Bensinstasjon i Klostergata 12 i Moss, selger av bensinmerket NOR (Østlandet). Oslo Sporveier sto bak, men NOR ble fusjonert inn i Nor & Vacuum ca. 1952, senere ble det Mobil. Bile...

Created with Sketch.

Harald Stenmark

Harald Alfred Stenmark (født 25. oktober 1960 i Honningsvåg, Norge) er en norsk kreftforsker og cellebiolog, kjent for sine studier på molekylære mekanismer som fører til at normale celler utvikler seg til kreftceller . Han er leder for Senter for kreftcelle-reprogrammering, et Senter for fremragende forskning under Universitetet i Oslo (UiO). Stenmark leder også Seksjon for molekylær cellebiologi ved Institutt for kreftforskning, Oslo universitetssykehus. Stenmark tok examen artium ved Brønnøysund videregående skole i 1979. Han ble cand.pharm. i 1985 ved Universitetet i Oslo og Dr.Philos. ved Radiumhospitalet 1991 under veiledning av professor Sjur Olsnes. Deretter var han tre år som postdoktorstipendiat ved European Molecular Biology Laboratory i Heidelberg under veiledning av Dr. Marino Zerial. Han mottok i 1995 forskerstipend fra Kreftforeningen, og siden 1997 har han vært ansatt som forsker ved Institutt for kreftforskning. I perioden 2007-2017 var Stenmark leder for Senter for kreftbiomedisin, et Senter for fremragende forskning ved Universitetet i Oslo. Stenmark har vært professor I ved UiO siden 2007, og han er tilknyttet Institutt for klinisk medisin. Han har vært professor II ved Farmasøytisk institutt (1999-2003) og ved Senter for molekylær inflammasjonsforskning, NTNU, siden 2004. Stenmark har vært medlem av Toppforskningsprogrammet, og han har oppnådd Advanced Grant fra Det europeiske forskningsråd i 2008 og 2018. Faglig arbeid Stenmarks doktoravhandling handlet om difteritoksin, et giftstoff produsert av difteribakterien, og hvordan dette trenger inn i celler. I avhandlingen viste Stenmark blant annet at en ufarlig variant av difteritoksin kan brukes til å frakte "fremmede" proteiner inn i celler. Som postdoktorstipendiat i Marino Zerials gruppe studerte Stenmark Rab-GTPaser, en gruppe proteiner som styrer intracellulær transport. Stenmark var den første til å vise at Rab-GTPaser er aktive når de har bundet GTP og inaktive når de binder GDP . Han identifiserte også den første "effektoren" som binder til den GTP-bundne formen av Rab5 på endosomer, Rabaptin-5 . Et tidlig funn fra Stenmarks egen forskningsgruppe har vist seg å ha stor betydning for vår forståelse av hvordan cytosoliske proteiner blir rekruttert til cellens indre membraner. Stenmark identifiserte en sink-bindende proteinmodul som han kalte for FYVE-domenet . Sammen med to andre forskningsgrupper viste hans gruppe at FYVE-domenet binder til et spesielt membranlipid, fosfatidylinositol 3-fosfat (PI3P) . Det finnes ca 30 ulike humane proteiner som inneholder et FYVE-domene, og Stenmarks forskningsgruppe har vist hvordan disse rekrutteres til intracellulære membraner på en PI3P-avhengig måte og regulerer cellulære prosesser som membranfusjon , degradering av vekstfaktor-reseptorer , autofagi , celledeling og dannelse av cellulære utløpere . Stenmarks gruppe har også vært blant de ledende i verden i studier av såkalte ESCRT-proteiner, som er involvert i cellulær reseptorsortering og membran-dynamikk . Et viktig funn var at ESCRT-proteiner forårsaker lukking av membranen som omgir nydannede cellekjerner ved slutten av celledelingen .

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to