• Jørgen B. Stang, Sophus Aars Alf Tjersland på biltur i åpen bil ved Lærdal i Sogn og Fjordane. Fotografert 1924.
    Photo: Bogstad Gård

Jørgen B. Stang, Sophus Aars Alf Tjersland på biltur i åpen bil ved Lærdal i Sogn og Fjordane. Fotografert 1924.

Created with Sketch.

Jørgen Breder Stang

Jørgen Breder Stang (født 24. mai 1874 i Sarpsborg, død 25. november 1950 i Oslo) var en norsk reder og forretningsmann, i dag mest kjent som samler av fransk malerkunst. Han var også kjent som I. B. Stang. Kort etter fødselen flyttet familien hans til Fredrikstad og bosatte seg på Seiersten gård. Utdanning og karriere Etter examen artium i Fredrikstad i 1894 tok han en utenlandsk utdannelse i handelsfaget, før han i 1900 etablerte spedisjonsfirmaet I. B. Stang i Kristiania, hvorfra han representerte Det Forenede Dampskibsselskab fra København fra 1901 til 1916. Stang etablerte eget skipsrederi i 1906 og satte i gang rutetrafikk mellom Norge og Bristolkanalen i 1906 og til Stettin i 1909. Han anskaffet skipene D/S Standard (1906, torpedert i Saltenfjorden 1944), DS Star (1907), DS «Stadion» (1909, sank 1916), D/S Stafet (1911, solgt 1911), D/S Starkad (1911, solgt 1912), D/S Stalheim (1912), D/S Stanton (1915, solgt 1916), D/S Stanford (1915, Fredrikstad Mekaniske), DS «Stadion II» (1912, Nylands mekaniske verksted), D/S Stargard (1915, torpedert 1941), D/S Stanja (1915, Nylands), D/S Star (1922), D/S Stanford (1928, Helsingør jernskibs- og maskinbyggeri, havarerte ved Australia i 1936), D/S Standard (1930), D/S Stalheim (1936, minesprengt 1940). Han skal ha oppnådd eventyrlige fortjenester under første verdenskrig i Kristiana. Han var medeier i Mads W. Stang (farens trelastfirma), som ble oppløst 1919 og han arvet da store eiendommer som Lunderbye skog og gård i Eidskog, Rauken og Evensberget skoger i Hof, Skjatvet skog i Fet og Skarabøl skog i Høland. Også var han i direksjonen for svigerfamiliens trelastfirma A/S M. Peterson & Søn (etablert 1801 i Moss), samt diverse andre firma (Hafslund, Odda Smelteverk). Kunstsamling Jørgen ble også kjent som kunstsamler i sitt hus, oppført 1832 på Solli løkkeeiendom i Oslo av Christian Heinrich Grosch i Niels Juelsgate 11/12 på Skillebekk (revet 1940). Et annet hus han bodde i var Nedre Skøyen gård i Prinsessealléen 8, der Arnstein Arneberg i 1926 utførte store renovasjoner, solgt 1933 til skipsreder Leif Høegh. En del av disse donerte han eller efterkommerne til Nasjonalmuseet, blant annet dobbeltakt og skulptur av Renoir sin Seirende Venus og senere, i 1968 skjenket kunsthistorikerne Ragna Thiis Stang og Nic. Stang endel, men de var ikke i slekt, se Stang (slekt). Stang ble ilagt straffeskatt, og foreslo da å betale Oslo kommune med av Cezannes berømte maleri «Kortspillere», samt andre malerier av Paul Gauguin («Hvor kommer vi fra? Hvem er vi? Hvor er vi på vei?») og verker av Pierre-Auguste Renoir som Stang hadde kjøpt av Renoirs norske venn, Walther Halvorsen i Paris. Dette ble avslått av kommunen, noe som viste seg å være en dårlig forretning fra deres side ettersom maleriet i 2011 ble solgt for over en milliard kroner.VG - Oslo ville ikke ha verdens dyreste maleri Selv solgte Stang endel av maleriene på 30-tallet til/via den østerrikske kunsthandler Alfred Gold (1874–1958). Galleri Av andre kjente malerier nevnes Renoir sine

Bat Ye'or

Bat Ye'or (hebraisk: , i betydningen «Nilens datter», født i 1933 i Egypt) er et pseudonym for Gisèle Littman, født Orebi, en egyptiskfødt, britisk forfatter og politisk kommentator som skriver om historien til Midtøstens kristne og jødiske dhimmier som lever under islamsk styre.Griffith, Sidney H. (november 1998): «The Decline of Eastern Christianity under Islam: From Jihad to Dhimmitude, Seventh-Twentieth Century (review)» i: International Journal of Middle East Studies (Cambridge University Press) 30 (4): 619–21. doi:10.1017/S0020743800052831. Hun har forfatter åtte bøker, inkludert Eurabia: The Euro-Arab Axis (2005), Islam and Dhimmitude: Where Civilizations Collide (2001), The Decline of Eastern Christianity: From Jihad to Dhimmitude (på fransk i 1991, engelsk i 1996), og The Dhimmi: Jews and Christians Under Islam (på fransk i 1980, engelsk i 1985). Siden meget av hennes forfatterskap bygger på originalforskning som ikke er i tråd med vitenskapelig konsensus, er hun blitt beskyldt for å være en konspirasjonteoretiker.Adi Schwartz i Haaretz.com: 'The protocols of the elders of Brussels' Liv Bat Ye'or (Gisèle Littman) ble født i en jødisk familie i Kairo i Egypt i 1933, men sammen med sine foreldre forlot hun Egypt i 1957 etter Suezkrisen i 1956,Gilbert, Martin (1997): A History of the Twentieth Century: 1952-1999. HarperCollins. ISBN 068810066X. s. 142. Sitat: «Most of those who went elsewhere did so as ‘stateless refugees, among them Gisele Orebi (later Gisele Littman), who was to become the acknowledged expert on the plight of Jews and Christians in Muslim lands, and their vigorous champion: her book The Dhimrni. Jews and Christians under Islam, written under the pen name Bat Ye’or, brought the issue of continuing discrimination to a wide public.» kom til London som statsløse flyktninger.Darmon, André (juli 2007): Israel Magazine. Interview with Bat Ye'or Bat Ye'or. Sitat: «- I was born in Egypt, in Cairo, into a family of the Jewish bourgeoisie, of an Italian father and a French mother. My grandfather, to whom Egyptian nationality was accorded by exception, was crowned Bey by the Ottoman sultan. My father decided to renounce Italian nationality as a result of Mussolini's racist laws, but when Nasser came to power, my mother's goods were confiscated because she was French and my father's because he was Jewish. We were forced to stay home, we were chased out of public places and at that moment we decided to flee Egypt. Many fled secretly from fear of being imprisoned. We were forced, like all Egyptian Jews, to sign papers according to which we renounced all our goods, our passport and our nationality, for those who had it, since the Jews had been for the most part Ottoman subjects and not Egyptian. The Jews promised in writing not to demand anything of the Egyptian State. The only right we had was to take one suitcase, which was searched and thrown to the ground and 20 Egyptian pounds that were taken from us anyway by the customs officials, not to mention the insults and acts of terror in front of my parents, both of whom were invalids.» I 1958 begynte hun på Instituttet for arkeologi ved University College i London, men flyttet til Sveits i 1960 for å fortsette sine studier ved Universitetet i Genève,Whitehead, John W. (9. juni 2005): «Eurabia: The Euro-Arab Axis An interview with Bat Ye'or». The Rutherford Institute. men fullførte aldri sin akademiske grad,«Eurabiske vers» Morgenbladet 19. august 2011 og har heller aldri holdt en akademisk posisjon.Byrnes, Sholto (8. oktober 2011): «History rewritten». The National. Hun har beskrevet sine erfaringer på følgende vis: Hun ble gift med den britiske historikeren og menneskerettsadvokaten David Littman i september 1959 og fram til hans død i mai 2012. Mange av hennes utgivelser har vært i samarbeid med ektefellen. Hennes britiske statsborgerskap ble oppnådd via ekteskapet.Duin, Julia (30. oktober 2002): «State of 'dhimmitude' seen as threat to Christians, Jews». The Washington Times. De flyttet begge til Sveits i 1960 og fikk tre barn før 1964.Bat Ye'or: Curriculum Vitae Hennes første bokutgivelse var på fransk i 1971, Les Juifs en Egypte, i Genève. Hun har gitt korte orienteringer til De forente nasjoner og den amerikanske kongressen, og har gitt forelesninger og presentasjoner ved større universiteter som Georgetown, Brown, Yale, Brandeis, og Columbia.Poller, Nidra (7. februar 2005): «The Brave New World of Eurabia». The New York Sun.

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to