«Statsraad Lehmkuhl»
«Statsraad Lehmkuhl» er en tremastet stålbark eid av Stiftelsen Statsraad Lehmkuhl. Skipet er Norges største og eldste skværriggete seilskip,https://lehmkuhl.no/om-oss/ og har hjemhavn i Vågen i Bergen. Skipet brukes til opplæring og formidling av tradisjonelt sjømannskap. De siste årene har klima og havmiljø blitt en større del av skipets fokusområder.
«Statsraad Lehmkuhl» har tokt med folkehøyskoler og skoleklasser, men seiler også åpne turer med alle som kan tenke seg å oppleve friheten på havet. Sjøforsvaret leier hvert år skipet med besetning for å drive opplæring av kadetter ved Sjøkrigsskolen. De siste årene har seilasen gått over Atlanterhavet til USA. Skipet får da prefikset «KNM» i navnet. De to siste årene har også den nederlandske marine brukt skipet til lignende opplæring. Skipet har en fast besetning på 17. Marcus A. Seidl og Jens Joachim Hiorth er kaptein.https://lehmkuhl.no/om-oss/mannskapet/
Historie
Skipet ble bygget ved Johann C. Tecklenborg AG i Bremerhaven-Geestemünde i 1914, da som skoleskip for den tyske handelsflåten. Skipets navn var da «Grossherzog Friedrich August», oppkalt etter Friedrich August von Oldenburg, siste regjerende storhertug av Oldenburg. Under første verdenskrig lå skipet stasjonert i Tyskland som skoleskip, men etter krigen ble det tatt av Storbritannia som krigsbytte.
I 1923 oppfordret tidligere arbeidsminister og daværende direktør i Det Bergenske Dampskibsselskab, Kristofer Lehmkuhl, Norges rederiforbund til å kjøpe skipet for 300 000 kr. Skipet ble omdøpt til «Statsraad Lehmkuhl» for Lehmkuhls arbeid for skoleskipsaken, samt hans arbeid i Christian Michelsens regjering 1905-07. Bergens Rederiforening dro på et prøvetokt med skipet i fem måneder i 1923 med 200 elever om bord, og etter dette ble skipet gitt til institusjonen Bergens Skoleskib. De drev skipet til og med 1966, bare avbrutt av andre verdenskrig da skipet ble beslaglagt av tyskerne. I forbindelse med dette ble skipet omdøpt til «Westwärts» (= Vestover) i perioden 1940–45. Igjen var hun krigsbytte, denne gang tatt på Marineholmen i 1940 og seilt til Åstveitvågen, som til ære for skipet ble kalt Westwärtsbucht (= Vestover-bukten). Der fungerte skipet som hovedkvarter og boligskip for offiserene i Küstensicherungsverband Westküste, opprettet 23. desember 1940,https://www.wlb-stuttgart.de/seekrieg/km/vboote/vfl51-61.htm som gradvis bygde ut bukten som flåtehavn for 51. Vorposten Flottille.Reichskommissar Heinrich Christen: Okkupantens dagbok (s. 244), forlaget Spartacus, Oslo 2019, ISBN 978-82-430-0506-8
I 1966 maktet ikke lengere Bergens Skoleskib å drifte skipet, tross de mottok bidrag fra staten. Antall elever gikk ned, mens vedlikeholdskostnader og andre utgifter gikk opp. I 1967 stod skipet i fare for å bli solgt til utlandet, men den bergenske skipsrederen Hilmar Reksten grep inn og kjøpte «Statsraad Lehmkuhl», som dermed fortsatt fikk ligge til kai i Bergen. «Statsraad Lehmkuhl» inngikk i Rekstens skipsflåte frem til 1978, og han drev privat kurs på skipet, men han også måtte kutte ut dette på grunn av manglende statsstøtte. Skipet lå i opplag i Bergen havn fra 1973 til 1978, da han overførte skipet til en privat stiftelse: Stiftelsen Statsraad Lehmkuhl. Denne stiftelsen driver skipet fortsatt.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».