Religiøse gjenstander på Leikvin

Ved kirkegården på Løykja ble det en gang i høymiddelalderen reist en runestein med et kors på. Den ble reist til minne om Bjørg Simonardotter. Steinen var lenge bort for så bli funnet igjen under arbeid ved kirkegården. Den ble da dokumentert og avtegnet før den endte opp på museet i Kristiansund. Der ble den ødelagt når museet brant ned under bombingen i 1940.

En kopi ble reist på Leikvin og representerer i dag den eldste av gjenstandene med kristen kontekst som er å finne på Leikvin.

I dette skrinet ble en relikvie oppbevart rundt 1500. Skrinet har blitt brukt til andre ting etter reformasjonen. Etter gjenstandsregistreret skal den ha blitt oppbevart på Bjørnhjell og levert til museet i 1936 av Olaf Vennevold.

Denne kristusfiguren som nå mangler armer ble funnet oppunder loftsbjelkene til den første romfokirka under riving. Den har antagelig vært med fra Musgjerkirka. Den kirka var en stavkirke fra slutten av middelalderen så figuren kan også være fra den tiden. Det korte lendskledet antyder en yngre datering, men er ikke unikt i middelaldersamenheng heller. Et skrått lendeklede, helst lengre enn figuren vår der det ene låret vises mer enn det andre ble vanlig fra 1200-tallet. Et par steder er det mulig rester etter hvitmaling. Det er fort at armene kan mangle på slike gamle figurer som opprinnelig har vært del av krusifikser. Det var pålagt at figuren skulle vært gjort i tre deler der armene utgjorde to av disse. Festet kan vær svakt og vi ser derfor flere andre eksempler fra andre steder i landet der en eller to armer mangler i dag. Det finnes regnskaper fra musgjerdkirken som beskriver hva som ble påkostet tilbake til 1540, figuren er ikke nevnt i noen av disse der ellers nye glassruter og annet inventar er oppført, det styrker antydningen om en datering til tiden før reformasjonen i 1536.

Dette er en liten altertavle som skal ha kommet fra Løykja kirke. Når kirken ble revet ble en del inventar og tømmer solgt og endte opp på private hender som tok vare på det. Vi ser at den har hatt påmontert en figur, sannsynligvis Jesus på korset. Det er skrevet en tekst underst, men den er så slitt at det er vanskelig å se hva som står. Sannsynlig datering slutten av 1600-tallet.

Dette skapet fra Løykirka endte opp på private hender hvor den religiøse teksten til dels ble overmalt i 1847. Skapet er laget i 1645 i følge påskriften. I kirken ble det kanskje brukt til å oppbevare lys og andre ting som trengtes til gudstjenestene. I følge registreringen er det et Eliasmotiv. Søylene som omrammer figurene er også typisk. Motivet og søylene går igjen på flere gjenstander fra midten av 1600-tallet andre steder, oftest på kister og de blir gjerne kallt eliaskister. Dette er imidlertid et skap, som er langt mer uvanlig. Elias er en sentral profet i det gamle testamente som spådde tørketid på grunn av at kongen i Israel drev med avgudsdyrkelse. Når tørken kom ble Elias matet av ravner, dette ligner mye på motivet på nederste felt av vårt skap, men i registreringen står det at det er Kristus som blir døpt av Johanes. Fuglen er den hellige ånd i stedet for en ravn. Øverst ser vi korsfestelsen med de to mariane på hver side av Kristus. Ved de snodde søylene er det stående figurer, til sammen fire som kan være de fire evangelistene Markus, Matheus, Lukas og Johannes. To løver Er plassert underst på hver side av en liten skuff, mens en engel kroner under topplisten. Bortsett fra variasjon i motivet har skapet de fleste av trekkene vi finner på andre stykket av Eliasmesterens arbeider, dreide søyler, stående figurer og engel på toppen.

Dette er en vindfløy, en værhane, fra Hov kirke. Den har innskrift 1814. Det er ikke nevnt takarbeid på Hov dette året så kanskje ble værhanen satt opp på spiret for å feire grunnloven i 1814.

Tavla er malt av Peder Knudsen Kjørsvik som også skar altertavle som nå er i Ålvundeid kirke. Tradisjonen sier Ingrid Fahle forærte altertavlen til Mrs. Agnes Cochran på Leikvin etter at hun kjøpte det gamle inventaret fra Lønset kirke som på den tiden ble revet for å gi plass til en ny. Imidlertid er det en gammel altertavle på Lønset fremdeles og i et notat fra før gjenstanden ble registrert står det at den er fra Hov kirke. I så fall er den fra kirka som blåste ned i 1885. Men altertavle er nok adskillig eldre. Den kirken var reist i 1864 og man har nok tatt med seg altertavla fra den eldre kirken som opprinnelig ble bygd i 1727. Kjørsvik levde til 1754 så det passer godt med byggingen av kirken. Så ble altertavlen gjenbrukt i den nye kirken som ikke sto lengre enn fram til 1885

Inne i Bøssen står følgende på en lapp:

"Merknad. Denne Kyrkjebøssa som er i Ingrid Sandes eige, er truleg etter form og farge, eit av det eldste kyrkjeinventaret frå Sunndal. Kva kyrkje den er komen frå, veit visst ingen no, og den beste staden den skulle vore oppbevart på er etter mitt skjøn Leikvinmuseet saman med deb gamle altertavla eit klenodium! Bøssa vart vølt av underskrivne i 1974. Fargene og slitasjen er som før, og slik som bygdekunstnaren har tenkt det. - Ved kyrkjedøra hang den, og om sundagen etter høymessa fikk den si sælebotsgåve. S.Øra. 25/1 -74. Emil Dalheim"

Antagelig har den hengt i kirka på Hov på midten av 1800 tallet. Når den er lagd er vanskelig å si, men siden den er i såpass god stand antagelig ikke eldre en 1700, sannsynligvis bygget rundt 1860. Den har fått ny lås i privat eie og reparert her og der med moderne skruer.

Et epitafium er en minnetavle, dette er toppen av en slik fra Hov kirke. Sannsynligvis er denne fra den kirka som fikk stå så kort tid.

Kirkeløve. Dette er to løver som har stått på hver siden av altertavlen i den kortlevde hovskirka fram til 1885. Det er den norske løven

Del av alterringen fra Løykja kirke. Etter at kirkens inventar ble solgt endte denne biten opp i Langsøya hvor den ble brukt som Rekkverk til den ble gott til museet.