Nasjonalmuseet, billedkunstsamlingene +

  • Silhuetter; Peer Gynt hos Dovregubben [Tegning]
    Photo: Anne Hansteen / Nasjonalmuseet (Fri bruk (Creative Commons - Attribution CC-BY)) * Depicted object has its own license

Silhuetter; Peer Gynt hos Dovregubben [Tegning]

About the object

  • Artist Skredsvig, Christian
  • Title Silhuetter; Peer Gynt hos Dovregubben
  • Identifier NG.K&H.1996.0011-003verso
  • Creation date 1875
  • Materials and techniques Penn og pensel på papir
  • Dimensions 133 x 206 mm
  • Acquisition Kjøpt fra Blomqvist kunsthandel AS 1996
  • Type Fineart
  • Indexing term Bildende kunst Folklore
  • Depicted person Ibsen, Henrik
  • title noSilhuetter; Peer Gynt hos Dovregubbenanvendt
  • Series title noMontert i Kitty Kiellands albumanvendt
  • Designation Tegning
  • Catalog level Enkeltobjekt
Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

Artist

Skredsvig, Christian

1854-1924

Person

History

Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

Classification

References

License information

  • License Fri bruk – ingen kjente restriksjoner knyttet til opphavsrett.
  • pictures license See separate license below the photo at the top of this page

Metadata

  • Tags

There are 77 results related to «Skredsvig, Christian» in Nasjonalmuseet, billedkunstsamlingene:

Menneskesønnen [Maleri]

Skredsvig, Christian

Menneskesønnen [Maleri]

5 pictures

Nasjonalmuseet, billedkunstsamlingene
Fra Sevilla, Spania [Maleri]

Skredsvig, Christian

Fra Sevilla, Spania [Maleri]

4 pictures

Nasjonalmuseet, billedkunstsamlingene
Fra Sevilla, Spania [Maleri]

Skredsvig, Christian

Fra Sevilla, Spania [Maleri]

4 pictures

Nasjonalmuseet, billedkunstsamlingene
Kunstnerviften [Maleri]

Kunstnerviften [Maleri]

3 pictures

Nasjonalmuseet, billedkunstsamlingene
Oktobermorgen ved Grez [Maleri]

Skredsvig, Christian

Oktobermorgen ved Grez [Maleri...

3 pictures

Nasjonalmuseet, billedkunstsamlingene

Created with Sketch. Machine generated article suggestions from Wikipedia

Christian Skredsvig

Ballade - 1884 Christian Skredsvig (født 12. mars 1854 på Modum, død 19. januar 1924 i Eggedal i Sigdal) var en norsk maler og forfatter. Bakgrunn og virke Han var sønn av Erich Hansen Ihleneie Glosimot og Berthe Karine Nilsdatter Garaas, men endret etternavnet sitt til Skredsvig ca. 1870. De var mange søsken og familien var fattig, så Christian fikk kun fullført omgangsskolen. 15 år gammel fikk han gratisplass på Eckersbergs tegne- og malerskole i Christiania. Han studerte senere i København, ved Akademie der Bildenden Künste München og i Paris. I 1881 vant han, som eneste norske kunstner, gullmedalje for maleriet «Une ferme a Venoix» («En bondegård i Venoix») ved Salongen i Paris. Etter mange år i Paris flyttet han i 1886 hjem til Norge og gården Fleskum i Bærum, hvor han sammen med kunstnervenner var med på å innlede nyromantikken i norsk malerkunst under Fleskumsommeren samme år. Skredsvigs mest kjente maleri «Seljefløiten» er malt ved Dælivannet i Bærum.

Henrik Ibsen

Henrik Johan Ibsen (født 20. mars 1828 i Skien, død 23. mai 1906 i Kristiania) var en norsk dramatiker og lyriker. Han har hatt stor betydning nasjonalt og internasjonalt, og antas å være den mest spilte dramatikeren i verden etter William Shakespeare.«Ibsen’s Life» (PDF), Shakespearetheatre.orgHenrik Ibsen – book launch to commemorate the «Father of Modern Drama» , Norway.lk Ibsen blir ofte omtalt som det moderne dramas far. Hans mest kjente verk er Brand, Peer Gynt, En folkefiende, Kejser og Galilæer, Et dukkehjem, Hedda Gabler, Gengangere, Vildanden og Rosmersholm. Ibsen vokste opp i Skien, etablerte seg som teatermann i Norge i 1850-årene og slo for alvor gjennom som internasjonalt anerkjent dramatiker med skuespillene Brand og Peer Gynt i 1860-årene. Fra 1864 bodde han i 27 år utenlands, særlig i Italia og Tyskland, med bare sjeldne og korte besøk til Norge. De fleste av Ibsens skuespill foregår i Norge, ofte i borgerlige miljøer, og Ibsen henter ofte motiver fra fødebyen Skien og sitt eget oppvekstmiljø. Peer Gynt var Ibsens siste skuespill skrevet på rim og i det «filmatiske manuset smelter poesi sammen med samfunnssatire og realistiske scener sammen med surrealistiske».Klaus Van Den Berg, «Peer Gynt», Theatre Journal, vol. 58, nr. 4 (2006), s. 684–687 Ibsens senere skuespill er skrevet i en mer realistisk og psykologisk stil; mange kritikere regner Rosmersholm og Vildanden som hans viktigste senere verk. Selv oppfattet Ibsen historiedramaet Kejser og Galilæer med handling fra senromersk tid som sitt hovedverk. Det episk-lyriske diktet Terje Vigen er et av de mest kjente norske enkeltdikt. Ibsen har blitt beskrevet som en av de aller største dramatikerne i den europeiske tradisjonen.Valency, Maurice. The Flower and the Castle. Schocken, 1963. Richard Hornby beskriver ham som «en dypt poetisk dramatiker – den beste siden Shakespeare».Hornby, Richard (vinter 2004): «Ibsen Triumphant» i: The Hudson Review, Vol. 56, No. 4), s. 685-691 Han har inspirert en rekke kunstnere fra George Bernard Shaw og Oscar Wilde til James Joyce. Mange kritikere regner ham som den største dramatikeren siden Shakespeare. Ibsens verker utkom på det danske forlaget Gyldendal i datidens felles dansk-norske skriftspråk. Til tross for stor interesse for både Ibsens biografi og litterære betydning var formidlingen av begge lenge preget av myter, som Ibsen dels selv oppmuntret. Henrik Ibsen var far til statsminister Sigurd Ibsen. Familie og barndom Skipet «Charitas» (Caritas) som ble ført av Ibsens farfar med samme navn da han forliste ved Grimstad i 1797 Henrik Johan Ibsen ble født i Stockmanngården i Skien 20. mars 1828; han ble hjemmedøpt 28. mars 1828, og dåpen ble stadfestet i Christianskirken 19. juni samme år. Han var sønn av kjøpmann i Skien Knud Plesner Ibsen (1797–1877) og Marichen Cornelia Martine Altenburg (1799–1869). Da Ibsen ble født hadde Skien i tre århundrer vært en av Norges viktigste og mest internasjonalt orienterte byer, og et sentrum for sjøfart, trelasteksport og tidlig industrialisering. Begge Ibsens foreldre hadde røtter i eliten i Skien og Telemark, dels i kjøpmannseliten i Skien og Grenland med skippere, redere og trelasthandlere, og dels i «embetsaristokratiet» av prester og jurister i Øvre Telemark. Ibsen skrev selv at «mine forældre tilhørte både på fædrene og mødrene side datidens mest ansete familjer i Skien» og at han var nært beslektet med «omtrent med alle de patricierfamiljer, som dengang dominerede stedet og omegnen».

Henrik Ibsen Museum, Skien

Henrik Ibsen Museum er en avdeling i Telemark Museum som holder til på den tidligere gården Ibsens Venstøp (historisk kalt Erlands Venstøp) i Gjerpen i Skien kommune, fem kilometer fra Skien sentrum. Gården var Henrik Ibsens barndomshjem i perioden 1835–1843, fra han var sju til han var femten år gammel. Eiendommen ble skjenket daværende Brekke museum i 1958 av familien Løvenskiold (grenen som har sete på Fossum hovedgård i Skien). Museet var opprinnelig en selvstendig museumsinstitusjon og ble en del av Telemark museum i 2006. Museet fokuserer på temaene barndom, oppvekst og skolegang, og viser hvor mye denne perioden i livet betydde for Ibsens liv og diktning. Det inngår i nettverket Ibsenmuseene i Norge sammen med to andre museer. Jørgen Haave har vært leder for Henrik Ibsen Museum siden 2008.«– Ibsen har bare blitt en logo», Telemarksavisa, 9. mai 2008 Ibsens barndom left|250px|Venstøp sett fra syd mot gavlveggen. Foto: Mahlum, 7. september 2006. Knud Ibsen kjøpte gården Erlands Venstøp som landsted i 1833. Gården ble senere også kalt Ibsens Venstøp. Gården var en tidstypisk borgerlig «lystgård» med stor, representativ hovedbygning, og familien brukte den først i sommerhalvåret, særlig for selskapelighet. Etter at Knud Ibsen i 1835 måtte selge familiens primærbolig Altenburggården i Skien sentrum, flyttet familien til Venstøp. Der ble de boende til 1843.Jørgen Haave, Familien Ibsen, Museumsforlaget, 2017 På Venstøp finnes både gamle interiører og moderne utstillingstenologi. Her levde Henrik Ibsen sammen med sine foreldre Marichen og Knud Ibsen og fire yngre søken; Johan, Nicolai, Hedvig og Ole.

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

You are not logged in –

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to