Postførerverge er et et kombinert stikk- og skytevåpen.
Klingen er rett, og har hulkiler (blodrenner) på hver side. Grep og knapp er i ett stykke, knappen er svunget fremad, grep og knapp har skjefteplater av tre med skråttstilte riller og er festet til tangen med to nittebolter. Fra parerstangen går det på hver side av klinge...
Postførerverge er et et kombinert stikk- og skytevåpen.
Klingen er rett, og har hulkiler (blodrenner) på hver side. Grep og knapp er i ett stykke, knappen er svunget fremad, grep og knapp har skjefteplater av tre med skråttstilte riller og er festet til tangen med to nittebolter. Fra parerstangen går det på hver side av klingen et 10 mm pistolløp, de hviler i hulkilene. Pipene er skrudd fast til parerstangen, som er delt på langs, det to bakre deler utgjør slaghaner, som ved å spennes blottlegger to pistonger. Når hanene spennes, felles to avtrekkere ut på framsiden av grepet.
Balgen har munnblikk og doppsko av messing, på minnblikket en messinghempe. Klingen er merket med en kronet K. Parerstangen er merket OL 1848. Hanen er merket med produksjonsnummer 12.
Opplysninger fra Oslo politimuseums katalog tilsier at våpenet har vært brukt ved tukthuset i Trondheim. Våpenet er produsert ved Kongsberg våpenfabrikk, med produksjonsnr. 12, og har derfor trolig vært i bruk av postvesenet før det kom i bruk på tukthuset.
Opplysninger fra Norges postmuseum, Maihaugen:
I begynnelsen på 1800-tallet skjedde det en rekke grove ran av posttransporter. Flere skysskarer hadde mistet livet under overfallene. I 1837 bestemte myndighetene seg for å gjøre noe med saken. Det ble ansatt bevæpnede postførere som skulle følge postsekk og skysskar rundt i rutene. Postføreren, som skulle med ”..mod og til yderste krefters anstrengelse” forsvare posten, ble utstyrt med perkusjonspistol og/eller sabel. Flere postførere ble også utstyrt med et spesielt våpen kalt postførerverge, eller postmannsdolk.
Postførervergen er et kombinert skyte- og stikkvåpen. Det er en norsk våpentype, men utarbeidet etter tysk forbilde. Til parerstangen er det festet to pistolløp som ligger på hver sin side av den tveeggede klingen. Selve låsmekanismen ligger skjult i skjeftet. I årene 1846 – 1854 laget Kongsberg Våpenfabrikk 152 postførerverger. Alle ble levert til Kristiania postkontor.
Tukthuset i Trondheim er et tukthus og tidligere institusjon som ligger ved Kongens gate 85 på Kalvskinnet i Trondheim som ble bygget i perioden 1732–1733 med flere utvidelser frem til 1788.
Tukthuset er landet eldste institusjonsbygg og var opprinnelig reist som oppdragelsesanstalt eller tukthus for såkalte «løse individer», men fra 1788 og helt frem til 1971 fungerte bygningen som fengsel og arbeidsanstalt, samtidig som den i perioden 1737 til 1830 var kurstue for radesyke og soldater.
(Wikipedia)
Fra 1879 ble driften av Trondhjems straffeanstalt i det tidligere Slaveriet ved Skansen overført til Tukthuset. Slaveribygget på Skansen i Kongens gate 95 fungerte etter dette som en underavdeling av den nye sammenslåtte institusjonen. Ved sammenslåingen ble navnet Trondhjems straffanstalt videreført.
Trondhjems straffeanstalt skiftet navn til Trondjems landsfengsel i 1900. Fra 1920 og frem til 1970 var fengselsanlegget i Kongens gate 85 Trondheim kretsfengsel, avdeling C. Fra midten av 1960-tallet fungerte som soningsanstalt for promilledømte.
Alternative namesTrondhjems Tugthus
Trondheim tugthus
Tukthuset
Tugthuset
Tukthuset i Trondheim
Tugthuset i Trondheim
Tukthuset i Trondhjem
Tugthuset i Trondhjem
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».