Tollekniv i slire laget av Olle M. Oliversen fra Sør-Trøndelag. Kniven har blad som antas å være av jern og stål, mens skaftet og slira er utført i nysølv. Slira har oppheng - en beltestropp - som er lagd av brunfarget lær.
Kniven - målt fra bladspiss til og med skaftknoppen i den bakre enden av skaftet - er 16,3 centimeter lang. Avstanden fra bladspissen til den fremre enden av skaftet er 6,7 centimeter. Bladet er 13,6 millimeter bredt bakerst ved brystningen. Den bakre delen av bladryggen er rettlinjet, mens den fremre heller en aning mot bladspissen. Slipefasene er opptil 5 millimeter brede. Bladet har ingen stempler eller andre signaturer. Det kan være et «fabrikkblad».
Skaftet er 8,8 centimeter langt. Dette målet inkluderer ikke skaftknoppen i den bakre enden. Tverrsnittet er, som på knivskaft flest, ovalt. Tjukkelsen tiltar fra den fremre mot den bakre skaftenden, men midtdelen er en aning konveks. Denne midtdelen har et linjemønster med innlagte skraverte trekanter som går rundt hele skaftet. Også i den fremre skaftenden er det inngraverte linjer. Den bakre halvdelen av skaftet har et inngravert, stillisert bladornament på den sida som vil vende fram når kniven monters i slira. Den øvre enden av skaftet er avrundet. Her er det påmontert en cirka 9 millimeter høy dreid skaftknopp. Buksida av den øvre skaftenden ender i en krok som knivbrukerens lillefinger skal ligge an mot. Skaftet er i minste laget for ei rørslig mannehånd.
Slira er et 11,9 centimeter langt nysølvhylster som blir suksessivt trangere fra munningen i toppen og nedover. Tverrsnittet er ovalt. Den nedre enden av slira er krummet på en måte som avspeiler formen på bladet, og ytternden er avsluttet i en dreid knopp. Ved sliremunningen er det en 12,7 millimeter bred krage. På forsida av sliras ytterflate er det gravert linjemønstere og et stilisert bladornament av samme type som det som finnes på forsida av skaftet, men speilvendt utført. Innvendig er slira foret med et tynt lærlag. På baksida av sliremunningen er det montert ei halvsirkelformet stålhempe, og i denne er det festet en cirka 5,5 centimeter lang beltestropp av lær med en endeflik som har et hull som kan tres over skaftknoppen, og dermed sikrer at kniven ikke uforvarende løsner fra slira.
Skaftet og slira er lagd av nysølvplater. Skjøtene mellom platekantene er knapt synlige, så dette er utført av en knivmaker med imponerende håndlag.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv i slire laget av Olle M. Oliversen fra Sør-Trøndelag. Kniven har blad som antas å være av jern og stål, mens skaftet og slira er utført i nysølv. Slira har oppheng - en beltestropp - som er lagd av brunfarget lær.
Kniven - målt fra bladspiss til og med skaftknoppen i den bakre enden av skaftet - er 16,3 centimeter lang. Avstanden fra bladspissen til den fremre enden av skaftet er 6,7 centimeter. Bladet er 13,6 millimeter bredt bakerst ved brystningen. Den bakre delen av bladryggen er rettlinjet, mens den fremre heller en aning mot bladspissen. Slipefasene er opptil 5 millimeter brede. Bladet har ingen stempler eller andre signaturer. Det kan være et «fabrikkblad».
Skaftet er 8,8 centimeter langt. Dette målet inkluderer ikke skaftknoppen i den bakre enden. Tverrsnittet er, som på knivskaft flest, ovalt. Tjukkelsen tiltar fra den fremre mot den bakre skaftenden, men midtdelen er en aning konveks. Denne midtdelen har et linjemønster med innlagte skraverte trekanter som går rundt hele skaftet. Også i den fremre skaftenden er det inngraverte linjer. Den bakre halvdelen av skaftet har et inngravert, stillisert bladornament på den sida som vil vende fram når kniven monters i slira. Den øvre enden av skaftet er avrundet. Her er det påmontert en cirka 9 millimeter høy dreid skaftknopp. Buksida av den øvre skaftenden ender i en krok som knivbrukerens lillefinger skal ligge an mot. Skaftet er i minste laget for ei rørslig mannehånd.
Slira er et 11,9 centimeter langt nysølvhylster som blir suksessivt trangere fra munningen i toppen og nedover. Tverrsnittet er ovalt. Den nedre enden av slira er krummet på en måte som avspeiler formen på bladet, og ytternden er avsluttet i en dreid knopp. Ved sliremunningen er det en 12,7 millimeter bred krage. På forsida av sliras ytterflate er det gravert linjemønstere og et stilisert bladornament av samme type som det som finnes på forsida av skaftet, men speilvendt utført. Innvendig er slira foret med et tynt lærlag. På baksida av sliremunningen er det montert ei halvsirkelformet stålhempe, og i denne er det festet en cirka 5,5 centimeter lang beltestropp av lær med en endeflik som har et hull som kan tres over skaftknoppen, og dermed sikrer at kniven ikke uforvarende løsner fra slira.
Skaftet og slira er lagd av nysølvplater. Skjøtene mellom platekantene er knapt synlige, så dette er utført av en knivmaker med imponerende håndlag.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv i slire laget av Olle M. Oliversen fra Sør-Trøndelag. Kniven har blad som antas å være av jern og stål, mens skaftet og slira er utført i nysølv. Slira har oppheng - en beltestropp - som er lagd av brunfarget lær.
Kniven - målt fra bladspiss til og med skaftknoppen i den bakre enden av skaftet - er 16,3 centimeter lang. Avstanden fra bladspissen til den fremre enden av skaftet er 6,7 centimeter. Bladet er 13,6 millimeter bredt bakerst ved brystningen. Den bakre delen av bladryggen er rettlinjet, mens den fremre heller en aning mot bladspissen. Slipefasene er opptil 5 millimeter brede. Bladet har ingen stempler eller andre signaturer. Det kan være et «fabrikkblad».
Skaftet er 8,8 centimeter langt. Dette målet inkluderer ikke skaftknoppen i den bakre enden. Tverrsnittet er, som på knivskaft flest, ovalt. Tjukkelsen tiltar fra den fremre mot den bakre skaftenden, men midtdelen er en aning konveks. Denne midtdelen har et linjemønster med innlagte skraverte trekanter som går rundt hele skaftet. Også i den fremre skaftenden er det inngraverte linjer. Den bakre halvdelen av skaftet har et inngravert, stillisert bladornament på den sida som vil vende fram når kniven monters i slira. Den øvre enden av skaftet er avrundet. Her er det påmontert en cirka 9 millimeter høy dreid skaftknopp. Buksida av den øvre skaftenden ender i en krok som knivbrukerens lillefinger skal ligge an mot. Skaftet er i minste laget for ei rørslig mannehånd.
Slira er et 11,9 centimeter langt nysølvhylster som blir suksessivt trangere fra munningen i toppen og nedover. Tverrsnittet er ovalt. Den nedre enden av slira er krummet på en måte som avspeiler formen på bladet, og ytternden er avsluttet i en dreid knopp. Ved sliremunningen er det en 12,7 millimeter bred krage. På forsida av sliras ytterflate er det gravert linjemønstere og et stilisert bladornament av samme type som det som finnes på forsida av skaftet, men speilvendt utført. Innvendig er slira foret med et tynt lærlag. På baksida av sliremunningen er det montert ei halvsirkelformet stålhempe, og i denne er det festet en cirka 5,5 centimeter lang beltestropp av lær med en endeflik som har et hull som kan tres over skaftknoppen, og dermed sikrer at kniven ikke uforvarende løsner fra slira.
Skaftet og slira er lagd av nysølvplater. Skjøtene mellom platekantene er knapt synlige, så dette er utført av en knivmaker med imponerende håndlag.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv i slire laget av Olle M. Oliversen fra Sør-Trøndelag. Kniven har blad som antas å være av jern og stål, mens skaftet og slira er utført i nysølv. Slira har oppheng - en beltestropp - som er lagd av brunfarget lær.
Kniven - målt fra bladspiss til og med skaftknoppen i den bakre enden av skaftet - er 16,3 centimeter lang. Avstanden fra bladspissen til den fremre enden av skaftet er 6,7 centimeter. Bladet er 13,6 millimeter bredt bakerst ved brystningen. Den bakre delen av bladryggen er rettlinjet, mens den fremre heller en aning mot bladspissen. Slipefasene er opptil 5 millimeter brede. Bladet har ingen stempler eller andre signaturer. Det kan være et «fabrikkblad».
Skaftet er 8,8 centimeter langt. Dette målet inkluderer ikke skaftknoppen i den bakre enden. Tverrsnittet er, som på knivskaft flest, ovalt. Tjukkelsen tiltar fra den fremre mot den bakre skaftenden, men midtdelen er en aning konveks. Denne midtdelen har et linjemønster med innlagte skraverte trekanter som går rundt hele skaftet. Også i den fremre skaftenden er det inngraverte linjer. Den bakre halvdelen av skaftet har et inngravert, stillisert bladornament på den sida som vil vende fram når kniven monters i slira. Den øvre enden av skaftet er avrundet. Her er det påmontert en cirka 9 millimeter høy dreid skaftknopp. Buksida av den øvre skaftenden ender i en krok som knivbrukerens lillefinger skal ligge an mot. Skaftet er i minste laget for ei rørslig mannehånd.
Slira er et 11,9 centimeter langt nysølvhylster som blir suksessivt trangere fra munningen i toppen og nedover. Tverrsnittet er ovalt. Den nedre enden av slira er krummet på en måte som avspeiler formen på bladet, og ytternden er avsluttet i en dreid knopp. Ved sliremunningen er det en 12,7 millimeter bred krage. På forsida av sliras ytterflate er det gravert linjemønstere og et stilisert bladornament av samme type som det som finnes på forsida av skaftet, men speilvendt utført. Innvendig er slira foret med et tynt lærlag. På baksida av sliremunningen er det montert ei halvsirkelformet stålhempe, og i denne er det festet en cirka 5,5 centimeter lang beltestropp av lær med en endeflik som har et hull som kan tres over skaftknoppen, og dermed sikrer at kniven ikke uforvarende løsner fra slira.
Skaftet og slira er lagd av nysølvplater. Skjøtene mellom platekantene er knapt synlige, så dette er utført av en knivmaker med imponerende håndlag.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv i slire laget av Olle M. Oliversen fra Sør-Trøndelag. Kniven har blad som antas å være av jern og stål, mens skaftet og slira er utført i nysølv. Slira har oppheng - en beltestropp - som er lagd av brunfarget lær.
Kniven - målt fra bladspiss til og med skaftknoppen i den bakre enden av skaftet - er 16,3 centimeter lang. Avstanden fra bladspissen til den fremre enden av skaftet er 6,7 centimeter. Bladet er 13,6 millimeter bredt bakerst ved brystningen. Den bakre delen av bladryggen er rettlinjet, mens den fremre heller en aning mot bladspissen. Slipefasene er opptil 5 millimeter brede. Bladet har ingen stempler eller andre signaturer. Det kan være et «fabrikkblad».
Skaftet er 8,8 centimeter langt. Dette målet inkluderer ikke skaftknoppen i den bakre enden. Tverrsnittet er, som på knivskaft flest, ovalt. Tjukkelsen tiltar fra den fremre mot den bakre skaftenden, men midtdelen er en aning konveks. Denne midtdelen har et linjemønster med innlagte skraverte trekanter som går rundt hele skaftet. Også i den fremre skaftenden er det inngraverte linjer. Den bakre halvdelen av skaftet har et inngravert, stillisert bladornament på den sida som vil vende fram når kniven monters i slira. Den øvre enden av skaftet er avrundet. Her er det påmontert en cirka 9 millimeter høy dreid skaftknopp. Buksida av den øvre skaftenden ender i en krok som knivbrukerens lillefinger skal ligge an mot. Skaftet er i minste laget for ei rørslig mannehånd.
Slira er et 11,9 centimeter langt nysølvhylster som blir suksessivt trangere fra munningen i toppen og nedover. Tverrsnittet er ovalt. Den nedre enden av slira er krummet på en måte som avspeiler formen på bladet, og ytternden er avsluttet i en dreid knopp. Ved sliremunningen er det en 12,7 millimeter bred krage. På forsida av sliras ytterflate er det gravert linjemønstere og et stilisert bladornament av samme type som det som finnes på forsida av skaftet, men speilvendt utført. Innvendig er slira foret med et tynt lærlag. På baksida av sliremunningen er det montert ei halvsirkelformet stålhempe, og i denne er det festet en cirka 5,5 centimeter lang beltestropp av lær med en endeflik som har et hull som kan tres over skaftknoppen, og dermed sikrer at kniven ikke uforvarende løsner fra slira.
Skaftet og slira er lagd av nysølvplater. Skjøtene mellom platekantene er knapt synlige, så dette er utført av en knivmaker med imponerende håndlag.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv i slire laget av Olle M. Oliversen fra Sør-Trøndelag. Kniven har blad som antas å være av jern og stål, mens skaftet og slira er utført i nysølv. Slira har oppheng - en beltestropp - som er lagd av brunfarget lær.
Kniven - målt fra bladspiss til og med skaftknoppen i den bakre enden av skaftet - er 16,3 centimeter lang. Avstanden fra bladspissen til den fremre enden av skaftet er 6,7 centimeter. Bladet er 13,6 millimeter bredt bakerst ved brystningen. Den bakre delen av bladryggen er rettlinjet, mens den fremre heller en aning mot bladspissen. Slipefasene er opptil 5 millimeter brede. Bladet har ingen stempler eller andre signaturer. Det kan være et «fabrikkblad».
Skaftet er 8,8 centimeter langt. Dette målet inkluderer ikke skaftknoppen i den bakre enden. Tverrsnittet er, som på knivskaft flest, ovalt. Tjukkelsen tiltar fra den fremre mot den bakre skaftenden, men midtdelen er en aning konveks. Denne midtdelen har et linjemønster med innlagte skraverte trekanter som går rundt hele skaftet. Også i den fremre skaftenden er det inngraverte linjer. Den bakre halvdelen av skaftet har et inngravert, stillisert bladornament på den sida som vil vende fram når kniven monters i slira. Den øvre enden av skaftet er avrundet. Her er det påmontert en cirka 9 millimeter høy dreid skaftknopp. Buksida av den øvre skaftenden ender i en krok som knivbrukerens lillefinger skal ligge an mot. Skaftet er i minste laget for ei rørslig mannehånd.
Slira er et 11,9 centimeter langt nysølvhylster som blir suksessivt trangere fra munningen i toppen og nedover. Tverrsnittet er ovalt. Den nedre enden av slira er krummet på en måte som avspeiler formen på bladet, og ytternden er avsluttet i en dreid knopp. Ved sliremunningen er det en 12,7 millimeter bred krage. På forsida av sliras ytterflate er det gravert linjemønstere og et stilisert bladornament av samme type som det som finnes på forsida av skaftet, men speilvendt utført. Innvendig er slira foret med et tynt lærlag. På baksida av sliremunningen er det montert ei halvsirkelformet stålhempe, og i denne er det festet en cirka 5,5 centimeter lang beltestropp av lær med en endeflik som har et hull som kan tres over skaftknoppen, og dermed sikrer at kniven ikke uforvarende løsner fra slira.
Skaftet og slira er lagd av nysølvplater. Skjøtene mellom platekantene er knapt synlige, så dette er utført av en knivmaker med imponerende håndlag.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv i slire laget av Olle M. Oliversen fra Sør-Trøndelag. Kniven har blad som antas å være av jern og stål, mens skaftet og slira er utført i nysølv. Slira har oppheng - en beltestropp - som er lagd av brunfarget lær.
Kniven - målt fra bladspiss til og med skaftknoppen i den bakre enden av skaftet - er 16,3 centimeter lang. Avstanden fra bladspissen til den fremre enden av skaftet er 6,7 centimeter. Bladet er 13,6 millimeter bredt bakerst ved brystningen. Den bakre delen av bladryggen er rettlinjet, mens den fremre heller en aning mot bladspissen. Slipefasene er opptil 5 millimeter brede. Bladet har ingen stempler eller andre signaturer. Det kan være et «fabrikkblad».
Skaftet er 8,8 centimeter langt. Dette målet inkluderer ikke skaftknoppen i den bakre enden. Tverrsnittet er, som på knivskaft flest, ovalt. Tjukkelsen tiltar fra den fremre mot den bakre skaftenden, men midtdelen er en aning konveks. Denne midtdelen har et linjemønster med innlagte skraverte trekanter som går rundt hele skaftet. Også i den fremre skaftenden er det inngraverte linjer. Den bakre halvdelen av skaftet har et inngravert, stillisert bladornament på den sida som vil vende fram når kniven monters i slira. Den øvre enden av skaftet er avrundet. Her er det påmontert en cirka 9 millimeter høy dreid skaftknopp. Buksida av den øvre skaftenden ender i en krok som knivbrukerens lillefinger skal ligge an mot. Skaftet er i minste laget for ei rørslig mannehånd.
Slira er et 11,9 centimeter langt nysølvhylster som blir suksessivt trangere fra munningen i toppen og nedover. Tverrsnittet er ovalt. Den nedre enden av slira er krummet på en måte som avspeiler formen på bladet, og ytternden er avsluttet i en dreid knopp. Ved sliremunningen er det en 12,7 millimeter bred krage. På forsida av sliras ytterflate er det gravert linjemønstere og et stilisert bladornament av samme type som det som finnes på forsida av skaftet, men speilvendt utført. Innvendig er slira foret med et tynt lærlag. På baksida av sliremunningen er det montert ei halvsirkelformet stålhempe, og i denne er det festet en cirka 5,5 centimeter lang beltestropp av lær med en endeflik som har et hull som kan tres over skaftknoppen, og dermed sikrer at kniven ikke uforvarende løsner fra slira.
Skaftet og slira er lagd av nysølvplater. Skjøtene mellom platekantene er knapt synlige, så dette er utført av en knivmaker med imponerende håndlag.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
