I løpet av 2024 har Ringerikes Museum mottatt en håndfull spennende gaver til samlingen vår, alle oppdaget med metalldetektor. Ved å samarbeide med museer som vårt bidrar metalldetektoristene til å avdekke og bevare gjenstander som kan hjelpe oss med å forstå historien vår. En av våre mest grunnleggende oppgaver som museum er å bevare og formidle vår felles kulturarv, og disse funnene er verdifulle tilskudd i samlingen vår. Takk for gaven!
På et jorde rett ved Norderhov prestegård dukket denne spennende lille gjenstanden opp under et metallsøk – en intakt muskettkule av bly som aldri har blitt avfyrt. Under den store nordiske krigen (1700–1721) ble denne typen ammunisjon brukt i musketter, som var det vanligste skytevåpenet for både svenske og norsk-danske soldater. Kanskje ble den mistet av en soldat som skulle lade om under det dramatiske slaget på Norderhov i 1716? Kula vekker en viss ærefrykt, som et stille vitne til en dramatisk tid i vår historie. Den er nå utstilt i Svenskestua, sammen med en muskett fra samme tid, omgitt av kulehull i veggene som ble etterlatt av lignende kuler.
På Bjørnstad gård i Hole, rett ved siden av Mo gård, dukket denne gjenstanden opp – et «FOB-seal», et anhengssignet som sannsynligvis har hengt på et lommeurkjede. Signeter som dette ble brukt til å lage personlige segl i voks eller brevlakk, vanligvis for å signere brev eller forsegle dokumenter. Samtidig var de også dekorative smykker, ofte designet med intrikate detaljer og tilpasset eieren, noe som gjorde at de kunne signalisere både status og sosial posisjon. Hvem som en gang eide denne signetten, vet vi dessverre ikke, men nå som den er bevart og tilgjengeliggjort her på DigitaltMuseum, øker sjansen for at vi i felleskap kan lære mer om den gjennom å dele kunnskap.
Som med signetten vet vi heller ikke noe om hvem som en gang brukte denne beltespenna, som ble funnet ved Vestre Vaker gård i Åsa. Metallspenna har punkt og sirkel-ornamentering som ikke er helt ulikt detaljer på et sverdslirebeslag fra eldre jernalder som ble funnet under de arkeologiske utgravningene på Veien. Denne spenna er sannsynligvis fra 1700-tallet, og ikke fra eldre jernalder, men detaljene forteller oss likevel om ornamenteringstradisjoner og de lange historiske linjene. Noen ganger er det de minste detaljene som gjør en gjenstand ekstra spennende, og som gir oss små glimt av fortidens håndverk og formtradisjoner.
Vi er takknemlige for at disse funnene, takket være innsatsen fra dedikerte entusiaster i metallsøkermiljøet, nå er blitt bevart, digitalisert og delt for fremtiden. Dette gir ikke bare publikum mulighet til å oppleve historiske gjenstander som ellers ikke ville vært tilgjengelig for dem, men legger også til rette for videre forskning som kan gi ny innsikt i vår fortid. På denne måten kan de fortsette å inspirere og engasjere i lang tid fremover. Et stort takk fra oss på Ringerikes Museum!
