Fra sommerhytte ved Mjøsa til vakkert restaurert personvogn

Personvognene var allerede fra jernbanens barndom i Norge på 1850-tallet solid bygget. Og de ble ofte godt vedlikeholdt, forsterket og kanskje modernisert så lenge de var i bruk. Når vognene etter 30-40-50 år, kanskje mer, var teknisk utdaterte og komforten ikke lenger tilfredsstilte tidens krav, representerte de allikevel fortsatt en solid konstruksjon.

Som følge av at økonomien til mange nordmenn gradvis bedret seg etter århundreskiftet, var det flere som ønsket seg egen fritidsbolig. Og hva var da mer lettvint enn å kjøpe en utrangert personvogn og innrede den som hytte?

Mang en utdatert personvognkasse ble solgt for bruk som fritidsbolig. Noen ble «befridd» for jernunderstell og da var vognkassenes vekt ikke verre enn at de kunne trekkes av gårde av et par hester; også på isen. Vognkassene havnet på holmer og skjær, langt til skogs … eller bare noen meter fra jernbanesporet.

På den måten ble mange gamle jernbanevogner bevart, dog uten at den nye eieren hadde nettopp det i tankene.

I 1969 ble Norsk Jernbaneklubb stiftet, og et av fokusområdene for noen av klubbens medlemmer var nettopp «vognkasser på vidvanke». Stor var gleden hver gang en "ny", gammel vognkasse ble oppdaget.

Og det var nettopp det som skjedde med vogn 448.

Vognen ble bygget av Skabo Jernbanevognfabrik i 1883 som den siste av i alt ni boggikareter det året. Vogn 448 hadde litra Co, dvs. 3. klasse med boggier. Vognen hadde åtte kupeer á ti sitteplasser og ble tatt i bruk på Hamarbanen, strekningen Eidsvoll-Hamar. Disse ni vognene var de første og siste normalsporede boggikaretene i Norge, og representerte et overgangsfenomen ved at senere leverte personvogner hadde gjennomgang og ikke langsgående stigtrinn og inngang til hver kupe. Alle tidligere personvogner var toakslede kareter med god utnyttelse av plassen, mens de reisende ønsket de mer komfortable gjennomgangsvognene med inngang fra hver ende av vognen. Utvendig var vognene kledt med jernplater, tilsvarende som Meråkerbanens vogner som ble levert samme år. Jernplatekledning på personvogner var deretter vanlig i en tiårsperiode. I reisverket i vognen var det benyttet eik.

Boggivognene hadde bedre reisekomfort enn toakslede vogner, men var spartansk utstyrt med fetoljelamper, senere parafinlamper og dampoppvarming.

Vogn 448 ble bygget om i 1907 ved at to av kupeene ble gjort om til konduktør- og reisegodsavdeling. Trolig var det da vognen fikk schweitzer-apparat, slik at den kunne brukes i blandete tog, uten varmeledning fra lokomotivet. Vognen fikk litra CFo og satt inn i et lokaltogpar mellom Hamar og Espa. Lite er kjent om bruken etter det, Men vognen var i bruk til litt ut på 1930-tallet, og ble formelt utrangert 9. august 1933.

Gårdbruker Josef Sandbakken i Brumunddal ønsket seg en sommerhytte ved Mjøsa – og hva var vel mer nærliggende enn å kjøpe en gammel personvogn? Øynene falt på den nylig utrangert 448, og midtvinters ble den trukket av hester fra Brumunddal stasjon, over Mjøs-isen til Fiskerlystranda ved Kommersvika. Vel på plass ble den utstyrt med overbygd veranda i hele vognens lengde og familien hadde mange, fine stunder her helt frem til ca. 1970.

Noen år senere tok eieren kontakt med Norsk jernbanemuseum for å høre om det var interesse for å overta vognen. Men jernbanemuseet måtte av plasshensyn takke nei.

Norsk Jernbaneklubb (NJK) fikk første gang kjennskap til vognen i 1975, men først i 1980 ble det gjennomført en befaring. Og befaringen avslørte en vogn i forbausende god stand, selv etter nærmere 50 år på bakken! Ikke lenge etter besluttet styret i NJK å takke ja til å overta vognen. Transporten viste seg å være både komplisert og kostbar - langt utenfor en klubbs rekkevidde. Men Forsvarets Ingeniørvåpen påtok seg transportoppdraget som en øvelse – og 2. oktober 1980 kunne 448 løftes om bord på en flatvogn (godsvogn) på Brumunddal stasjon og var klar for transport til Vikersund og videre til NJKs base på Kløftefoss på Krøderbanen. Vognen var reddet!

Men å restaurere vognen, gjenskape interiøret, bygge boggier … det var en stor oppgave. Vognen ble etter hvert gitt til Norsk Jernbanemuseum, som hadde besluttet å gjenskape et karettog.

I 1994 ble vognen tatt inn til restaurering. Store deler av innredningen, boggier, vakuumbremsesystem osv. manglet og måtte rekonstrueres. Vognens originale boggier med bjelker i eik eller tilsvarende boggier var ikke tilgjengelig. I stedet valgte man NSBs første jernboggitype, som var bevart fra en annen vogn.

Vogn CFo nr. 448 var ferdig restaurert til Norsk jernbanemuseums 100 års jubileum i 1996, og har siden vært en del av museets karettog.

Høyst sannsynlig finnes det flere gamle personvogner som blir eller har blitt benyttet som hytte. Kanskje du vet om en? Ikke nøl med å ta kontakt!

På Sporet nr. 29 s. 8-11, Ole Mjelva: "Nr. 448 på hjul igjen efter 50 år som sommerhytte"

Jernbanemuseets årbok for 1997 s. 45-47, Thor Bjerke

Thor Bjerke og og Dag Chr. Halvorsen, Ta plass - Personvogner i Norge, s. 160-162