Tømmerhytte foran Nationaltheatret.

Nationaltheatret, tømmerhytte, geit på torvtak, mennesker

Created with Sketch.

Brev fra en ukjent (novelle)

Stefan Zweig Brev fra en ukjent (Der Brief einer Unbekannten) er en novelle av den østerrikske forfatteren Stefan Zweig, publisert i 1922. Innhold Fortellingen skildrer en forfatter som vender hjem til Wien efter en ferie. Blant de siste dagers post befinner det seg en konvolutt uten returadresse. Den inneholder et brev fra en ukjent kvinne som skildrer hvorledes hennes ugjengjeldte kjærlighet til forfatteren har preget livet hennes. Hun hadde forelsket seg i ham allerede som trettenåring, da de bodde i samme bygård. Selv da hun flyttet til Innsbruck sammen med sin mor, glemte hun ham ikke, og da hun som attenåring flyttet tilbake til hovedstaden, begynte hun å oppsøke gården for å se til ham. En dag henvender han seg til henne, og enda han ikke kan huske henne, synes han å fatte interesse for piken, som han inviterer til middag. Senere drar de hjem til ham og tilbringer natten sammen, hva som gjentar seg to ganger før forfatteren setter ut på reisefot igjen. Efter hjemkomsten forsøker han ikke å gjenoppta kontakten; imidlertid har deres samkvem ført til at de har en felles sønn, som hun i årenes løp har oppdratt som alenemor. For å kunne finansiere tilværelsen, har hun opptrådt som konkubine for menn i Wiens øvre sosiale lag. Noen år senere treffer hun igjen på sin tidligere elsker i en nattklubb. Han har hørt tale om de tjenestene hun yter, og ber om å få tilbringe natten med henne. I håp om at han vil kjenne henne igjen, går hun med på det, men neste morgen forlater hun leiligheten hans desillusjonert, siden han ikke har gitt noen tegn til gjenkjennelse. Da barnet hennes dør av influensa, skriver hun brevet forfatteren nå leser. Mot slutten antyder hun at hun selv kan være smittet av sykdommen som tok livet av barnet deres. Forfatteren blir overveldet over innholdet i brevet og forsøker å rekonstruere de forskjellige møtene med kvinnen, men har bare fragmenterte minner om dem – «som i en drøm.» Utgivelser

Teater

Den storslagne salongen til Svenska teatern i Stockholm, tegnet ved innvielseforestillingen i 1875. Berliner Kinderoper: «Zirkus Liliput» Teater, (fra fransk théâtre via gresk theatron, θέατρον, «skueplass» eller theasthai, θεάομαι, «se (på)»)Bokmålsordboka: «Teater»: «...gj fr, ty. opph fra gr, av theasthai 'se (på)') hus el. utendørsanlegg med tilskuerplasser og scene som er bygd for framføring av skuespill, opera e l...» eller drama eller skuespill, er en form for scenekunst hvor hensikten er å framstille eller fortelle en historie, ide eller følelser for et publikum. Et teaterstykke kan bestå av monolog (enetale) eller dialog (samtale). Et mangfold av dramatiske virkemidler kan bidra til en teaterforestilling, blant annet stemmebruk, gestikulering, sang, musikk og dans, men ikke nødvendigvis samtidig. Teater kan samvirke med et antall andre visuelle elementer, slikt som scenografi, lyssetting, scenekulisser, kostymer, sminke, lyd, spesialeffekter og rekvisita for å fremme dramaturgien. Hva som framstilles er som regel innøvd og fastlagt ved hjelp av et ferdig skrevet teatermanuskript, men skuespillere kan også improvisere en forestilling uten fastlagt manus. De bruker da sin erfaring og dyktighet som skuespillere. Selve bygningen eller scenen hvor framføringen av teater skjer eller hvor det holdes en forestilling, kalles også for et teater eller et teaterhus. «Å gå i teateret» henviser til stedet hvor en teaterforstilling blir holdt. Teaterstykket spilles vanligvis på en scene som er en avgrenset plass eller område godt synlig for publikum. Fram til 1500-tallet var en arenalignende scene det vanligste, men senere ble titteskapteateret mest vanlig. I moderne tid kan scenen utformes på ulikt vis og samtidig integrere publikum. Framføring av teater forsøker tradisjonelt å skape en illusjon eller følelse av virkelighet for publikum, selv om man er medvitende at det er på liksom eller et kun spill. Publikum gjør bevisst unntak fra virkelighetsoppfatningen og aksepterer at eksempelvis at skuespillerne snakker høyere enn normalt, at de er sminket, og at sceneriet gjør raske endringer i tid og rom. Det gjelder også den fjerde veggen, det vil si den veggen som mangler i teaterrommets virkelighet og som publikum kan se gjennom. Moderne vestlig teater er i stor grad avledet og utviklet fra antikkens greske teater som dets tekniske terminologi er lånt fra, klassifisering i sjangrer, og mange av temaene, faste karakterer, og handlingsmønstre og intriger. Teaterforskeren Patrice Pavis definerer det teatralske, teaterspråket, sceneskriving, og teaterets særegenheter som felles uttrykk som skiller teateret fra andre former for utøvende kunst, litteratur og kunst generelt. Pavis, Patrice (1998), s. 345. Ved å støtte seg på semiotikken til Charles Sanders Peirce, har Pavis gått videre med å forslå at «the specificity of theatrical signs may lie in their ability to use the three possible functions of signs: as icon (mimetically), as index (in the situation of enunciation), or as symbol (as a semiological system in the fictional mode). In effect, theatre makes the sources of the words visual and concrete: it indicates and incarnates a fictional world by means of signs, such that by the end of the process of signification and symbolization the spectator has reconstructed a theoretical and aesthetic model that accounts for the dramatic universe.» Historie Teaterets begynnelse i oldtiden

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to