• Forarbeid til forside til "Korsarens aarsrevue" [Tegning]
    Photo: Knut Øystein Nerdrum / Nasjonalmuseet (Fri bruk (Creative Commons - Attribution CC-BY)) * Depicted object has its own license

Forarbeid til forside til "Korsarens aarsrevue" [Tegning]

Created with Sketch.

Andreas Bloch

Tegneren og maleren Andreas Bloch lagde en mengde historiske motiver, portretter, karikaturtegninger, postkort og kostymetegninger. Bildet viser et symboltungt, nasjonalromantisk postkort fra 1905. Karikatur av Bloch fra vittighetsbladet Korsaren 1905: Stortingspresident Carl Berner beskytter redaktørene Amandus Schibsted (Aftenposten) og Nils Vogt (Morgenbladet) mot Ola Thommesen (Verdens Gang). Andreas Schelven Schroeter Bloch (født 29. juli 1860 på gården Hellerud i Skedsmo, død 11. mai 1917 i KristianiaGlenny Alfsen: Andreas Bloch – utdypning fra Norsk biografisk leksikon) var en norsk tegner, maler og illustratør. Han utførte en mengde portretter, malte historiske og militære motiver, var karikaturtegner, kostymedesigner, plakattegner og postkortmaler. Liv og arbeid Bloch hadde militær familiebakgrunn som sønn av offiseren og tegneren Jens Peter Blankenborg Bloch. Gården Hellerud der Bloch ble født, var i hans slekt i tidsrommet 1762–1878. Bloch fikk sin første malerutdannelse på Knud Bergsliens malerskole i Kristiania i 1878–79, og studerte deretter i Düsseldorf i 1880–81. Hans kunstneriske virksomhet var i hovedsak konsentrert om portrettmaleri og historiemaleri. Blochs muligens mest prestisjetunge oppdrag var kroningsmaleriet fra kong Haakons og dronning Mauds kroning i 1906. Han var i mange år illustratør i Folkebladet og han illustrerte en rekke bøker, ofte med emner fra norsk historie. Han var også en meget benyttet karikaturtegner i vittighetsblader som Krydseren, Vikingen, Tyrihans og Korsaren, og han var en flittig postkorttegner.

Bakgrunn til første verdenskrig

Bakgrunn til første verdenskrig er et av de mest diskuterte emnene i historiografien siden første verdenskrig startet 28. juli 1914. Denne artikkelen handler om de ulike hendelsene som er vurdert som de direkte og indirekte årsakene til krigen. Krigsutbruddet miniatyr|Mordet på Franz Ferdinand var en utløsende årsak til krigen, men røttene til krigsutbruddet strekte seg langt tilbake i tid Den 28. juni i 1914, ble erkehertug Franz Ferdinand av Østerrike, nevøen til keiser Frans Josef, arving til den østerriksk-ungarske tronen, drept i Sarajevo, av attentatmannen Gavrilo Princip. Princip var leder av en gruppe angripere kalt Unge Bosnia, med støtte fra Den sorte hånd. Etter drapet på Franz Ferdinand bestemte Østerrike-Ungarn (med støtte fra deres tyske allierte) at de skulle straffe Serbia for mordet.Clark 2012, s. 415 Dermed mottok serberne den 30. juni i 1914 et ultimatum med krav så støtende at det ikke kunne bli annet enn avslått. Serberne, i håp om at de kom til å få støtte fra Russland, gav et tvilsomt svar tilbake, noe som ledet til at Østerrike-Ungarn også avslo, den 28. juli erklærte Østerrike krig. Russland mobiliserte i første omgang sin støtte bare mot den østerriksk-ungarske fronten, men etter hvert ble det beordret full mobilisering. Den tyske krigsplanen, som illustrerte et kjapt angrep mot Russlands franske allierte mens de russiske styrkene mobiliserte seg, kunne ikke ta i kraft den russiske mobiliseringen uten å gjøre et angrep mot vest. Tyskland erklærte krig mot Russland 1. august, og mot Frankrike 3. august. Tyskland satte umiddelbart i gang invasjon av Belgia og Luxembourg for å komme rundt befestningene langs den fransk-tyske grensen. Overtredelsen av Belgias nøytralitet førte til at Storbritannia også erklærte krig mot Tyskland den 4. august. Dermed var fem av seks stormakter involvert i den første store europeiske krigen siden 1815.

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to