• Hjemmelaget vognhjul av tre, 12 eiker, med jernbånd rundt navet.
    Photo: Skauen Pedersen, Andreas / Halden historiske Samlinger

Hjul

Created with Sketch.

Steile og hjul

Håndkolorert kistebrev som viser grevene Struensee og Brandt på «hiul og Steyler» i København etter henrettelse og kvartering 1772 som straff for majestets-fornærmelse. Den gammeldagse parteringen virket voldsom selv i samtiden. Steile og hjul, også skrevet stegle og hjul, er en tidligere form for dødsstraff, tortur og likskjending. Som regel ble den dømte først bundet fast til et vognhjul og fikk deretter de lange rørknoklene (armer og bein) knust med en stålforsterket klubbe. Alternativt kunne man pine den dømte ved hjelp av et tungt vognhjul som ble heist opp og sluppet ned på offeret for å knuse armer og bein. Offeret – gjerne fastbundet i en forvridd og smertefull stilling på hjulet – ble deretter plassert på en stegle (stolpe) til «spott og spe», for å dø en pinefull og langsom død.Oppslagsordet «Rådbråkning» i Nordisk familjebok (fra 1916, på svensk) Ifølge filosofen Thomas Aquinas (1225 – 1274), var «steile og hjul» den straffen som ventet i helvete for de som hadde begått dødssynden «hovmod». Denne henrettelsesmetoden ble også kalt radbrekking etter det tyske ordet Rad som betyr «hjul».Oppslagsordet «Radbrække» i Ordbog over det danske sprog 1700-1950 (på dansk) Ordet radbrekking, som altså opprinnelig betyr «å knuse (knokler) med hjul», kan i dag også brukes i overført betydning om å «ødelegge til det ugjenkjennelige» eller «forringe språket». Henrettelsen left|Etter lang tid, da alle bein og ledd omsider var knust, ble hjulet med forbryteren festet til enden av en stegle, som så ble reist opp slik at han lå godt synlig til spott og spe. Gjerne mens offeret fortsatt levde. Alt ettersom forbrytelsens alvorlighetsgrad, kunne torturen i forbindelse med henrettelsen variere fra noen timer til flere dager. Bødlene som sto for henrettelsene var vanligvis spesialister på å knuse bein og ledd, uten å drepe offeret.

Hjul

Denne artikkelen handler om den tekniske innretningen hjul. Se egne artikler for å lese om hjul som symbol, hjul som straffemetode og hjul som turnmoment. De eldste hjul kan tenkes var gjort av et solid stykke tre. Eikehjul for en vogn, ca 700 f.Kr., trukket av hester var lettere enn faste hjul. Hjul er en gjenstand som er laget for å dreie rundt en akse. Et hjul er alltid sirkel- eller sylinderformet. Hjulet og aksen er den ene av seks enkle maskiner identifisert av renessansens vitenskapsfolk trukket fra antikkens greske tekster om teknologi, «Wheel and Axle», The World Book Encyclopedia, World Book Inc., 1998, s. 280-281 og er en av fysikkens enkle maskiner med dets evne til å omdanne lineær bevegelse til rotasjonsbevegelse. Det kan også benyttes til det motsatte; å omdanne en rotasjonsbevegelse til lineær bevegelse. De fleste hjul er runde, men særlig tannhjul kan i visse sammenhenger konstrueres ovale eller med et eller flere utspring for en periodisk påvirkning av en enhet som skal bevege seg. Uicker, J. J.; Pennock, G. R.; Shigley, J. E. (2003): Theory of Machines and Mechanisms, Oxford University Press, New York. Den tidligste påviste bruk av hjulet er fra sen neolittisk tid (bondesteinalderen), og kan bli sett i sammenheng med andre teknologiske framganger som førte til bronsealderen. Den eldste daterte beskrivelsen av en vogn med hjul (fire hjul og to akser) er en primitiv tegning på Bronocice-keramikken, en keramisk vase fra 3635–3370 f.Kr., funnet i en traktebegerbosetning i sørlige Polen.Anthony, David A. (2007): The horse, the wheel, and language: how Bronze-Age riders from the Eurasian steppes shaped the modern world. Princeton, N.J: Princeton University Press, ISBN 0-691-05887-3, s. 67 Hjul ble ikke bare benyttet på vogner, men også som dreibare keramiske hjul, og vannhjul. Man kan selvsagt ikke hevde at hjulet er oppfunnet, det forekommer i ulike former i naturen, og bruken er like universell som mennesket selv. At man ikke ser hjulet brukt i enkelte samfunn, betyr ikke at de er ukjent med det. Inkaene hadde veier, men brukte sleder som transportfartøyer. Likevel hadde barna leketøy med hjul på aksel. Inkaene mente hjul ofte førte til for stor fart i nedoverbakker, og bremser som ble utslitt etter et par turer var svært vanskelig for et samfunn som ikke brukte jern. De metallene de behersket var kobber, sølv og gull.

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to