Er av den minste slagen lauvhogg Kjetil arbeide, men typisk i form er både skaftet og sjølve hogget.
Stempla nederst mot tangen som gjeng inn i skaftet. Tangen er gjenomgåande og krøkt i bakkant.
Skaftet er rilla, Kjetil tok å rissa ein spiral oppover heile skaftet, for å så la det ligge i kupa å trekkje vaten, der som det var rissa ville trekkje meire, etter å ha trekt ei stund tok han og helt lauvhogget over varmen og snudde det rund i eldenden. Etter ei tid var treverket millom rissinga forkola og kunne "bystast" vekk, og rissinga stend at som relieff i treverket. Skaftet har ein 1,5 cm brei holk.
Sonen Nils K .L nytta seg og av den same teknikken.
Det er soneson som opplyser dette, Kjetil N Lio, (født 26/12- 1930)
Foto:
Vest-Telemark Museum
Er av den minste slagen lauvhogg Kjetil arbeide, men typisk i form er både skaftet og sjølve hogget.
Stempla nederst mot tangen som gjeng inn i skaftet. Tangen er gjenomgåande og krøkt i bakkant.
Skaftet er rilla, Kjetil tok å rissa ein spiral oppover heile skaftet, for å så la det ligge i kupa å trekkje vaten, der som det var rissa ville trekkje meire, etter å ha trekt ei stund tok han og helt lauvhogget over varmen og snudde det rund i eldenden. Etter ei tid var treverket millom rissinga forkola og kunne "bystast" vekk, og rissinga stend at som relieff i treverket. Skaftet har ein 1,5 cm brei holk.
Sonen Nils K .L nytta seg og av den same teknikken.
Det er soneson som opplyser dette, Kjetil N Lio, (født 26/12- 1930)
Foto:
Vest-Telemark Museum
Er av den minste slagen lauvhogg Kjetil arbeide, men typisk i form er både skaftet og sjølve hogget.
Stempla nederst mot tangen som gjeng inn i skaftet. Tangen er gjenomgåande og krøkt i bakkant.
Skaftet er rilla, Kjetil tok å rissa ein spiral oppover heile skaftet, for å så la det ligge i kupa å trekkje vaten, der som det var rissa ville trekkje meire, etter å ha trekt ei stund tok han og helt lauvhogget over varmen og snudde det rund i eldenden. Etter ei tid var treverket millom rissinga forkola og kunne "bystast" vekk, og rissinga stend at som relieff i treverket. Skaftet har ein 1,5 cm brei holk.
Sonen Nils K .L nytta seg og av den same teknikken.
Det er soneson som opplyser dette, Kjetil N Lio, (født 26/12- 1930)
Foto:
Vest-Telemark Museum
Er av den minste slagen lauvhogg Kjetil arbeide, men typisk i form er både skaftet og sjølve hogget.
Stempla nederst mot tangen som gjeng inn i skaftet. Tangen er gjenomgåande og krøkt i bakkant.
Skaftet er rilla, Kjetil tok å rissa ein spiral oppover heile skaftet, for å så la det ligge i kupa å trekkje vaten, der som det var rissa ville trekkje meire, etter å ha trekt ei stund tok han og helt lauvhogget over varmen og snudde det rund i eldenden. Etter ei tid var treverket millom rissinga forkola og kunne "bystast" vekk, og rissinga stend at som relieff i treverket. Skaftet har ein 1,5 cm brei holk.
Sonen Nils K .L nytta seg og av den same teknikken.
Det er soneson som opplyser dette, Kjetil N Lio, (født 26/12- 1930)
Foto:
Vest-Telemark Museum
