• Abstrakt
    Photo: Myrstad, Ingun / Trondheim kommune

alt gestaltet sig således II [Maleri]

Abstrakt

Created with Sketch.

Ramses II

Ramses II (styrte 1279 f.Kr.–1213 f.Kr.), også kjent som Ramses den store, fra egyptisk *Riʻmīsisu, alternativt transkribert som Rameses og Ramesses. Han var den tredje egyptiske farao av det 19. dynasti. Han er ofte vurdert som den største, mest feirede, og den mektigste farao av det egyptiske rike.Putnan (1990) Hans etterfølgere og senere egyptere kalte ham for «den store stamfar». Ramses II ledet flere militære kampanjer inn i Levanten, gjeninnførte egyptisk kontroll over Kanaan. Han ledet også ekspedisjoner sørover inn i Nubia, feiret på inskripsjoner ved Beit el-Wali og Gerf Hussein. I en alder av 14 år ble Ramses utpekt til prinsregent av sin far, farao Seti I. Det er antatt at han overtok tronen mens han var i slutten av tenårene og det er kjent at han hersket over oldtidens Egypt fra 1279 f.Kr. og fram til 1213 f.Kr.Rice (1999), s.165 for en tid som utgjorde hele 66 år og 2 måneder, i henhold til både Manetho og Egypts samtidige historiske nedtegnelser. Det ble sagt at han levde til at han ble 99 år gammel, men det er mer sannsynlig at han døde enten 90 eller 91 år gammel. Om han ble farao i 1279 f.Kr., slik de fleste egyptologer tror i dag, ville han ha overtatt tronen den 31. mai 1279 f.Kr, basert på hans kjente tilsettelsesdato av III Shemu dag 27.von Beckerath (1997), ss. 108 og 190Brand (2000), ss. 302-305 Ramses II feiret et uovertruffent antall av 14 sed-festivaler i løpet av sitt styre. Den første ble etter tradisjonen feiret etter at farao hadde styrt i 30 år, og siden hvert tredje år. Det er mer enn noen annen farao.O'Connor & Cline (1998), s. 16 Ved sin død ble han gravlagt i en grav i Kongenes dal;Leblanc, Christian: «Gerard». Arkivert fra originalen. hans legeme ble senere flyttet til en kongelig skjulested hvor den ble først oppdaget i 1881, og er i dag stilt ut i Det historiske museum i Kairo.Rice (1999), s.166 Den tidligste delen av hans styre var fokusert på å bygge byer, templer og monumenter. Han etablerte byen Pi-Ramses på Nildeltaet som sin nye hovedstad og militærbase for sine kampanjer inn i Syria. Byen ble bygd på restene av den tidligere byen Avaris, hovedstad for folket hyksos da de tok over, og ble stedet for hovedtempelet til Set. Han er også kjent som Ozymandias i greske kilder, fra en translitterasjon til gresk av en del av Ramses' tronenavn, User-maat-re.Luxor Temple: Head of Ramses the Great

Filip II av Makedonia

Filip II av Makedonia (gresk: Φίλιππος, oversatt Filippos, betyr «han som er glad i hester») (født 382, død 336 f.Kr.), konge av Makedonia. Blant hans mange barn var Aleksander den store og Filip III Arrhidaios. For grekerne var Makedonia landet som lå bortenfor fjellet Olympos, et grenseland som lå mellom dem og barbarer, befolket av makedonske grekere som var halvveis barbarer selv. Kongeriket Makedonia hadde vært preget i flere generasjoner med dynastiske strider og hyppige bytter av konger. I to århundrer hadde ikke en makedonsk konge dødd av naturlige årsaker. Det var først med Filip II at det kom endringer som omformet Makedonia til et land som til sist kom til å dominere hele Hellas. Ved hans endringer sto han klar til å invadere Anatolia og angripe det veldige Perserriket, grekernes arvefiende, men det skjedde først ved Aleksander, sønn av Filip. Etter mer enn tyve år på den makedonske tronen hadde Filip en godt trent, profesjonell hær som beseiret de greske bystatene, inkludert Theben og Athen. Hans forming av det nye Makedonia «var antikkens raskeste og mest bemerkelsesverdige bedrift i maktbygging».Fox, Robin Lane (2006): The Classic World. An Epic History of Greece and Rome. Penguin History. ISBN 978-0-14-102141-6. s. 192-193 Liv og virke Gissel i Theben Filip var den yngste sønnen til kong Amyntas III og Eurydike I. I hans ungdom, ca 368–365 f.Kr., ble Filip holdt som gissel i Theben, den ledende bystaten i Hellas i løpet av byens hegemoni i sentrale Hellas. Etter at Theben forviste en spartansk hær i byens borg i 379 f.Kr. og gjeninnført demokratiet, fikk byen en ledende posisjon, blant annet ved en ny organisering av hæren som påførte fienden Sparta flere nederlag. I de dynastiske stridighetene i Makedonia, ble hærføreren og statsmannen Pelopidas tilkalt for å mekte i det makedonske kongehuset. For å sikre sin avgjørelse, og Thebens myndighet i Makedonia, tok han gisler som ble fraktet til Theben. Blant disse var unge Filip. I Theben fikk han både en militær og diplomatisk utdannelse mens han var under omsorgen til hærføreren Pammenes.Dio Chrysostom Or. 49.5 De to hadde tilsynelatende gjensidig respekt for hverandre, kanskje også et vennskap, som varte fra deres tidlige år sammen i Theben.Tracy, James D. (2000): City Walls: The Urban Enceinte in Global Perspective, Cambridge University Press, s. Det har blitt hevdet at Filip også ble eromenos (ung mannlig elsker) av den eldre hærføreren,Murray, Stephen O. (2002): Homosexualities (Worlds of Desire: The Chicago Series on Sexuality, Gender, and Culture), University of Chicago Press, s. 42 men det er vanskelig å avgjøre den historiske riktigheten i hvor intimt deres vennskap var. Disse beskrivelsene kan være avledet fra en gresk litterær tradisjon tidlig på 300-tallet f.Kr. som skrev inn eros (romantisk kjærlighet) i de mange forhold mellom menn, og er ikke nødvendigvis basert på faktiske forhold. Et rike i ruiner left|upright|Tetradrakme i sølv preget av Filip, bilde av ung rytter.

Æthelred II av England

Æthelred II av England eller Æthelred the Unready («den rådville»),Bruken av enten tilnavnet eller latinsk nummerering skiller ham fra kong Æthelred av Wessex som styrte fra 865 til 871. De ulike stavemåtene av kongens navn er «Ethelred» og «Aethelred», men Æthelred er hva som kommer det opprinnelige angelsaksiske formen Æþelræd. (født ca. 968, død 23. april 1016) var konge av England i to perioder, 978–1013 og 1014–1016. Han var sønn av kong Edgar og dronning Ælfthryth og var kun rundt 10 år da hans halvbror Edvard ble myrdet. Selv om Æthelred ikke personlig ble mistenkt for å ha vært involvert, ble mordet begått i festningen Corfe Castle av hans ledsagere, noe som gjorde det vanskelig for den nye kongen å samle nasjonen mot de militære angrepene til danene, særskilt etter hvert som legendene om helgendyrkelsen av hans bror som Edvard Martyren vokste. For å unngå de danske angrepene betalte Æthelred seg fri ved å betale danegeld, til den danske kongen. Kanskje i et forsøk på gjengjelde beordret Æthelred en massakre på danske bosettere i 1002. Året etter ble England invaderte av den danske kongen Svein Tjugeskjegg og i årene som fulgte måtte Æthelred betale stadig mer inntil Svein aktet å erstatte ham som konge. Æthelred flyktet til Normandie, og Svein ble ny konge av England. Da danskekongen døde etter kort tid, kom Æthelred tilbake som konge i 1014. Den siste tiden inntil han døde i 1016 var preget av desperat kamp mot Sveins sønn Knut. Selv hans sønn Edmund Jernside gjorde opprør mot ham. Hans tilnavn på engelsk, the Unready, «den rådville» eller «den ubesluttsomme», er en feil oversettelse av det angelsaksiske ordet unræd, som har betydningen «dårlig rådet», i seg selv en vri på kongens navn Æthelred som har betydningen «edelt rådet». Tilnavnet synes heller å markere nedsettende om kongens rådgivere enn beskrivelse av kongen selv. Navnet Fortellingen om Æthelreds beryktede tilnavn, angelsaksiske Æþelræd Unræd, forklarer langt på vei hvordan hans omdømme og respekt forfalt gjennom historien. hans fornavn, sammensatt av elementene æðele (tilsvarende norske edel og adel) og ræd (tilsvarende norske råd),Bosworth-Toller: Anglo-Saxon Dictionary, med Supplement, s. 1124 (online utgave) Fornavnet er typisk for sammensatte navn for de som tilhørte kongefamilien i Wessex, og det er karakteristisk at det rimer med navnene på hans forfedre, som Æthelwulf («edel-ulv»), Ælfred («alve-råd»), Edvard («rik-beskyttelse»), og Edgar («rik-spyd»).Schröder, Edward (1944): Deutsche Namenkunde Hans tilnavn Unræd er vanligvis oversatt til dagens engelsk som «The Unready» (mindre ofte, men mindre forvirrende som «The Redeless»), men ettersom dagens betydning av «unready» ikke lenger er likt middelalderens angelsaksiske motpart, skjuler oversettelsen meningsinnholdet i det angelsaksiske begrepet. Bosworth-Tollers Anglo-Saxon Dictionary definerer substantivet unræd på ulikt vis, men det synes alltid å ha vært benyttet nedsettende. Generelt har det betydningen «ondt råd», «dårlig plan», «dumhet». Bosworth-Toller nedtegner det ikke direkte som beskrivelse av en person; hovedsakelig beskriver det beslutninger og handlinger, og en gang gjelder det graden av Satans falskhet (se Syndefallet). Elementet ræd i unræd er elementet i Æthelreds navn som betyr «råd». Således er Æþelræd Unræd en vits i betydningen «Edelt råd, intet råd». Tilnavnet har alternativt blitt oversatt som et adjektiv: «dårlig-rådet», «dårlig-forberedt», «ubesluttsomt», dermed «Æthelred den dårlig rådgitte». Tilnavnet synes å beskrive den dårlige kvaliteten til de råd som Æthelred fikk gjennom sin tid som konge, tilsynelatende til de rundt ham, i særdeleshet det kongelig råd som var kjent som Witan eller Witenagemot. Selv om tilnavnet ikke i seg selv antyder noe særskilt respektabelt om kongen, er det nedsettende i det ikke faktisk rettet mot kongen, men om de rundt ham som var forventet å gi den unge kongen god ræd (= gode råd). Historikere, både i middelalderen og i moderne tid, har i mindre grad fokusert på hva tilnavnet forteller om kongens rådgivere og isteden fokusert på framstillingen det gir av en tabbepreget, usikker, og uskikket konge. Ettersom tilnavnet først ble nedtegnet på 1180-tallet, mer enn 150 år etter Æthelred var død, er det tvilsomt at det bærer med seg antydninger om hvordan kongen ble sett på av sine samtidige eller nære samtidige.Keynes (1978: «The Declining Reputation of King Æthelred the Unready», s. 240–241

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to