Den danske arkitekten C.F.F. Stanley sto for tegningene, som ga skolen en monumental fasade i klassisistisk stil mot Dronningens gate, og et halvsirkelformet auditorium.

STATSMAKTENES FØRSTE BYGNING
Hovedstaden av 1814 hadde ingen regjeringsbygning, parlamentsbygning eller høyesterettsbygning. Da det ekstraordinære stortinget skulle samles høsten 1814 for å utarbeide en ny konstitusjon tilpasset en union med Sverige, fant man at Katedralskolen var det best egnede lokalet i Christiania. Sammen med naboeiendommen Generalitetsgården, på hjørnet av Dronningens gate og Prinsens gate, utgjorde dette regjeringskontorene etter 1814. Eiendommene ble etter hvert slått sammen til én adresse, og ble kalt Departementsgården.

De påfølgende storting ble holdt i skolens lokaler. Auditoriet var møtesal. Fra 1822 brukte Lagtinget skolens bibliotek, vegg i vegg med auditoriet, som møtesal. Salene fikk samtidig et galleri for publikum. Fra 1854 ble plenumsmøtene flyttet til universitetets nye festlokale. Stortinget fortsatte å bruke bygningen til Odelstingsmøter og Lagtingsmøter inntil stortingsbygningen ble innviet i 1866. Under stortingssesjonene måtte Katedralskolen flytte ut. Stortinget flyttet inn med sine saker og ting, og etter sesjonens avslutning ble auditoriet igjen innredet for skolen. Den stadige flyttingen og ommøbleringen var upraktisk. I 1823 overtok staten bygningen, og Katedralskolen flyttet ut for godt. Værelsene som ikke ble benyttet av Stortinget, ble brukt som departementslokaler.

Høyesterett møttes fra 1814 i samme sal som Lagtinget brukte, skolens bibliotek. I 1821 flyttet Høyesterett til det gamle rådhuset, Nedre Slottsgate 1. Fra 1846 leide man Dronningens gate 18 B. Utleieren, enkefru Bølling, bygde om huset for å imøtekomme leietakers behov. Denne bygningen ble dermed den første formålsbygningen for en av statsmaktene – bygget av en privatperson.

I 1914, da nasjonen feiret hundre år som selvstendig stat, ble Departmentsgården revet for å gi plass til det nye hovedpostkontoret. Den tidligere Stortingssalen og Lagtingsalen ble tatt vare på av Norsk folkemuseum, og gjenoppført som utstilling der. Generalitetsgården ble også flyttet til museet.