1 7
Klokketårnet på Sæther har sveitserstildetaljer og hjelmformet tak. Det står på stabburet, og er ikke blitt byttet ut etter at det ble bygget. Tårnet er i god stand. Værhanen ble skutt i stykker i april 1940, og har sju kulehull. Selve klokken har påskriften «STØT AF H SVENSKERUD PAA THOTEN AAR 1887». Klokken ble brukt som matklokke frem til 1958. I dag brukes den i høytider og ved selskap. Folket på gården forteller følgende historie om klokketårnet: «Sæther gård hadde på femtitallet en hest som het Brona. Når matklokken ringte, stoppet hesten med én gang. Det var helt umulig å få hesten til å gå en eneste meter før den ble spent ifra for pause. Om plogen stod midt på jordet, var det bare å begynne påny der de stoppet før klokken ringte». Tårnet er synlig på bilde nr. 0412-04325, 0412-04327 og 0412-02686 i Digitalt museum (Domkirkeodden). Photo: Hedmark fylkeskommune / Anno Domkirkeodden
Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)
Klokketårnet på Sæther har sveitserstildetaljer og hjelmformet tak. Det står på stabburet, og er ikke blitt byttet ut etter at det ble bygget. Tårnet er i god stand. Værhanen ble skutt i stykker i april 1940, og har sju kulehull. Selve klokken har påskriften «STØT AF H SVENSKERUD PAA THOTEN AAR 1887». Klokken ble brukt som matklokke frem til 1958. I dag brukes den i høytider og ved selskap. Folket på gården forteller følgende historie om klokketårnet: «Sæther gård hadde på femtitallet en hest som het Brona. Når matklokken ringte, stoppet hesten med én gang. Det var helt umulig å få hesten til å gå en eneste meter før den ble spent ifra for pause. Om plogen stod midt på jordet, var det bare å begynne påny der de stoppet før klokken ringte». Tårnet er synlig på bilde nr. 0412-04325, 0412-04327 og 0412-02686 i Digitalt museum (Domkirkeodden). Photo: Hedmark fylkeskommune / Anno Domkirkeodden
Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)
Klokketårnet på Sæther har sveitserstildetaljer og hjelmformet tak. Det står på stabburet, og er ikke blitt byttet ut etter at det ble bygget. Tårnet er i god stand. Værhanen ble skutt i stykker i april 1940, og har sju kulehull. Selve klokken har påskriften «STØT AF H SVENSKERUD PAA THOTEN AAR 1887». Klokken ble brukt som matklokke frem til 1958. I dag brukes den i høytider og ved selskap. Folket på gården forteller følgende historie om klokketårnet: «Sæther gård hadde på femtitallet en hest som het Brona. Når matklokken ringte, stoppet hesten med én gang. Det var helt umulig å få hesten til å gå en eneste meter før den ble spent ifra for pause. Om plogen stod midt på jordet, var det bare å begynne påny der de stoppet før klokken ringte». Tårnet er synlig på bilde nr. 0412-04325, 0412-04327 og 0412-02686 i Digitalt museum (Domkirkeodden). Photo: Hedmark fylkeskommune / Anno Domkirkeodden
Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)
Klokketårnet på Sæther har sveitserstildetaljer og hjelmformet tak. Det står på stabburet, og er ikke blitt byttet ut etter at det ble bygget. Tårnet er i god stand. Værhanen ble skutt i stykker i april 1940, og har sju kulehull. Selve klokken har påskriften «STØT AF H SVENSKERUD PAA THOTEN AAR 1887». Klokken ble brukt som matklokke frem til 1958. I dag brukes den i høytider og ved selskap. Folket på gården forteller følgende historie om klokketårnet: «Sæther gård hadde på femtitallet en hest som het Brona. Når matklokken ringte, stoppet hesten med én gang. Det var helt umulig å få hesten til å gå en eneste meter før den ble spent ifra for pause. Om plogen stod midt på jordet, var det bare å begynne påny der de stoppet før klokken ringte». Tårnet er synlig på bilde nr. 0412-04325, 0412-04327 og 0412-02686 i Digitalt museum (Domkirkeodden). Photo: Hedmark fylkeskommune / Anno Domkirkeodden
Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)
Klokketårnet på Sæther har sveitserstildetaljer og hjelmformet tak. Det står på stabburet, og er ikke blitt byttet ut etter at det ble bygget. Tårnet er i god stand. Værhanen ble skutt i stykker i april 1940, og har sju kulehull. Selve klokken har påskriften «STØT AF H SVENSKERUD PAA THOTEN AAR 1887». Klokken ble brukt som matklokke frem til 1958. I dag brukes den i høytider og ved selskap. Folket på gården forteller følgende historie om klokketårnet: «Sæther gård hadde på femtitallet en hest som het Brona. Når matklokken ringte, stoppet hesten med én gang. Det var helt umulig å få hesten til å gå en eneste meter før den ble spent ifra for pause. Om plogen stod midt på jordet, var det bare å begynne påny der de stoppet før klokken ringte». Tårnet er synlig på bilde nr. 0412-04325, 0412-04327 og 0412-02686 i Digitalt museum (Domkirkeodden). Photo: Hedmark fylkeskommune / Anno Domkirkeodden
Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)
Klokketårnet på Sæther har sveitserstildetaljer og hjelmformet tak. Det står på stabburet, og er ikke blitt byttet ut etter at det ble bygget. Tårnet er i god stand. Værhanen ble skutt i stykker i april 1940, og har sju kulehull. Selve klokken har påskriften «STØT AF H SVENSKERUD PAA THOTEN AAR 1887». Klokken ble brukt som matklokke frem til 1958. I dag brukes den i høytider og ved selskap. Folket på gården forteller følgende historie om klokketårnet: «Sæther gård hadde på femtitallet en hest som het Brona. Når matklokken ringte, stoppet hesten med én gang. Det var helt umulig å få hesten til å gå en eneste meter før den ble spent ifra for pause. Om plogen stod midt på jordet, var det bare å begynne påny der de stoppet før klokken ringte». Tårnet er synlig på bilde nr. 0412-04325, 0412-04327 og 0412-02686 i Digitalt museum (Domkirkeodden). Photo: Hedmark fylkeskommune / Anno Domkirkeodden
Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)
Klokketårnet på Sæther har sveitserstildetaljer og hjelmformet tak. Det står på stabburet, og er ikke blitt byttet ut etter at det ble bygget. Tårnet er i god stand. Værhanen ble skutt i stykker i april 1940, og har sju kulehull. Selve klokken har påskriften «STØT AF H SVENSKERUD PAA THOTEN AAR 1887». Klokken ble brukt som matklokke frem til 1958. I dag brukes den i høytider og ved selskap. Folket på gården forteller følgende historie om klokketårnet: «Sæther gård hadde på femtitallet en hest som het Brona. Når matklokken ringte, stoppet hesten med én gang. Det var helt umulig å få hesten til å gå en eneste meter før den ble spent ifra for pause. Om plogen stod midt på jordet, var det bare å begynne påny der de stoppet før klokken ringte». Tårnet er synlig på bilde nr. 0412-04325, 0412-04327 og 0412-02686 i Digitalt museum (Domkirkeodden). Photo: Hedmark fylkeskommune / Anno Domkirkeodden
Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)
  • Accept license and download photo