Portrett av en tysk soldat og og to menn i sivil, Halden 9. desember 1941. Bestillers navn: "Müller, Larsen og en tysker".

Created with Sketch.

Nella Larsen

Nellallitea «Nella» Larsen (født Nellie Walker 13. april 1891 i Chicago, Illinois, død 30. mars 1964 i Brooklyn) var en amerikansk forfatter. Hun regnes som en av de fremste forfatterne i den kulturelle bevegelsen som kalles Harlemrenessansen. Ved siden av å arbeide som sykepleier og bibliotekar utga hun de to romanene Quicksand (1928) og Passing (1929) samt noen få noveller. Til tross for at hun ikke hadde noen omfattende litterær produksjon, fikk hun anerkjennelse for sin forfattervirksomhet i samtiden. Mot slutten av 1900-tallet ble Nella Larsens verker på ny trukket frem i lyset, spesielt fordi de berører spørsmål som gjelder etnisitet og seksuell identitet. En rekke akademikere har analysert Larsens litteratur, som i dag hylles som arbeidene til en forfatter som ikke bare var «Harlem Renaissances fremste romanforfatter», men også «en fremtredende skikkelse innen den amerikanske modernistiske bevegelsen».Bone, Martyn (2011), «Nella Larsen» i The Encyclopedia of Twentieth-Century Fiction, Wiley-Blackwell, s. 658-659. Biografi Bakgrunn og oppvekst Da hun ble født i Chicago i 1891 fikk hun navnet Nellallitea – «Nellie» – Walker. Hun vokste opp i et fattig strøk av byen som kaltes the Levee. Hennes far Peter Walker var trolig en afrikansk-karibisk immigrant fra Dansk Vestindia, og moren Marie Walker var en dansk immigrant som het Hansen før hun giftet seg. Moren arbeidet som syerske og hushjelp.Pinckney, Darryl, "Shadows" (anmeldelse av In Search of Nella Larsen: A Biography of the Color Line, av George Hutchinson), Nation 283, no. 3 (17. juli 2006), s. 26-28. Faren var sannsynligvis sønn av enten Henry Walker eller George Walker – to hvite menn fra Albany, New York som etablerte seg i Dansk Vestindia rundt 1840 – og en kvinne av afrikansk herkomst.Hutchinson, George (2006), In Search of Nella Larsen: A Biography of the Color Line, Harvard University Press, s. 19-20. I det særegne samfunnet som dannet seg i Dansk Vestindia skal det ha vært mer flytende grenser mellom folk av ulik etnisk bakgrunn, og det er mulig at Peter Walker aldri definerte seg selv som tilhørende befolkningsgruppen som på den tiden ble kalt «negro.» Uansett forsvant Peter Walker tidlig ut av Nellas og morens liv, og Nella selv sa senere at han var død da hun var ganske liten. På den tiden var det fullt av immigranter i Chicago, men den store tilstrømmingen av tidligere slaver fra Sørstatene hadde ennå ikke begynt. I 1890 utgjorde afrikansk-amerikanere kun 1,3 % av Chicagos befolkning, og i 1910 var fortsatt kun 2 % av byens innbyggere av afrikansk avstamning.Hutchinson (2006), s. 15-16.

Oluf Müller

Oluf Christian Müller (født 19. oktober 1876 i Sunndal, død 7. januar 1938 i Kristiansund) var en norsk forretningsmann og politiker. Han var stortingsmann for kjøpstaden Kristiansund 1919–1921 og for alle kjøpstedene i Møre fylke (Kristiansund, Ålesund og Molde) 1922–1924. Han var også formann i hovedstyret i Frisinnede Venstre 1922–1924. Han hadde flere offentlige verv i hjembyen, ved siden av at han fra 1900 til sin død i 1938 var disponent i Aktiesmørfabriken Goma (Goma Fabrikker), som først produserte margarin, senere også vaskemidler og stålull. Fabrikken ble en viktig arbeidsgiver i distriktet. Familie og yrke Han vokste opp i Sunndal og Børsa som sønn av sogneprest Christian Høy Müller og hustru Mathea Herlofine Herlofsen. Faren var tidligere gift med en søster av salmedikter Magnus Brostrup Landstad. Faren var en landskjent vekkelsespredikant, inspirert av Gisle Johnson, og venn av den senere biskop Nils Jacob Laache. Da faren døde i 1882, tok moren med seg familien til sin hjemby Kristiansund. Oluf gikk middelskolen der. Deretter reiste han til Kristiania, England og Tyskland for å gå i handelslære. left|Aktiesmørfabriken Goma, ca. 1900. I 1896 ble Oluf Müller handelsfullmektig i familiebedriften Oluf Herlofsens Sønner, som solgte mat, klær og jernvarer. Olufs halvbror Brostrup Müller drev bedriften i noen år før den ble overlatt til Oluf og Brostrups fettere, Emil og Hans Rode Herlofsen. I 1900 var familiebedriften blant innskyterne i Aktiesmørfabriken Goma på Gomalandet, hvor Oluf Müller ble disponent, 25 år gammel. Fabrikken produserte i begynnelsen bare margarin. Fabrikken økte margarinproduksjonen fra rundt 350 000 kg i 1903 til nesten 800 000 kg i 1930. Nye lovbestemmelser forbød margarinfabrikker å ha «smør» i navnet, så i 1932 skiftet den navn til Goma Fabrikker. Samtidig forberedte fabrikken en utvidelse av produksjonen til såpe- og vaskeartikler, som skulle bli den viktigste inntektskilden de neste tiårene. Til såpeproduksjonen kunne fabrikken nyttiggjøre restråstoff fra margarinproduksjonen, og den kunne igangsettes uten store ekstrakostnader. Vanskelige konkurranseforhold mellom margarinprodusentene ble utslagsgivende.

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to