Den franske løytnants kvinne
Den franske løytnants kvinne er postmodernistisk historisk roman fra 1969 av den engelske forfatteren John Fowles. Det var hans tredje utgitt roman, etter Samleren (1963) og Magikeren (1965). Romanen utforsker det ladete forholdet til en herre og amatørnaturforsker, Charles Smithson, og den tidligere guvernante og uavhengige kvinne, Sarah Woodruff, som han blir forelsket i. I romanen bygger Fowles på autoriteten i viktoriatidens litteratur, både ved å følge og samtidig stille seg kritisk til periodens romaner.Warburton, Eileen (våren 1996): «Ashes, Ashes, We All Fall down», s. 166. Romanen har handling fra den engelske kystbyen Lyme Regis som også er John Fowles' fødeby.
I kjølvannet av romanens innledende popularitet, ble den utgitt tallrike nye utgaver og oversatt til mange andre språk; ikke lenge etter utgivelsen ble romanen også gransket omfattende av litteraturforskere.Hutcheon, Linda (1988): A Poetics of Postmodernism, s. 20–21. Biblioteksmagsinet American Libraries beskrev romanen som en av «bemerkelsesverdig bøkene i 1969».«Notable Books of 1969». American Libraries 1 (3), s. 276–277. Mars 1970. JSTOR 25617844. Romanen har beholdt sin popularitet, både hos det generelle publikum og i akademiske kretser. I 2005 valgte magasinet TIME den som en av de hundre beste engelskspråklige romaner utgitt mellom 1923 og 2005.«All Time 100 Novels» . Time. 16. oktober 2005.
Deler av romanens gode omdømme er basert på dens uttrykk for postmoderne litterære omtanke for sitt tematiske fokus på metafiksjon, historiografi, metahistorie, marxistisk kritisisme og feminisme. Stilistisk og tematisk har Linda Hutcheon beskrevet romanen som et eksempel på en særskilt postmoderne sjangre: «historiografisk metafiksjon».Hutcheon, Linda (1988): A Poetics of Postmodernism, s. 5. På grunn av kontrasten mellom den uavhengige Sarah Woodruff og de mer stereotypiske mannlige hovedfigurer, har romanen fått oppmerksomhet for dens behandling av kjønnsroller. Imidlertid til tross for Fowles egen utsagn at det er en feministisk roman, har litteraturforskere diskutert om den gir et fullgodt perspektiv på en kvinnes endring.
Som følge av romanens populære suksess, fikk den en større arv: romanen har fått tallrike behandlinger av akademikere og andre forfattere, som eksempelvis A. S. Byatt, og gjennom dens filmatisering og tilpasning som teaterstykke. I 1981 ble romanen filmatisert med samme tittel som romanen med et manus av dramatikeren Harold Pinter, regissert av Karel Reisz, og med Meryl Streep og Jeremy Irons i de to fremste rollene. Filmen fikk betydelig positiv omtale og priser, inkludert flere BAFTA (den britiske filmindustriens fremste pris) og Golden Globe. Romanen ble tilpasset og satt opp for teaterscenen i 2006.
Referanser
2 comments
Tor Eigil Røssaak, August 4, 2017
Vest-Agder-museet, September 5, 2017
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».