Arbeidskjerre (tippekjerre): Består av ei kasse som kviler på understellet med jernbeslåtte kjerrehjul av tre og skjeker/tingler. Blåmåla. Kassen kan kan tippast rundt ein aksel. I framkant er kassa festa med ei hake, haken kan opnast og heva bakkarmen, som er hengsla.
Slike kjerretypar var særleg brukte til transport av gjødsel, jord, sand og småstein, men dei høvde òg godt til torv og poteter og andre varer. Ein såkalla "all-arounder" i jordbruket.
Arbeidskjerrer vart tekne i bruk frå midten av 1700-talet i sentrale strok på Austlandet. Dei fyrste kjerrene hadde kompakte trehjul og akslingar av tre. På 1800-talet fekk mange kjerretypar jernbeslåtte hjul med eiker. I perioden 1800–1850 var tippekjerra det mest utbreidde hjulkøyretøyet på Austlandet, særleg nytta til gjødselkøyring og transport av avlingar til garden (kjelde: snl.no/kjerre, henta 01.04.2025).
Photo:
De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum
Arbeidskjerre (tippekjerre): Består av ei kasse som kviler på understellet med jernbeslåtte kjerrehjul av tre og skjeker/tingler. Blåmåla. Kassen kan kan tippast rundt ein aksel. I framkant er kassa festa med ei hake, haken kan opnast og heva bakkarmen, som er hengsla.
Slike kjerretypar var særleg brukte til transport av gjødsel, jord, sand og småstein, men dei høvde òg godt til torv og poteter og andre varer. Ein såkalla "all-arounder" i jordbruket.
Arbeidskjerrer vart tekne i bruk frå midten av 1700-talet i sentrale strok på Austlandet. Dei fyrste kjerrene hadde kompakte trehjul og akslingar av tre. På 1800-talet fekk mange kjerretypar jernbeslåtte hjul med eiker. I perioden 1800–1850 var tippekjerra det mest utbreidde hjulkøyretøyet på Austlandet, særleg nytta til gjødselkøyring og transport av avlingar til garden (kjelde: snl.no/kjerre, henta 01.04.2025).
Photo:
De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum
Arbeidskjerre (tippekjerre): Består av ei kasse som kviler på understellet med jernbeslåtte kjerrehjul av tre og skjeker/tingler. Blåmåla. Kassen kan kan tippast rundt ein aksel. I framkant er kassa festa med ei hake, haken kan opnast og heva bakkarmen, som er hengsla.
Slike kjerretypar var særleg brukte til transport av gjødsel, jord, sand og småstein, men dei høvde òg godt til torv og poteter og andre varer. Ein såkalla "all-arounder" i jordbruket.
Arbeidskjerrer vart tekne i bruk frå midten av 1700-talet i sentrale strok på Austlandet. Dei fyrste kjerrene hadde kompakte trehjul og akslingar av tre. På 1800-talet fekk mange kjerretypar jernbeslåtte hjul med eiker. I perioden 1800–1850 var tippekjerra det mest utbreidde hjulkøyretøyet på Austlandet, særleg nytta til gjødselkøyring og transport av avlingar til garden (kjelde: snl.no/kjerre, henta 01.04.2025).
Photo:
De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum
Arbeidskjerre (tippekjerre): Består av ei kasse som kviler på understellet med jernbeslåtte kjerrehjul av tre og skjeker/tingler. Blåmåla. Kassen kan kan tippast rundt ein aksel. I framkant er kassa festa med ei hake, haken kan opnast og heva bakkarmen, som er hengsla.
Slike kjerretypar var særleg brukte til transport av gjødsel, jord, sand og småstein, men dei høvde òg godt til torv og poteter og andre varer. Ein såkalla "all-arounder" i jordbruket.
Arbeidskjerrer vart tekne i bruk frå midten av 1700-talet i sentrale strok på Austlandet. Dei fyrste kjerrene hadde kompakte trehjul og akslingar av tre. På 1800-talet fekk mange kjerretypar jernbeslåtte hjul med eiker. I perioden 1800–1850 var tippekjerra det mest utbreidde hjulkøyretøyet på Austlandet, særleg nytta til gjødselkøyring og transport av avlingar til garden (kjelde: snl.no/kjerre, henta 01.04.2025).
Photo:
De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum
Arbeidskjerre (tippekjerre): Består av ei kasse som kviler på understellet med jernbeslåtte kjerrehjul av tre og skjeker/tingler. Blåmåla. Kassen kan kan tippast rundt ein aksel. I framkant er kassa festa med ei hake, haken kan opnast og heva bakkarmen, som er hengsla.
Slike kjerretypar var særleg brukte til transport av gjødsel, jord, sand og småstein, men dei høvde òg godt til torv og poteter og andre varer. Ein såkalla "all-arounder" i jordbruket.
Arbeidskjerrer vart tekne i bruk frå midten av 1700-talet i sentrale strok på Austlandet. Dei fyrste kjerrene hadde kompakte trehjul og akslingar av tre. På 1800-talet fekk mange kjerretypar jernbeslåtte hjul med eiker. I perioden 1800–1850 var tippekjerra det mest utbreidde hjulkøyretøyet på Austlandet, særleg nytta til gjødselkøyring og transport av avlingar til garden (kjelde: snl.no/kjerre, henta 01.04.2025).
Photo:
De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum
Arbeidskjerre (tippekjerre): Består av ei kasse som kviler på understellet med jernbeslåtte kjerrehjul av tre og skjeker/tingler. Blåmåla. Kassen kan kan tippast rundt ein aksel. I framkant er kassa festa med ei hake, haken kan opnast og heva bakkarmen, som er hengsla.
Slike kjerretypar var særleg brukte til transport av gjødsel, jord, sand og småstein, men dei høvde òg godt til torv og poteter og andre varer. Ein såkalla "all-arounder" i jordbruket.
Arbeidskjerrer vart tekne i bruk frå midten av 1700-talet i sentrale strok på Austlandet. Dei fyrste kjerrene hadde kompakte trehjul og akslingar av tre. På 1800-talet fekk mange kjerretypar jernbeslåtte hjul med eiker. I perioden 1800–1850 var tippekjerra det mest utbreidde hjulkøyretøyet på Austlandet, særleg nytta til gjødselkøyring og transport av avlingar til garden (kjelde: snl.no/kjerre, henta 01.04.2025).
Photo:
De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum