være hage også. En planlagt hage ble da antagelig så smått ordnet, men det er lite igjen i dag av hagen slik de ordnet den. Eneste resten vi har igjen er antagelig de store bøkene som idag står mellom stabburet og Oppdølsåven. De kan være det som er igjen av en plantet sirkel i et slags levende lysthus.

I 1909 kjøpte Heidefamilien fra Kristiansund Leikvin og det var da landstedet deres fram til 1935. I deres tid ble det plantet en rekke frukttrær og det er de som utgjør de eldste frukttrærne i Leikvinhagen i dag. En gang var det så tett plantet med trær at det var avkastning av frukten, deler av lønningen til vaktmesteren på Leikvin fra 1935 etter at det ble museum var fra fruktsalg. På flyfoto ser det ut til at det knapt gikk an å gå mellom trærne. Antagelig var det plantet i ekstra trær de siste årene av perioden med heidefolk eller av museet selv, for på bilder av hagen tatt av Heide selv er det slett ikke så tett. Det var også Heide som plantet edelgran til leplanting rundt Leikvin. Denne delen av beplantingen er best bevart mot parkeringen hvor de i dag danner den karakteristiske veggen av store grantrær som danner grense mellom frukthagen og veien. På de tidligste bildene fra heidetiden var gjerdet som avgrenset eiendommen mot øst et hvitt stakittgjerde likt med det som går rundt Elverhøy. Kanskje ikke så rart, for på den tiden grenset hagene til hverandre, kun med en smal vei mellom. Det ser også ut som det var skigard en bit. På bildene fra heidetiden ser vi at det var grusplass rundt flaggstangen og at rundt denne igjen står planter, det ser ut til å være pioner. Det var populære hageplanter fra 1800-tallet, og kanskje var denne beplantingen allerede startet i Cochranenes tid. Vi har et par pioner i blomsterbedet på Leikvin i dag, men det er lite futt i dem. Bjørker og andre trær fikk stå her og der og var regnet som dekorative i hagen som skulle se mest mulig frodig ut, mens man i dag mest ser på dem som en potensiell fare for husene.

Med tiden er mange frukttrær og andre trær blitt borte, også pionene rundt flaggstangen er borte. Nå ønsker vi på museet å ta tak i hagen. Nordmørsmusea har ansatt en egen museumsgartner med hovedbase i Svinvik, som har fordypet seg i gamle hager. Dermed kan vi få en fagmessig restaurering av Leikvinhagen. Vi kan bruke kildematerialet vi har for å beholde de plantene, inklusivt trær, som er kulturminner og planlegge hva som skal plantes nytt.

Da er det interessant å se på de mulighetene museet har til å ikke bare ta vare på gjenstander og bygninger, men også de kulturhistoriske plantene. I første omgang er det to tiltak vi ser på, pioner og frukttrær. Enkelte steder kan det stå gamle pioner i hager i Sunndal kommune, da tenker vi på planter som minst er så gamle som fra 1950-tallet. De er det mulig å ta avleggere av. Samtidig kan informasjonen om hver enkelt plante tas vare på og registreres. Har du en pion av denne typen som vi kan få en del av ønsker vi derfor gjerne å komme i kontakt med deg. Pioner skal helst deles på høsten så ikke bare grav den opp og kom med den.

Når det gjelder frukttrærne skal vi ta vare på de som er i hagen, og sikre dem ved å plante nye podede trær i hagen langs kanten av hagen. Men også her kan vi ordne oss med en levende samling fra gamle frukttrær andre steder fra i Sunndal, spesielt eple og pære. Slik blir hagen ikke bare finere, men også et sted hvor vi tar vare på den grønne delen av kulturarven. Poding skjer på våren så det er minst ett år til før vi får begynt med frukttrærne. Men likevel vil vi gjerne komme i kontakt med dem som har gamle frukttrær de kunne tenkt seg ble ivaretatt på museet allerede i år.