Kunstmuseet NordTrøndelag +

  • Ufullstendig fane [Tekstil]
    Photo: Kunstmuseet NordTrøndelag (Opphavsrett)

Ufullstendig fane [Tekstil]

About the object

  • Artist Lilleengen, Veslemøy
  • Title Ufullstendig fane
  • Identifier ntfg.f.00925
  • Materials and techniques Bomull og silke farget med jord fra Trøndelag. Hånd- og maskinsøm.
  • Acquisition Kjøpt inn for Kulturdepartementets stimuleringsmidler, 2024.
  • Type Fineart
  • Title NORUfullstendig faneanvendt
  • Designation Tekstil
  • Catalog level Enkeltverk
  • Dimensions value
    • Høyde350.0 Centimeter
    • BreddeMålt ved montering. Total bredde 185 cm.145.0 Centimeter
Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

Artist

Lilleengen, Veslemøy

1975-

Person

History

Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

License information

  • License Copyright

Metadata

  • Identifier ntfg.f.00925
  • Part of collection Kunstmuseet NordTrøndelag
  • Owner of collection Museet Midt
  • Institution Kunstmuseet NordTrøndelag
  • Date published June 13, 2025
  • Date updated July 3, 2025
  • DIMU-CODE 0210415204792
  • UUID 637b3673-54e4-40cc-91eb-149a60a00a0a
  • Tags

There are 856 results in Kunstmuseet NordTrøndelag:

Kunstmuseet NordTrøndelag

Kunstmuseet NordTrøndelag

856 objects

None

ARABESK [Video]

Strand, Randi Annie

ARABESK [Video]

5 pictures

Kunstmuseet NordTrøndelag
PRISME 9 [Kunstnerbok]

Strand, Randi Annie

PRISME 9 [Kunstnerbok]

4 pictures

Kunstmuseet NordTrøndelag
PRISME 1 [Video]

Strand, Randi Annie

PRISME 1 [Video]

4 pictures

Kunstmuseet NordTrøndelag

Created with Sketch. Machine generated article suggestions from Wikipedia

Fane

Finsk militær fane for Gardesjägarregementet. Fane er et spesielt forseggjort, gjerne rikt dekorert tøystykke som er permanent festet til en stang og forekommer i ett, unikt eksemplar. Det brukes som tegn for et statsoverhode, en militæravdeling, et laug, en forening, fagforeninger (i form av arbeiderfaneGuri Kulås (30. april 2016). «Telemarksgalleriet slår eit slag for ein truga del av den norske kulturarven: arbeidarfanene: Hevar fanene på nytt». Klassekampen, s. 20-21), et musikkorps, et idrettslag og andre foreninger eller institusjoner. Faner skiller seg fra flagg som er utformet for å kunne heises i en stang, et flaggspill eller på en skipsmast, og som lages i store serier med identisk design. Blandingformer kan likevel forekomme, da slik at det som vanligvis er et flagg, gjerne et nasjonalflagg, festes til stang og får fanens form. I høytidelig sammenheng omtales gjerne flagg som faner. I vexillologisk sammenheng skilles det derimot nøye mellom faner og flagg. Betegnelsen fane blir også brukt om flagg som ble brukt i tiden før dagens nasjonalflagg, statsflagg og liknende ble vanlig. Denne typen eldre fane omtales også gjerne som merke og gonfanon. Historie Skolefaner under feiringen av Norges nasjonaldag på Hamar 2005 Hjemmelaget fane for en barnehage i et 17. mai-tog i 2005.

Merke (fane)

Merke (på norr. merki) var i middelalderen betegnelse på en skipsfløy eller et militært banner eller en fane som ble brukt som felttegn (stridsmerke) i krig. Merker var festet i stavnen på vikingskip eller på en stang (norr. merkisstöng) som ble båret av en merkesmann foran i hæren. Ordet ble også brukt om det adelsmerket som adelsmenn hadde som sitt skjoldmerke, og om fanen som de hadde festet til lansen.Merke. (2012, 4. januar). I Store norske leksikon. Hentet 29. september 2016 fra https://snl.no/merke. Ravnefanen «Ravnefanen», danenes stridsmerke under vikingangrepene mot England i 878, gjengitt på Bayeux-teppet. Det kanskje meste kjente merke eller fane er Ravnefanen som blir først dokumentert under vikingsoverfallene på England i år 878 da en dansk hær av daner kom til Wessex i Devonshire på 23 skip og blir knust i et slag av vestsakserne som fant en fane eller gunfani som disse kalles, med en ravn utpreget på denne. Gunfani betyr krigsfane i engelske kilder med hensyn til kontakt med Skandinavia og skulle senere ment vimpel under lansespissen på en ridders lanse. Beskrivelsen måtte derfor ment at faner i vikingtiden og middelalderen blir hengt på lange spyd eller lanse. Fra annalene nedskrevet ca. 1105 i St.Neots kom det videre opplysninger om ravnefanen som skulle være vevet ferdig på en dag av tre døtre etter Ragnar Lodbrok for deres brødre Ivar Benløs og Ubbe som tok fanen med seg på deres overfall på England. Merkesmannen eller merkebærer skulle bar ravnefanen til seier hvis den bredte seg ut i vind så ravnen liknet en flygende ravn, hvis den hang slapt ned vil det ikke være seier. Ravnefanen var ingen isolerte tilfelle fordi ulike kilder ment at ravnefanen var tatt i bruk av både konger og høvdinger på de fleste kanter vestover fra Danmark og Norge først og fremst for krigsformål. fra en sagn vet vi at Sigurd Digre som orknøysjarl hadde fått laget et fortrollet banner kalt Hrafnsmerki av hans mor som blir båret i slaget ved Clontarf i 1014 der merkesmannen dør så seieren kunne være sikret. Knut den mektige hadde en ravnefane i slaget ved Ashington i 1016 da England blir erobret og underlagt dansk herredømme. Denne ravnefanen skulle være på hvit silke som varslet seier hvis ravnen gapte og flakset. Sivard Jarl i Northumberland før 1054 skal ha ført ravnefane som etter biskop William Ramsey av Crowland før 1180 var het Ravenlandeye som ment ravnen, landets terror og denne betegnelsen fortsetter til Harald Hardrådes felttog mot England i 1066 der han hadde en ravnefane som het Landeydan som ment «ligger land øde» som var brukt under den danske-norske krigen fram til 1063 og i slaget ved Stamford Bridge.Storm (1894): 14 Deretter fra Bayeuxteppet som forteller om Vilhelm Erobrerens erobring av England er det avbildet en ravnefane med blåsvart ravn på lys eller hvitlig bunn i slaget ved Hastings i 1066.

Ordenen arbeidets røde fane

Ordenstegn for Ordenen arbeidets røde fane Ordenen arbeidets røde fane (bulgarsk: Орден „Червене Знаме На Труда") er en bulgarsk orden innstiftet 13. desember 1950 til belønning av individuell eller kollektiv innsats i Bulgarias økonomi og samfunnsliv. I Folkerepublikken Bulgarias ordensvesen rangerte Det røde flaggs orden sammen med Det røde flaggs orden og Kyrillos og Methodios' orden på nivå sju. Etter at Bulgaria endret styresett og innførte flerpartidemokrati og markedsøkonomi ble ordenen avskaffet. Inndeling Ordenen arbeidets røde fane har én klasse. Insignier Ordenstegnet for Ordenen arbeidets røde fane består av en oval medaljong i gull dekorert med rød, lys blå og hvit emalje. Det sentrale motivet har et vaiende rødt flagg med bokstavene «НРБ» (NRB, forkortelse for Народна република България (Folkerepublikken Bulgaria)) i hvite bokstaver. Under flagget står hammer og sigd i gull mot lys blå emalje. Dette er lagt over et hvitt tannhjul, der bare nedre del er synlig. På tannhjulet ståår innskriften «ЗА СОЦИАЛИСТИЧЕСКИ ТРУД» (for sosialistisk arbeid). Medaljongens avlange form dannes av hveteaks. Øverst, der kornbåndene møtes, står en rød stjerne. Ordensbåndet er rødt med hvit midtstripe.

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

You are not logged in –

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to

gudbrandsdalsmusea