Torp Teglverk Borge Wieleverket Wiels teglverk G. Ringstad (formann) i første rekke

Torp Teglverk

Wiels Teglverk

Wieleverket

Torp

Borge

Formann G. Ringstad (i første rekke)

Created with Sketch.

Arne Stangebye

Arne Stangebye (født 25. november 1893 i Fredrikstad, død 3. juli 1973 samme sted) var en norsk industrigründer og politiker (H). Han etablerte det som tidligere var Norges største frittstående margarinfabrikk, Borgar Margarinfabrikk. Stangebye var også kommunepolitiker i Fredrikstad. Han etterlot seg en stor samling av malerier, tegninger og fotografier fra hjembyen som «gir en enestående dokumentasjon av byens historie på 1800- og 1900-tallet». Liv og virke Han var sønn av skipsfører Edward Stangebye (1848–1934) og hustru Anna Helene Mørch (1857–1933). Han var søstersønn av brukseier og konsul Emil Mørch (1850–1921). Arne Stangbye var aldri gift. Unntatt skolegang i Kristiania og et års utenlandsopphold bodde han hele livet i Fredrikstad. Stangebye tok artium ved Kristiania Handelsgymnasium i 1911 og ble ansatt ved Sellebak Brug, eid av morbroren Emil Mørch. I 1928 startet han et samarbeid med Theodor Broch Unger med hensikt å utvikle Fredrikstad Saapefabrik, hvor Stangebye var disponent, men i 1932 ble samarbeidet brutt. Stangebye etablerte deretter Borgar Margarinfabrikk i Fredrikstad i kompaniskap med Tuxen Werring. I Stangebyes tid som direktør ved fabrikken ble den landets største frittstående margarinfabrikk, med markeder også utenlands. I 1958 trakk Stangebye seg ut av forretningsdriften og viet sin tid til andre interesser. Han påtok seg en rekke styreverv i næringslivet, institusjoner og foreninger, deriblant Østlandske Blikemballagefabrik i Moss, Fredrikstad og omegns Bank, Fredrikstad Bryggeri og Fredriksstad Blad. Han var formann i Fredrikstad og omegns Industriforening 1944–1947. Stangebye begynte sitt politiske engasjement som formann i Fredrikstad Unge Høyre i 1922. Senere var han medlem av Fredrikstad bystyre for Høyre 1951–1961 og satt i gatenavnkomiteen i en årrekke, og i sistnevnte sørget han for at mange brukseiere, «plankeadelen», fikk veier og gater oppkalt etter seg. I 1932 overtok han onkelen Emil Mørchs herskapshus i Fredrikstad sentrum, hvor han stilte ut sin omfattende bildesamling og villig viste gjester rundt. Stangebye testamenterte samlingen til byen via Fredrikstad Museum i 1972, og i alt består den av 4 225 fotografier og om lag 600 malerier, foruten bøker, opptegnelser, møbler og andre gjenstander. Testamentet inkluderte også betydelige midler til vedlikehold og komplettering.

Arne Dørumsgaard

Arne Dørumsgaard (født 7. desember 1921 i Fredrikstad, død 13. mars 2006 i Varese i Italia) var en norsk komponist, gjendikter og samler. Han var meget av sitt liv bosatt i Marzio i Italia. Han er mest kjent som gjendikter av over 20 bind poesi fra Kina, Japan og Korea, og som samler av musikk. Dørumsgaard var statsstipendiat fra 1975. Liv og virke Hans virke som komponist utspant seg i perioden 1941-1951. Dørumsgaard flyttet fra Norge til Paris i 1950 i et «selvpålagt eksil», i protest mot norske myndigheters behandling av Kirsten Flagstad. I Paris studerte han sang, og arbeidet som akkompagnør, plateprodusent og sanger. Dørumsgaard ble medlem i Norsk Komponistforening i 1943, men meldte seg ut av foreningen i 1953. Etter at han i 1968 bosatte seg i Marzio begynte han en omfattende samling av musikk. Det lydfestede materialet omfatter foruten noen sylinderopptak, ca. 40 000 78-plater, ca. 30 000 LP-plater, ca. 10 000 spolebånd og ca. 2 000 lydkassetter og CD-plater. Samlingen er enestående i sin profil (interpretasjonshistorie) og blant de største private samlingene i verden. Dørumsgaard var blant initiativtakerne til opprettelsen av Norsk Lydarkiv i Oslo i 1965 og tilbød sin musikksamling til den norske stat i 1982, uten å møte en positiv respons. I 1984 overdro Dørumsgaard sin samling til Stavanger kommune under forutsetning av at samlingen skulle forbli og videreutvikles i Italia til hans død og at Stavanger opprettet forskningsstiftelsen Norsk Lydinstitutt Stavanger som skulle overta samlingen ved hans bortgang. Han begynte arbeidet med gjendiktninger i 1949, og utga i 1951 Blomster fra de keiserlige haver : Kinesisk lyrikk i norsk gjendiktning. Arbeidet ble avsluttet i 1985, med det tyvende bindet. I 1970 utga han essayet Om å gjendikte kinesisk poesi. Gjendiktningene har i noen grad vært karakterisert som ordrik og siselerende, men det er ingen tvil om innsiktsfullheten og kunnskapene.

Fredrikstad–Sarpsborg-derbyene

Fredrikstad–Sarpsborg-derbyene er fotballkamper mellom Fredrikstad FK og de fremste motstanderne fra nabobyen Sarpsborg. Kampene regnes som Norges største fotballderby, og er av Arne Scheie karakterisert som alle lokalkampers mor. Bakgrunnen for den voldsomme rivaliseringen er at avstanden mellom hjemmebanene er bare 15 km, med et sammenhengende byområde mellom. Dessuten ble Sarpsborg etter 553 år som elveby ved Sarpsfossen flyttet til Glommas utløp i 1567 av den danske Kong Frederik II, og døpt om fra Ny Sarpsborg til Fredrikstad i 1569. Mange av innbyggerne nektet å adlyde danskenes tvangsflytting, og fikk etter 272 års kamp mot Fredrikstad og sentralmyndigheter på ny bystatus til området hvor Sarpsborg opprinnelig hadde ligget. Der hvor Borg hadde ligget var det ingen by i tiden fra 1567 til år 1839, da Sarpsborg ble grunnlagt som kjøpstad. Da begge byene hadde bystatus ble fotballen fra 1903 hovedarena for rivaliseringen mellom de aristokratiske monarkistene i Fredrikstad og rebellene i mer fabrikkdominerte Sarpsborg. De første 25 årene dominerte Sarpsborg, men Fredrikstad koblet grepet i 50 år da toppfotballen i Sarpsborg i 1928 ble splittet mellom funksjonærklubben Sarpsborg FK og arbeiderklubben IL Sparta. De siste 30 årene har Sarpsborg-klubbene vunnet flest derbyer, og etter at Sarpsborg FK og IL Sparta samlet seg i Sarpsborg 08 har hegemoniet flyttet seg tilbake til i Sarpsborg. En rekke kontroversielle episoder har bidratt til å øke derbyets rivalisering, dog uten personskader og voldelige hendelser av typen byderbyer sydover i Europa forbindes med. I landsdekkende mesterskap har Fredrikstad elleve cuptitler, mens Sarpsborg-klubbene har ti. Fredrikstad har vunnet 70 derbykamper, mens Sarpsborg har 54 seire. 23 kamper har endt uavgjort. Fredrikstad–Sarpsborg-derbyene kan ses på som Norges svar på Liverpool-Manchester-derbyene, som er Storbritannias største derby. Begge derbyene er mellom klubber fra to nærliggende industribyer, en kystby og en by litt inn i landet, med hver sin havn i konkurranse om arbeidsplasser og velstand. Kamper Kamper etter epoke FredrikstadUavgjortSarpsborgKostbar avvisning (1903-1927)11421Splittelse og krig (1928-1944)1416Etterkrigstiden (1945-1973) 28 14 10Lavere divisjoner (1974-2008)1417Moderne tid (2009-)3310Totalt 70 23 54

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to