• Abstrakt
    Photo: Trondheim kommune

Strömmar III [Grafikk]

Abstrakt

Created with Sketch.

Otto III av Det tysk-romerske rike

Otto III (født juni 980, død 23. januar 1002) var keiser i det tysk-romerske rike fra 996 til sin død i 1002. Han tilhørte det ottonianske dynasti (liudolfingene), og var eneste sønn av den tysk-romerske keiser Otto II og hans kone Theophania. Han hadde tre eldre søstre, Adelheid, Sophia og Mathilde. Otto III ble kronet til konge av Roma i 983 i en alder av tre år, kort tid etter at faren hadde falt i Sør-Italia i kamp mot det Det bysantinske riket (Østromerriket) og emiratet Sicilia. Selv om han som konge av Roma i navnet også var hersker over Tyskland, åpnet hans unge alder for maktkamp i riket. Hans fetter Henrik II, hertug av Bayern forsøkte å overta tronen i 984. Da hans forsøk ikke fikk støtte fra det tyske aristokratiet, ble Henrik II tvunget til å gi opp sine planer og å la Otto IIIs mor Theophania fungere som regent til hun døde i 991. Otto III var da fortsatt et barn, så hans bestemor, keiserinne Adelheid, fungerte som regent inntil 994. I 996 dro Otto III til Italia for å kreve titlene konge av Italia og keiser av det tysk-romerske rike, som hadde stått ubesatt siden Otto II døde i 983. Otto III forsøkte også å gjenetablere imperiets kontroll over byen Roma, som hadde gjort opprør under ledelse av den romerske patrisier Johannes Crescentius Momentanus (Crescentius II), og gjennom det også kontroll med pavekirken. Da han ble kronet som keiser, slo Otto III ned den romerske opprør og innsatte sin fetter Bruno av Kärnten som pave Gregor V, den første paven av tysk avstamning. Johannes Crescentius ble benådet av keiseren, men etter at keiseren forlot Roma gjorde han igjen opprør, avsatte Gregor V og satte inn sin motpave Johannes XVI. Otto III kom tilbake til byen i 998, gjeninnsatte Gregor V, og henrettet både Johannes Crescentius og Johannes XVI. Da Gregor V døde i 999, satte Otto III inn Sylvester II som ny pave. Gjennom sine handlinger styrket Otto III imperiets kontroll over den katolske kirken. Fra begynnelsen av sin regjeringstid, møtte Otto III motstand fra slaverne langs den østlige grensen. Etter farens død i 983 tvang det slaviske opprøret imperiet til å forlate sine territorier øst for Elben. Otto III ønsket å kjempe for å gjenvinne imperiets tapte territorier i hele sin regjeringstid, men hadde bare betinget suksess med dette. I øst styrket Otto III styrket han rikets relasjoner med Polen, Böhmen og Ungarn. Gjennom sine forbindelser med Øst-Europa var han i år 1000 i stand til å støtte misjonsarbeidet i Polen og kroningen av Stefan I som den første kristne konge av Ungarn. Da Otto III vendte tilbake til Roma i 1001 ble han møtt av et opprør fra det romerske aristokratiet som tvang ham til å flykte fra byen. Mens han forsøkte å gjenvinne byen i 1002 fikk han plutselig feber og døde i et slott i nærheten av Civita Castellana i en alder av 21 år. Uten noen arvinger som kunne overta tronen gikk imperiet inn i en politisk krise.

Amenhotep III

Amenhotep III (egyptisk: Amāna-Ḥātpa; betydning «Amon er fornøyd»; gresk form som Amenofis III), også tidvis omtalt som «Amenhotep den praktfulle», var den niende farao i 18. dynasti i oldtidens Egypt. I henhold til ulike kilder styrte han over Egypt fra juni 1386 f.Kr. til 1349 f.Kr., eller fra juni 1388 f.Kr. til desember 1351/1350 f.Kr.Beckerath (1997), s. 190. Han overtok den egyptiske tronen etter at hans far Thutmose IV døde. Amenhotep III var Thutmoses sønn med Mutemwiya, en sekundær hustru av lavere status. O'Connor & Cline (1998), s. 3. Amenhotep ble farao da han var rundt tolv år med sin mor som fungerende regent. Tidlig i sin regjeringstid valgte han datteren til myndighetsperson i provinsen som sin kongelige hustru, og for resten av hans regjeringstid ble dronning Teje stående framstående ved siden av Amenhotep side på et vis som knapt hadde skjedd tidligere. «Amenhotep III (c.1391 - c.1354 BC)», BBC History 2014 Etter å ha arvet et kongerike som strakte seg fra Eufrat til Sudan, opprettholdt Amenhotep Egypts framtredende posisjon gjennom diplomati og ved gifte seg inn i de kongelige familier i Mitanni (Syria), Babylonia and Arzawa (Anatolia). Han var den første farao som sendte ut kongelige nyhetsmeldinger om sine ekteskap, jaktturer, og byggeprosjekter. Informasjonen ble innskrevet på store steiner og sendt over hele riket. Hans styre var en periode av enestående velstand og kunstnerisk prakt da Egypt nådde høydepunktet av sin internasjonale makt og kunstneriske utstråling. Da Amenhotep døde i det 38. eller 39. året av sitt styre, overtok hans sønn tronen som Amenhotep IV, men endret deretter sitt kongelige navn til Akhenaton. Liv og virke Familie og bakgrunn left|130px|Vase i Louvre med navnene Amenhotep III og Teje skrevet i kartusjer til venstre (Teje til høyre).

Thutmose III

Thutmose III (også gjengitt som Thutmosis fra latinisert gresk; gammelegyptisk: /ḏḥwty.ms/, Djehutymes, betydning: «Tot er født») var den sjette farao i 18. dynasti. Offisielt styrte Thutmose III Egypt i bortimot 54 år og hans regjeringstid er vanligvis datert til fra 24. april 1479 f.Kr. og til 11. mars 1425 f.Kr., fra han var to år gammel og til han døde da han var femtiseks år. Imidlertid under de første 22 årene av hans styre var han medregent sammen med sin stemor og tante Hatshepsut som selv lot seg erklære som farao. Da han først gang ble vist fram på bevarte monumenter fikk han kongelige navn og symboler, slik også Hatshepsut lot seg framstille, og ingen av dem fikk tilsynelatende en framtredende rolle over den andre. Partridge (2002), s. 202-203 Under Hatshepsuts regjeringstid tilbrakte Thutmose III tiden i den egyptiske hæren. Det holdt ham unna hoffet og politikken, men ga ham trening for rollen som farao da dyktighet som hærfører i krig ble betraktet som en imponerende kvalitet i oldtidens verden. Farao var forventet å lede hæren i egen person og vise tapperhet i strid, men under Hatshepsuts tid var det ingen krig og egyptiske soldater fikk liten praktisk krigserfaring mens Egypts naboer ble i økende grad uavhengige. Millmore, Mark: «Thutmose III The Napoleon of Ancient Egypt 1479 – 1425 BC», Discovering Egypt Først etter Hatshepsuts død at Thutmose III kom til sin rett som enehersker og kom til skape det største rike som oldtidens Egypt noen gang hadde sett. Han utkjempet 17 militære kampanjer, tapte etter sigende aldri et slag, og erobret land fra Syria i Levanten i nord og til fjerde katarakt av Nilen i Nubia i sør. I løpet av de siste to årene av sitt styre utpekte han sin sønn og etterfølger Amenhotep II som sin medregent da hans førstefødt sønn og arving til tronen, Amenemhat, døde før ham selv. Da Thutmose III døde ble han gravlagt i Kongenes dal slik også de andre faraoer fra denne perioden. Datering og lengde på styre left|Et fragment av veggstein. Hieroglyfene Sønn av Ra ble hogd inn over kartusjen med fødenavnet til Thutmose III. Petrie Museum of Egyptian Archaeology, London Thutmose III styrte fra 1479 til 1425 f.Kr. i henhold til lav kronologi for oldtidens Egypt. Det har vært den konvensjonelle egyptiske kronologi i akademiske sirkler siden 1960-tallet, Campbell (1964), s. 5. skjønt en del forskere har fortrukket datoene 1504 til 1450 f.Kr. i henhold høy kronologi. Lipinska (2001), s. 401. Disse dateringene, som med dateringen av 18. dynasti, er åpen for akademisk diskusjon grunnet usikkerhet ved omstendighetene rundt nedtegnelsene av heliakisk oppgang av Sirius under styret til farao Amenhotep I. Grimal (1988), s. 202. En papyrus fra Amenhoteps tid nedtegnet denne astronomiske observasjonen som teoretisk kan bli benyttet for korrelere med nøyaktig egyptisk kalender med moderne kalender. Derimot er det ingen nedtegnelse om hvor ble gjort, men det kan trygt antas at det skjedde enten ved en by på Nildeltaet, slik som Memfis eller Heliopolis, eller kanskje i hovedstaden Teben. Problemet er de to breddegradene mellom førstnevnte og sistnevnte by gir datoer som er 20 år forskjellige, henholdsvis høy og lav kronologi.

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to