Falne postfolk. Andre verdenskrig. Petersen, Asbjørn. Reservepostekspeditør Trondheim.

Created with Sketch.

Asbjørn Krag

Asbjørn Krag er en fiktiv privatdetektiv og hovedperson i flere av Stein Rivertons kriminalfortellinger. Krag er i de fleste fortellingene en tidligere politimann, nå privatdetektiv. Han beskrives som middelaldrende, skallet, med mustasje og lorgnett. I noen fortellinger er han imidlertid fortsatt ansatt i politiet, og har et noe annerledes utseende. Dette skyldes at disse fortellingene opprinnelig var Knut Gribb-noveller, publisert i magasinet Lys og Skygge 1908–09 under psevdonymet Kristian F. Biller. Krag-figuren er i noen romaner navnløs. I disse fortellingene understrekes hans psykologiske evner og «demoniske» virkning på de mistenkte. Asbjørn Krag ble introdusert i fortellingen Mordet i D… Gade 63 i 1904, og antas å være bygget på den virkelige politimannen Mikal Rønning. Krag døde (ifølge Sven Elvestad) i 1928. Spillefilmer År Tittel Nasjonalitet Filmselskap Regissør Manusforfatter Litterært forelegg Skuespiller som portretterte Asbjørn Krag1917Den mystiske selskapsdame DanmarkNordisk Films Kompagni A/SAugust BlomCarl Th. DreyerFortellingen Den tabte Søn i Lys & Skygge, nr. 13, 1909Peter Nielsen1922 TysklandLucifer-Film Co GmbH James BauerArmin PetersenRomanen Den sorte stjerne, utgitt i 19081926 TysklandSokal-Film GmbHAlwin Neuß Márton GarasAlwin NeußRomanen De tre, som kom, utgitt i 1913Karl Platen1936Morderen uten ansikt NorgeA/S Merkur Produksjon Leif SindingLeif SindingRomanen Morderen uten ansigt, utgitt i 1913Bias Bernhoft

Asbjørn Herteig

Asbjørn Herteig rundt 1968. Asbjørn Edmund Herteig (født 15. desember 1919 i HadselSiri Myrvoll, Ingvild Øye, Tryggve Fett, Ann Christenson, Kim Lingjærde, Kjell Moberg, Johan Frederik Kroepelin: Nekrologer. Asbjørn Herteig, Aftenposten, 10. oktober 2006, s. 15., død 2. oktober 2006 i Bergen) var en norsk arkeolog. Han var førstekonservator ved Bryggens Museum og tilknyttet Universitetet i Bergen. Herteig avla i 1941 examen artium som privatist ved Eids kommunale gymnas.«Han skapte Bergens merkevare», Bergens Tidende, 9. oktober 2006, s. 5. Han ble deretter student og deltok allerede i sitt første studieår som assistent ved utgravninger på Steigen i Nordland. Herteig avla i 1952 magistergraden i arkeologi ved Universitetet i Oslo med avhandlingen Bidrag til jernalderens busetningshistorie på Toten. Som arkeolog arbeidet Herteig med utgravninger av kaupangene på Veøya og Borgund i Møre og Romsdal. Herteigs største innsats ble til gjennom de arkeologiske utgravningene på Bryggen i Bergen etter brannen i 1955. Han var leder for de arkeologiske utgravningene og undersøkelsene. Gjennom dette arbeidet ble Herteig en pioner innen i norsk middelalderarkeologi. «Et stort livsverk er endt», Bergens Tidende, 3. oktober 2006, s. 4. Han ledet an i den internasjonale etableringen av havnefrontarkeologi som forskningsfelt. Herteig var grunnlegger av Bryggens Museum, der funn fra utgravningene ble utstilt. Han var engasjert i bevaringen av den gjenværende gamle bygningsmassen på Bryggen i Bergen. Herteig var sentral i etableringen av Bryggens Venner og Stiftelsen Bryggen. Begge organisasjonene ble opprettet 27. november 1962. Fram til 1999 var Herteig leder for Stiftelsen Bryggen. Fra 1960 og til sin død bodde han på lyststedet Christinegård i Sandviken.

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to